Verdidebatt

Moderat islamist og ekstremistiske frihetskjempere

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg fant en tre år gammel artikkel på Minerva som er så viktig av flere grunner. To viktige poeng Paul Berman tar opp er at den svært populære muslimske "filosofen" Tariq Ramadan (ordet "filosof" fortjener han ikke å smykke seg med), ikke er moderat eller progressiv slik mange fremstiller ham. Ramadan sier voldelig motstand mot Israel er obligatorisk for "palestinerne", og han hyller også islamisten Qaradawi i flere av sine bøker. Dessuten kan det jo nevnes at Ramadans karriere ble startet med at han drev en kampanje i Genève 1993, for å få stanset en kommende oppsetting av Voltaires skuespill"Muhammed eller fanatisme". Ramadan lyktes.

I disse dager arbeider forresten Ramadan og Qaradawi tett sammen for å skrive en felles forfatning for muslimer i Europa, som skal sikre dem egne sharialover i sine egne parallellsamfunn rundt omkring i Europa. (Kilde: Tina Magaard i P1 Morgen (DR) 21.02.2006).

Et annet viktig poeng i artikkelen er alle de "Salman Rushdiene" (Islam-kritikerne, og Israel-vennene), som går rundt med flere sikkerhetsvakter, for sine ytringer i Europa. Og det er disse – ikke Ramadan – som blir stemplet som ekstremistene i mediene. Bakvendtland.

Som Berman skriver:

“DA JEG MØTTE AYAAN HIRSI ALI på en konferanse i Sverige i fjor, var hun beskyttet av ikke mindre enn fem livvakter. Selv i USA er hun beskyttet av livvakter. Men dette er ikke lenger uvanlig. Buruma nevner selv i Murder in Amsterdam at den hollandske sosialdemokraten Ahmed Aboutaleb må ha livvakter døgnet rundt. På den samme svenske konferansen møtte jeg den britiske skribenten med innvandrerbakgrunn som har blitt nødt til å ta psevdonymet Ibn Warraq, i frykt for at hans Bertrand Russel-inspirerte filosofiske overbevisninger ville peke ham ut som aktuell for snikmord. Tilfeldigvis deltok jeg på en annen konferanse i Italia noen dager tidligere, og der møtte jeg den veldig modige egyptisk-italienske journalisten Magdi Allam, som skriver bitende kritikk av den nye totalitære bølgen i Il Corriere della Sera, og oppdaget at også Allam reiste rundt med fem livvakter. Den italienske journalisten Fiamma Nierstein var omgitt av sine egne livvakter, på grunn av hennes velkjente sympati for Israel. Caroline Fourest, forfatteren av den viktigste omfattende kritikken av Ramadan, måtte søke politibeskyttelse en stund. Den franske filosofen Robert Redeker har måttet gå i dekning. Jeg aner ikke hvilke sikkerhetsforanstaltninger Flemming Rose, kulturredaktøren i den danske avisen Jyllandsposten, som trykket Muhammed-karikaturene, har måttet ta. Og van Gogh…”

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt