Verdidebatt

Husker du?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg har forsøkt å tenke tilbake på når jeg første gang hørte om homofili. Men jeg kommer ikke på når eller hvordan dette dukket opp i livet mitt for første gang.

På barneskolen ble homofili aldri nevnt. Om det ble det på ungdomsskolen husker jeg ikke, men jeg har en følelse av at jeg i den alderen hvertfall visste hva homofili var.

Hjemme var homofili heller aldri et tema. Verken på den ene eller den andre måten. Det ble aldri nevnt noe i forbindelse med det heller da jeg var liten. Ikke nevnte noen av de voksne homofili i forbindelse med at de kanskje kjente noen som var det. Og det ble heller aldri snakket om det med menn og kvinner og hva som var "normalt" og "unormalt". Det ble aldri fremmet noe syn verken for eller imot.

Så jeg tror at et eller annet sted på veien har jeg hørt om det. Men da i en svært nøytral setting. For dersom noen hadde nevnt det som noe negativt eller positivt, så tror jeg at jeg ville husket det. Det må ha kommet inn i min viten på samme måte som heterofili. Altså som en betegnelse på at to av samme kjønn som elsker hverandre heter homofili, og når mann og kvinne elsker hverandre så heter det heterofili. Men jeg vet jo ikke sikkert, for jeg kan ikke huske det.

Jeg har alltid synes at kjærlighet er vakkert. Og så langt tilbake jeg kan huske at jeg har sett folk har leiet på hverandre på gaten, så har det vært et vakkert syn. Uavhengig av om det har vært heterofile eller homofile. Hvorfor jeg aldri har reagert noe annerledes på to homofile enn et heterofilt par vet jeg ikke.

Men jeg undrer meg hvorfor folk har så forskjellig syn og holdninger på det med homofili. Hvorfor noen rett og slett "vemmes" over tanken på at to menn eller to kvinner kysser hverandre. Ikke alle er konsekvente her heller. Jeg har i litt tøysete og uhøytidelige diskusjoner med menn noen ganger dratt frem eksempel med to kvinner når de har kommet med utrykk som "æsj" og liknende om to menn. Og da får pipa plutselig en annen lyd. For to kvinner er noe mange av dem til og med har fantasert om. Men de har jo som oftest innrømmet at de egentlig ikke har noe imot homofile. De bare vemmes likevel når de tenker på dem....og da ofte at menn automatisk tenker på to menn.

Men nok om det :)

Jeg lurer på om noen av dere kan huske når og hvordan dere hørte om homofili første gangen? Eller de første gangene? Om lærere, foreldre, eller andre nære personer dere så opp til ga dere en farget versjon av homofili? Og om det dere "lærte" er noe dere fortsatt mener? Eller om dere har gjort dere opp en annen mening etter å ha hørt flere sider av det med homofili? Og hvor mye tror dere selv at det dere "lærte" i oppveksten om dette fortsatt henger igjen med tanke på å farge det synet dere har i dag?

Tror dere at det å finne ut at ens eget barn var homofilt ville ha endret synet deres på homofili i større eller mindre grad? Enten man nå mente at homofili var "greit" eller "ugreit".

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt