Omkamp om ekteskapsloven?

 Omkamp om den nye ekteskapsloven?

Brosjyre

1. Norge har forlatt den historiske

forståelsen av ekteskapet. Ekteskapet

blitt definert ut fra: a) kjønn, b) antall c) alder

og d) slektsnærhet. Ektepar må altså være mann

og kvinne, kun to, minst 18 år og ikke i nær slekt.

Stortinget har nå fjernet den eneste delen av

definisjonen som er universelt anerkjent:

kjønnsbestemmelsen. Ekteskapet er ikke lenger

en forening av én mann og én kvinne.

2. Begrepet “foreldre” er blitt?? radikalt

omdefi nert. Uten bred og faglig debatt?? har man

forlatt?? prinsippet om biologisk foreldreskap og

vedtatt?? norgeshistoriens mest radikale familiereform.

Norske lover sier nå at en mor og hennes

kvinnelige partner er iden?? ske med mor og far.

3. Statens nye ekteskapslov bryter med

intensjonen i FNs Barnekonvensjon, nemlig

at alle barn har en naturgitt rett til  å kjenne sine

biologiske foreldre og å vokse opp med dem.

Det er ?? l barns beste. På tross av at Barnekonvensjonen

står over norsk lov, har Stortinget vedtatt  at

voksnes krav og ønsker skal veie tyngre enn barns

rett til en mor og far.

4. For en del norske barn blir nå arv, blodsbånd

og slektstilhørighet defi nert som

uvesentlig. Stortinget har vedtatt at far uten

problem kan byttes ut med en ”medmor”. Far

og hele hans slekt blir indirekte defi nert som

overfl ødig og uten betydning i et barns liv.

5. Staten vil gjøre mange barn farløse. Helsevesenet

blir nå pålagt å tilby assistert befruktning

til kvinnelige par. Disse barna vil bli diskriminert i

forhold ti l alle andre barn, siden staten fratar dem

retten til å kjenne og vokse opp med sin far.

6. I barnehager, skoler og media vil alle

norske barn lære at mamma-mamma og pappapappa

er nøyaktig det samme som mor og far:

like naturlig, normalt og bra. Lærere som er uenige

i denne ideologien, kan få alvorlige problemer.

Stortinget har forandret samfunnet

i sin grunnstruktur. Veien er lagt åpen

for nye og radikale omdefi neringer av

ekteskap, foreldreskap og barns

rettigheter.

1. Ekteskapsloven ble kjønnsnøytralisert.

2. Partnerskapsloven ble avskaff et.

3. Adopsjonsloven gir nå likekjønnede par rett

til å bli prøvd som adoptivforeldre til andres barn –

både utenlandske og norske.

4. Bioteknologiloven gir nå to kvinner i parforhold rett??

?? l assistert befruktning med støtte fra helsevesenet.

Også kvinnelige par i samboerskap har fått denne retten.

5. Barneloven ble endret. Barn født ved assistert

befruktning får automatisk mammas partner som

“medmor” i stedet for far. Medmor vil for all framtid

overta alle fars rettigheter og plikter i forhold til barnet.

Alle bånd til far er brutt , siden barn ikke får lov til å ha

både medmor og far. Barnet blir medmors livsarving.

Ved fylte 18 år kan barnet oppsøke statens donor-register og få vite fars navn. Men det er høyst

usikkert hvor mange fedre som ønsker kontakt med sine voksne donor-barn. Ifølge loven kan norske

menn bli ”donor-far” til seks barn. Far behøver for øvrig ikke å være norsk. Loven åpner nemlig for at

man også kan bli medmor ved assistert befruktning ved godkjent ins?? tusjon i utlandet.

• I 15 år har Partnerskapsloven gitt likekjønnede par nøyaktig de samme rettigheter og plikter som ektepar –

både juridisk og økonomisk. Det eneste unntaket har vært alt som angår barn og deres oppvekst. Nå er dette

unntaket fjernet. De nye lovene er derfor først og fremst en omfattende barnereform med ukjente følger.

I juni 2008 endret Storti nget fem lover

• Ønsker vi et samfunn der den biologiske relasjonen

mellom mor, far og barn ikke lenger skal ha noen

spesiell betydning? Skal den like gjerne kunne

ersta?? es av andre relasjoner og samlivsformer?

• Ønsker vi et samfunn der folk blir stemplet som

intolerante og diskriminerende fordi de mener at

barn har rett til mor og far, og at det er til barns

beste?

I en norsk meningsmåling utfført av analysebyrået Visendi

i april 2008 mente 53% at det er mer ideelt å vokse opp med

en mor og en far enn med to voksne av samme kjønn. 15%

var usikre, og 32% mente at det er like ideelt.

(Se fl ere detaljer på MorFarBarn.no.)

• Ønsker vi et samfunn der man bryter norsk lov hvis

man i ord og handling holder fast på at ekteskapet

per defi nisjon er for mann og kvinne? Må de som

mener dette forberede seg på fordømmelse, rettssaker

og yrkesforbud?

Hundretusener av nordmenn (inkludert de fl este innvandrere)

vil trolig aldri tilpasse seg den kjønnsnøytrale ekteskapsideologien.

Vil dette kunne få juridiske og arbeidsmessige

følger for dem?

• Ønsker vi et samfunn der unntakene skal diktere

normen? Er det til barns beste at likekjønnede parforhold,

som aldri kan få barn sammen, skal legge

premissene for hva som er barns rettigheter? Vil

staten noen gang ha moralsk rett til å velge bort far

på et barns vegne – før fødselen?

Ønsker vi et slikt samfunn?

Ifølge Statistisk Sentralbyrå fi nes det i Norge 1 700 partnerskap

med 240 barn. Det fi nnes 844 000 ekteskap, med flere

hundre tusen barn.

Vi må handle nå! Statens nye ekteskapslov fratar mange norske barn en grunnleggende

rettighet, nemlig å kjenne begge sine foreldre og å få

vokse opp med dem, så langt det er mulig. Det er dramatisk at

norsk lov nå lar voksnes krav og ønsker veie tyngre enn barns

legitime og naturgig e rettigheter. Man snakker om ”likestilling”

(dvs: av voksne), men overser at de nye lovene fører til det stikk

motsatte for barna. Eller mener man at barn blir likestilt ved at

staten gir dem en medmor som erstatning for far?

Både den uansvarlige saksbehandlingen, innholdet i de nye

lovene og alle de nega?? ve konsekvensene (se side 4) tilsier at det

er viktig å gjeninnføre ekteskapsloven og partnerskapsloven så

raskt som mulig. Deretter kan man foreta en ny og grundig

behandling av hele samlivslovgivningen. Dersom vi ikke bruker

valget i 2009 til å prøve å tilbakeføre lovene, betyr det at vi svikter:

• barns grunnleggende rettigheter • framtidas generasjoner og samfunn

• mors og fars betydning i et barns liv • mor-far-barn som samfunnets grunncelle

Du ut ordres herved til å være med på et historisk og nasjonalt initiati v:

Bli med på å forsvare ekteskapet mellom kvinne og mann, og dermed barns rett ti l mor og far!

Utgitt av Stiftelsen Ja til Mor, Far og Barn,

Postboks 8253, 4676 Kristiansand. E-post: post@morfarbarn.no. Tlf 99 23 23 54.

Ønsker du å støtte stiftelsens videre arbeid fram mot valget i 2009? Vi er takknemlige for små og store gaver til

konto 3000.22.70028.

www.MorFarBarn.no

1. Valgkampsak. Politikere fra alle par?? er utfordres

Ti l å la barns rettti l mor og far, samt gjeninnføring

av ekteskapsloven og partnerskapsloven, bli

viktige valgkampsaker i 2009.

Sakene henger nøye

sammen og er gjensidig

avhengige av hverandre.

2. Nå eller aldri!

Politikere og velgere må

bevisstgjøres på at vi lever i en historisk unntakstilstand

der det fortsatt er mulig å tilbakeføre lovene.

Deretter kan man gjennomføre en ny og ansvarlig

saksbehandling: a) off entlig utredning,

b) konsekvensanalyser og c) stortingsmelding. Hvis

dette ikke gjøres nå, vil det trolig gå mange år før

det kommer en ny anledning.

3. Folkelig engasjement. Foreldre, lærere,

helsepersonell og alle andre som innser betydningen

av denne saken, oppfordres til å engasjere

seg. Det kan skje i lokalmiljøet, i fagmiljøer, i kontakt

med politi??kere og i samfunnsdebatten. Bruk e-post

og telefon, skriv leserinnlegg, distribuer materiell,

osv. Nettstedene MorFarBarn.no

og BevarEkteskapet.no gir mye

informasjon og nyttig kunnskap.

4. Ryggen fri. I de fl este partier

er det stortingskandidater som

støyyer kampen for ekteskapet

og barns rettiggheter. De oppfordres til å klargjøre

sitt standpunkt i denne saken på parti??enes fylkesårsmøter

og landsmøter våren 2009. De vil da ha

ryggen fri til å stemme ifølge sin overbevisning.

5. Regjeringssamarbeid? Partier og politikere

som støtter denne strategien, behøver ikke å sitte

i regjering sammen. Det er nok at de står sammen

om saken i Stortinget. Det er ikke umulig å få til et

stortingsflertall etter valget.

Strategien fr am mot valget2009

Denne brosjyren kan bestilles for kr 1,- pr stk + porto. Last den også ned og send den videre til andre på e-post!

Politikere på glatt isen

1. UTFORDRENDE FOR ALLE BARN. Fordi grunnleggende

samlivsmessige rammer, roller og forventninger nå blir oppløst, får alle

norske barn og ungdommer en ny og krevende utfordring: ”Skal jeg

gidee meg med en mann eller med en dame?” Begge muligheter vil i

skole, media og ungdomskulturen bli presentert som åpne for alle. Hva

vil en slik ideologi føre til av forvirring og usikkerhet i barns utvikling av

identitet, seksualitet og selvbilde?

2. DYPE KONFLIKTER. På mange samfunnsarenaer kan den

nye defi nisjonen av ekteskap og barns rettigheter føre til konfl ikter,

utstøtelse og tap av samvittighetsfrihet. Hundretusener av nordmenn,

vil aldri akseptere at det er til barns beste å erstatte

far med en kvinne,

og at barn fratas retten til å kjenne sin far. Svært mange vil også oppleve

at det strider mot deres dypeste overbevisning å skulle anerkjenne

enkjønnet samliv som ekteskap. Vil de bli møte med respekt for sin

overbevisning, eller med fordømmelse og sanksjoner?

3. SKOLE og BARNEHAGE. Gjennom lærebøker og undervisning

i skole og barnehage vil alle norske barn lære at to mammaer eller to

pappaer er like naturlig og normalt som mor og far. En mor kan uten

problem erstattes av en mann, og en far kan byttes ut med en kvinne.

På grunnlag av foreldrere?? en kommer mange mødre og fedre til å

reservere seg mot at barna deres blir undervist i denne type samlivsideologi.

Hva lærere kan gjøre, er uklart. Er de nødt til å mene at to

mødre eller to fedre som foreldre er naturlig, positivt og uproblematisk

for å få jobb i fram?? dens skole?

4. PRIVATE INSTITUSJONER kan få store problemer hvis

staten på sikt krever at de må ansette folk og undervise barn ut fra en

kjønnsnøytral ekteskapsforståelse. Dette vil stride mot verdigrunnlaget

som mange av institusjonene er bygd på. Vil de miste statsstøtten?

Sannsy nlige konsekvenser

1. BARNEKONVENSJONEN. FNs Barnekonvensjon pålegger

Staten å beskytte barns rettigheter. Politikerne har derimot ingen

plikt til å innfri alle krav fra ulike voksne pressgrupper. Mange norske

politikere svikter når de ikke legger til re?? e for at så mange barn som

mulig skal få vokse opp med sin mor og far. De ignorerer også artikkel

16 i FNs Menneskererettighetserklæring som forutsetter at ekteskap

inngås mellom mann og kvinne. Mange politikere kunne lære av

Frankrikes hovedbegrunnelse for å avvise kjønnsnøytrale ekteskapslover:

a) Barneperspek?? vet og

b)Føre-vàr-prinsippet.

2. SAKSBEHANDLINGEN. I alle større lovsaker er det

vanlig prosedyre med a) off entlig utredning, b)stortingsmelding

og c) konsekvensanalyser. I denne saken manglet alt

de?? e, enda lovendringene er norgeshistoriens mest radikale

familiereform. Det er tydelig at regjeringen hadde

bestemt seg for konklusjonen på forhånd. Lovprosessen

bestod derfor primært i å fi nne støtte for at

ekteskapet og barns rettigheter mått??e omdefineres,

ikke om det burde skje. Hvis de nye lovene blir

stående, vil de for all framtid mangle demokratisk

og moralsk legitimitet.

3. STATENS ANSVAR. Det naturlige foreldreskap

for ethvert barn er biologisk. Det kan ikke Stortinget

forandre på. Staten har imidlertid ansvar for at barn

som har mistet en eller begge foreldre, får all den

støtte og beskyttelse de trenger. Det gjelder både

barn av enslige mødre, steforeldre, fosterforeldre og

likekjønnede par. Men å frata norske barn sin far før

fødselen er ikke statens oppgave, og ikke til barnas

beste. Hvem spør barna om hva de ønsker? Familieforskning gjennom

50 år bekrefter at det under ellers like forhold er best for barn å vokse

opp med sin biologiske mor og far.

4. DISKRIMINERING? Verken menneskerettighetene eller andre

internasjonale konvensjoner støtte er påstanden om at det er diskriminerende

å defi nere ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne.

Til og med departementet innrømmer dette. Diskrimineringsretorikken

har derfor klart manipulerende trekk. Å skjelne mellom enkjønnet

og tokjønnet samliv er ikke diskriminering. Det er en en saklig og

velbegrunnet diff erensiering mellom to ulike samlivsformer. Utgangspunktet

og forutsetningene er grunnleggende forskjellig. Bare mann

og kvinne kan få barn sammen. Det er som i idrett : Fordi forutsetningene

er ulike, er det ingen som snakker om ”diskriminering” når menn

blir nektet å konkurrere mot kvinner. – Hvis noen blir diskriminert i

dette spørsmålet, må det vel være alle de barna som nå blir gjort farløse?

Stortinget har vedtatt at de ikke trenger noen far! Er ikke dette

statsautorisert barnediskriminering?

5. SELVMOTSIGELSER. ”Barn trenger mannlige rollemodeller” er

et mye brukt argument for å få fl ere mannlige lærere i skolen. Det er

sant. Menns og kvinners bidrag og betydning trenger imidlertid å bli

verdsatt på alle samfunnsarenaer – ikke bare i skole og yrkesliv, men

også i barns nærmeste relasjoner. Foreldre er nemlig mye mer enn

”omsorgspersoner”. De er et par, der kjønnsforskjellen mellom mann

og kvinne er vesentlig. Mor og far er rollemodeller. De utfyller

hverandre som mann og kvinne, og i samspill med hverandre

og med barnet gir de hvert sitt unike bidrag i utviklingen av

barnets identitet og personlighet. Likekjønnede par kan

være gode omsorgspersoner hver for seg, men som par er

deres likhet en grunnleggende svakhet i barnets oppvekst.

Å defi nere kjønnsforskjellene mellom mann og kvinne som

avgjørende i skole, barnehage og bedrifter, men ikke i familien,

er inkonsekvent og selvmotsigende. Dessuten er det en

grov nedvurdering av mors og fars betydning. Er det noe

sted kjønnskvotering hører hjemme, så er det i

samfunnets ekteskapslovgivning!

6. FORSKNINGEN. Det blir stadig påstått at barn

har det like bra hos to menn eller to kvinner som

hos mor og far. Sannheten er at vi vet lite om

dette. De fl este undersøkelsene er svært små og

beheftet med alvorlige metodiske svakheter.

Lengdestudier over fl ere år er få. Så å si alle

studier er dessuten gjennomført med barn av

mødre som har flykt et fra mannen sin. Barna

kjenner derfor sin far og er i en helt annen situasjon

enn barn født ved kunstig befruktning av lesbiske.

Om disse barna har vi minimalt med kunnskap. Assistert

befruktning for lesbiske er så nytt at det nesten ikke

finnes studier om barna deres. Det samme gjelder homofi l adopsjon.

(Se mer dokumentasjon på MorFarBarn.no.) På tross av alt dette

siterer både Barneombudet og departementet en doktorgradssstipendiat

som også er lesbisk aktivvist. Hun hevder at barn i like-kjønnede

familier er et ”gjennomforsket tema”. Dette er selvsagt ikke sant. Men

dessverre tror mange norske poli?? kere at homolobbyen har fortalt

dem sannheten. Resultatet er at Stortinget i hastverk og på et sviktende

grunnlag vedtok lover som vil få uante følger for norske barn og

for hele samfunnet. Dette er dypt beklagelig.

KONKLUSJON: Ettersom statens nye ekteskapslov ikke

tar hensyn til barns beste, må ekteskapet gjeninnføres

som et samliv mellom mann og kvinne. Deretter må

samfunnet ta seg god tid til å utrede samlivslovgivningen

i hele sin bredde.

Ja til

mor, far og barn

1. Norge har forlatt den historiske

forståelsen av ekteskapet. Hittil er ekteskapet

blitt definert ut fra: a) kjønn, b) antall c) alder

og d) slektsnærhet. Ektepar må altså være mann

og kvinne, kun to, minst 18 år og ikke i nær slekt.

Stortinget har nå fjernet den eneste delen av

definisjonen som er universelt anerkjent:

kjønnsbestemmelsen. Ekteskapet er ikke lenger

en forening av én mann og én kvinne.

2. Begrepet “foreldre” er blitt radikalt

omdefinert. Uten bred og faglig debatt har man

forlatt prinsippet om biologisk foreldreskap og

vedtatt norgeshistoriens mest radikale familiereform.

Norske lover sier nå at en mor og hennes

kvinnelige partner er identittske med mor og far.

3. Statens nye ekteskapslov bryter med

intensjonen i FNs Barnekonvensjon, nemlig

at alle barn har en naturgitt rett til å kjenne sine

biologiske foreldre og å vokse opp med dem.

Det er til barns beste. På tross av at Barnekonvensjonen

står over norsk lov, har Stortinget vedtatt at

voksnes krav og ønsker skal veie tyngre enn barns

rett til mor og far.

4. For en del norske barn blir nå arv, blodsbånd

og slektstilhørighet defi nert som

uvesentlig. Stortinget har vedtatt at far uten

problem kan byttes ut med en ”medmor”. Far

og hele hans slekt blir indirekte defi nert som

overfl ødig og uten betydning i et barns liv.

5. Staten vil gjøre mange barn farløse. Helsevesenet

blir nå pålagt å ti lby assistert befruktning

til kvinnelige par. Disse barna vil bli diskriminert i

forhold til alle andre barn, siden staten fratar dem

retten til å kjenne og vokse opp med sin far.

6. I barnehager, skoler og media vil alle

norske barn lære at mamma-mamma og pappapappa

er nøyaktig det samme som mor og far:

like naturlig, normalt og bra. Lærere som er uenige

i denne ideologien, kan få alvorlige problemer.

Stortinget har forandret samfunnet

i sin grunnstruktur. Veien er lagt åpen

for nye og radikale omdefi neringer av

ekteskap, foreldreskap og barns

rettigheter.

1. Ekteskapsloven ble kjønnsnøytralisert.

2. Partnerskapsloven ble avskaff et.

3. Adopsjonsloven gir nå likekjønnede par rett

ti l å bli prøvd som adoptivforeldre til andres barn –

både utenlandske og norske.

4. Bioteknologiloven gir nå to kvinner i parforhold rett

til assistert befruktning med støtte fra helsevesenet.

Også kvinnelige par i samboerskap har få?? denne retten.

5. Barneloven ble endret. Barn født ved assistert

befruktning får automa?? sk mammas partner som

“medmor” i stedet for far. Medmor vil for all framtid

overta alle fars rettigheter og plikter i forhold til barnet.

Alle bånd til far er brutt , siden barn ikke får lov til å ha

både medmor og far. Barnet blir medmors livsarving.

Ved fylte 18 år kan barnet oppsøke statens donor-register og få vite fars navn. Men det er høyst

usikkert hvor mange fedre som ønsker kontakt med sine voksne donor-barn. Ifølge loven kan norske

menn bli ”donor-far” til seks barn. Far behøver for øvrig ikke å være norsk. Loven åpner nemlig for at

man også kan bli medmor etter assistert befruktning ved godkjent institusjon i utlandet.

• I 15 år har Partnerskapsloven gitt likekjønnede par nøyaktig de samme rettigheter og plikter som ektepar –

både juridisk og økonomisk. Det eneste unntaket har vært alt som angår barn og deres oppvekst. Nå er dette

unntaket fjernet. De nye lovene er derfor først og fremst en omfattende barnereform med ukjente følger.

Hva har Stortinget egentlig vedtatt ?

I juni 2008 endret Storti nget fem lover

• Ønsker vi et samfunn der den biologiske relasjonen

mellom mor, far og barn ikke lenger skal ha noen

spesiell betydning? Skal den like gjerne kunne

erstattes av andre relasjoner og samlivsformer?

• Ønsker vi et samfunn der folk blir stemplet som

intolerante og diskriminerende fordi de mener at

barn har rett til mor og far, og at det er

til barns

beste?

I en norsk meningsmåling utført av analysebyrået Visendi

i april 2008 mente 53% at det er mer ideelt å vokse opp med

en mor og en far enn med to voksne av samme kjønn. 15%

var usikre, og 32% mente at det er like ideelt.

(Se fl ere detaljer på MorFarBarn.no.)

• Ønsker vi et samfunn der man bryter norsk lov hvis

man i ord og handling holder fast på at ekteskapet

per defi nisjon er for mann og kvinne? Må de som

mener dette forberede seg på fordømmelse, rettssaker

og yrkesforbud?

Hundretusener av nordmenn (inkludert de fl este innvandrere)

vil trolig aldri tilpasse seg den kjønnsnøytrale ekteskapsideologien.

Vil dette kunne få juridiske og arbeidsmessige

følger for dem?

• Ønsker vi et samfunn der unntakene skal diktere

normen? Er det til barns beste at likekjønnede parforhold,

som aldri kan få barn sammen, skal legge

premissene for hva som er barns retti gheter? Vil

staten noen gang ha moralsk ret til å velge bort far

på et barns vegne – før fødselen?

Ønsker vi et slikt samfunn?

Ifølge Statisisk Sentralbyrå fi nnes det i Norge 1 700 partnerskap

med 240 barn. Det fi nnes 844 000 ekteskap, med fl ere

hundre tusen barn.

Vi må handle nå! Statens nye ekteskapslov fratar mange norske barn en grunnleggende

rettighet, nemlig å kjenne begge sine foreldre og å få

vokse opp med dem, så langt det er mulig. Det er dramatisk at

norsk lov nå lar voksnes krav og ønsker veie tyngre enn barns

legitime og naturgitte rettigheter. Man snakker om ”likestilling”

(dvs: av voksne), men overser at de nye lovene fører til det stiikk

motsatte for barna. Eller mener man at barn blir likestilt ved at

staten gir dem en medmor som erstatning for far?

Både den uansvarlige saksbehandlingen, innholdet i de nye

lovene og alle de negative konsekvensene (se side 4) tilsier at det

er viktig å gjeninnføre ekteskapsloven og partnerskapsloven så

raskt som mulig. Deretter kan man foreta en ny og grundig

behandling av hele samlivslovgivningen. Dersom vi ikke bruker

valget i 2009 til å prøve å tilbakeføre lovene, betyr det at vi svikter:

• barns grunnleggende rettigheter • framtidas generasjoner og samfunn

• mors og fars betydning i et barns liv • mor-far-barn som samfunnets grunncelle

Du ut ordres herved til å være med på et historisk og nasjonalt initi ativ:

Bli med på å forsvare ekteskapet mellom kvinne og mann, og dermed barns rett til mor og far!

Utgitt av Stiftelsen Ja til Mor, Far og Barn,

Postboks 8253, 4676 Kristiansand. E-post: post@morfarbarn.no. Tlf 99 23 23 54.

Ønsker du å støtte stiftelsens videre arbeid fram mot valget i 2009? Vi er takknemlige for små og store gaver til

konto 3000.22.70028.

1. Valgkampsak. Politikere fra alle partier utfordres

ti l å la barns rett til mor og far, samt gjeninnføring

av ekteskapsloven og partnerskapsloven, bli

viktige valgkampsaker i 2009.

Sakene henger nøye

sammen og er gjensidig

avhengige av hverandre.

2. Nå eller aldri!

Politikere og velgere må

bevisstgjøres på at vi lever i en historisk unntakstilstand

der det fortsatter mulig å tilbakeføre lovene.

Deretter kan man gjennomføre en ny og ansvarlig

saksbehandling: a) off entlig utredning,

b)konsekvensanalyser og c) stortingsmelding. Hvis

dette ikke gjøres nå, vil det trolig gå mange ti år før

det kommer en ny anledning.

3. Folkelig engasjement. Foreldre, lærere,

helsepersonell og alle andre som innser betydningen

av denne saken, oppfordres til å engasjere

seg. Det kan skje i lokalmiljøet, i fagmiljøer, i kontakt

med politikere og i samfunnsdebatten. Bruk e-post

og telefon, skriv leserinnlegg, distribuer materiell,

osv. Nettstedene MorFarBarn.no

og BevarEkteskapet.no gir mye

informasjon og nyttig kunnskap.

4. Ryggen fri. I de fl este partgier

er det stortingskandidater som

støtter kampen for ekteskapet

og barns rettigheter. De oppfordres til å klargjøre

sine standpunkt i denne saken på partienes fylkesårsmøter

og landsmøter våren 2009. De vil da ha

ryggen fri til å stemme ifølge sin overbevisning.

5. Regjeringssamarbeid? Partier og politikere

som støtter denne strategien, behøver ikke å sitte

i regjering sammen. Det er nok at de står sammen

om saken i Storyinget. Det er ikke umulig å få til et

stortingsfl ertall etter valget.

Strategien fram mot valget 2009

Denne brosjyren kan bestilles for kr 1,- pr stk + porto. Last den også ned og send den videre til andre på e-post!

Politikere på glatt isen

1. UTFORDRENDE FOR ALLE BARN. Fordi grunnleggende

samlivsmessige rammer, roller og forventninger nå blir oppløst, får alle

norske barn og ungdommer en ny og krevende utfordring: ”Skal jeg

gifte meg med en mann eller med en dame?” Begge muligheter vil i

skole, media og ungdomskulturen bli presentert som åpne for alle. Hva

vil en slik ideologi føre til av forvirring og usikkerhet i barns utvikling av

identitet, seksualitet og selvbilde?

2. DYPE KONFLIKTER. På mange samfunnsarenaer kan den

nye defi nisjonen av ekteskap og barns rettigheter føre til konfl ikter,

utstøtelse og tap av samvittighetsfrihet. Hundretusener av nordmenn,

vil aldri akseptere at det er til barns beste å erstatte far med en kvinne,

og at barn fratas retten til å kjenne sin far. Svært mange vil også oppleve

at det strider mot deres dypeste overbevisning å skulle anerkjenne

enkjønnet samliv som ekteskap. Vil de bli møtt med respekt for sin

overbevisning, eller med fordømmelse og sanksjoner?

3. SKOLE og BARNEHAGE. Gjennom lærebøker og undervisning

i skole og barnehage vil alle norske barn lære at to mammaer eller to

pappaer er like naturlig og normalt som mor og far. En mor kan uten

problem erstattes av en mann, og en far kan byttes ut med en kvinne.

På grunnlag av foreldreretten kommer mange mødre og fedre til å

reservere seg mot at barna deres blir undervist i denne type samlivsideologi.

Hva lærere kan gjøre, er uklart. Er de nødt til å mene at to

mødre eller to fedre som foreldre er naturlig, positivt og uproblema?? sk

for å få jobb i framtidens skole?

4. PRIVATE INSTITUSJONER kan få store problemer hvis

staten på sikt krever at de må ansette folk og undervise barn ut fra en

kjønnsnøytral ekteskapsforståelse. Dette vil stride mot verdigrunnlaget

som mange av institusjonene er bygd på. Vil de miste statsstøtten?

Sannsy nlige konsekvenser

1. BARNEKONVENSJONEN. FNs Barnekonvensjon pålegger

Staten å beskytte barns rettigheter. Politikerne har derimot ingen

plikt til å innfri alle krav fra ulike voksne pressgrupper. Mange norske

politikere svikter når de ikke legger til rette for at så mange barn som

mulig skal få vokse opp med sin mor og far. De ignorerer også artikkel

16 i FNs Menneskererettighetserklæring som forutsetter at ekteskap

inngås mellom mann og kvinne. Mange politikere kunne lære av

Frankrikes hovedbegrunnelse for å avvise kjønnsnøytrale ekteskapslover:

a) Barneperspektivet og

b)Føre-vàr-prinsippet.

2. SAKSBEHANDLINGEN. I alle større lovsaker er det

vanlig prosedyre med a) off entlig utredning, b) stortingsmelding

og c) konsekvensanalyser. I denne saken manglet alt

dette, enda lovendringene er norgeshistoriens mest radikale

familiereform. Det er tydelig at regjeringen hadde

bestemt seg for konklusjonen på forhånd. Lovprosessen

bestod derfor primært i å fi nne støtte for at

ekteskapet og barns rettigheter måtte omdefi neres,

ikke om det burde skje. Hvis de nye lovene blir

stående, vil de for all framtid mangle demokrati??sk

og moralsk legimitet.

3. STATENS ANSVAR. Det naturlige foreldreskap

for ethvert barn er biologisk. Det kan ikke Stort nget

forandre på. Staten har imidlertid ansvar for at barn

som har mistet en eller begge foreldre, får all den

støtte og beskyttelse de trenger. Det gjelder både

barn av enslige mødre, steforeldre, fosterforeldre og

likekjønnede par. Men å frata norske barn sin far før

fødselen er ikke statens oppgave, og ikke till barnas

beste. Hvem spør barna om hva de ønsker? Familieforskning gjennom

50 år bekrefter at det under ellers like forhold er best for barn å vokse

opp med sin biologiske mor og far.

4. DISKRIMINERING? Verken menneskere?? ghetene eller andre

internasjonale konvensjoner støtter påstanden om at det er diskriminerende

å defi nere ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne.

Til og med departementet innrømmer dette. Diskrimineringsretorikken

har derfor klart manipulerende trekk. Å skjelne mellom enkjønnet

og tokjønnet samliv er ikke diskriminering. Det er en en saklig og

velbegrunnet diff erensiering mellom to ulike samlivsformer. Utgangspunktet

og forutsetningene er grunnleggende forskjellig. Bare mann

og kvinne kan få barn sammen. Det er som i idrett : Fordi forutsetningene

er ulike, er det ingen som snakker om ”diskriminering” når menn

blir nektet å konkurrere mot kvinner. – Hvis noen blir diskriminert i

dette spørsmålet, må det vel være alle de barna som nå blir gjort farløse?

Stortinget har vedtatt at de ikke trenger noen far! Er ikke dette

statsautorisert barnediskriminering?

5. SELVMOTSIGELSER. ”Barn trenger mannlige rollemodeller” er

et mye brukt argument for å få fl ere mannlige lærere i skolen. Det er

sant. Menns og kvinners bidrag og betydning trenger imidlertid å bli

verdsatt på alle samfunnsarenaer – ikke bare i skole og yrkesliv, men

også i barns nærmeste relasjoner. Foreldre er nemlig mye mer enn

”omsorgspersoner”. De er et par, der kjønnsforskjellen mellom mann

og kvinne er vesentlig. Mor og far er rollemodeller. De utfyller

hverandre som mann og kvinne, og i samspill med hverandre

og med barnet gir de hvert sitt unike bidrag i utviklingen av

barnets identitet og personlighet. Likekjønnede par kan

være gode omsorgspersoner hver for seg, men som par er

deres likhet en grunnleggende svakhet i barnets oppvekst.

Å defi nere kjønnsforskjellene mellom mann og kvinne som

avgjørende i skole, barnehage og bedrifter, men ikke i familien,

er inkonsekvent og selvmotsigende. Dessuten er det en

grov nedvurdering av mors og fars betydning. Er det noe

sted kjønnskvotering hører hjemme, så er det i

samfunnets ekteskapslovgivning!

6. FORSKNINGEN. Det blir stadig påstått at barn

har det like bra hos to menn eller to kvinner som

hos mor og far. Sannheten er at vi vet lite om

dette. De fl este undersøkelsene er svært små og

beheftet med alvorlige metodiske svakheter.

Lengdestudier over fl ere år er få. Så å si alle

studier er dessuten gjennomført med barn av

mødre som har flyttet fra mannen sin. Barna

kjenner derfor sin far og er i en helt annen situasjon

enn barn født ved kunstig befruktning av lesbiske.

Om disse barna har vi minimalt med kunnskap. Assistert

befruktning for lesbiske er så nytt at det hittil nesten ikke

finnes studier om barna deres. Det samme gjelder homofi l adopsjon.

(Se mer dokumentasjon på MorFarBarn.no.) På tross av alt dete

siterer både Barneombudet og departementet en doktorgradsstipendiat

som også er lesbisk aktivist. Hun hevder at barn i like-kjønnede

familier er et ”gjennomforsket tema”. Dette er selvsagt ikke sant. Men

dessverre tror mange norske politikere at homolobbyen har fortalt

dem sannheten. Resultatet er at Stortinget i hastverk og på et sviktende

grunnlag vedtok lover som vil få uante følger for norske barn og

for hele samfunnet. Dette er dypt beklagelig.

KONKLUSJON: Ettersom statens nye ekteskapslov ikke

tar hensyn til barns beste, må ekteskapet gjeninnføres

som et samliv mellom mann og kvinne. Deretter må

samfunnet ta seg god tid til å utrede samlivslovgivningen

i hele sin bredde.