Guds sønn

Hans mor fikk besøk fra et himmelsk vesen som fortalte henne at hennes sønn ikke bare ville være et dødelig menneske men også guddommelig. Dette ble stadfestet med alle miraklene rundt hans fødsel. Da han var gutt viste han stor åndelig modenhet, og diskuterte de hellige skriftene med de skriftlærde.

Da han ble voksen dro han hjemmefra og forkynte sitt glade budskap i landsbyer og byer. Han sa at menneskene skulle ikke bekymre seg om trivielle ting så som hvilke klær de hadde, eller hva de spiste. De burde istedefor bekymre seg om sin udødelige sjel.

Han samlet rundt seg mange disipler som var forbløffet over hans lære og hans rene vesen. De ble overbevist om at han ikke var en vanlig mann men at han var guds sønn. Han utførte mange mirakler. Han helbredet syke, drev ut demoner og vekket døde.

Alle var ikke like venligsinnet mot han. Hans fiender fikk han stilt for romersk rett og han ble dømt til døden.

Etter sin død forlot han ikke sine disipler. Noen påstod at han hadde steget til himmelen. Andre påstod at de hadde sett ham og snakket med han og ble overbevist at han ikke var død men gjenoppstått.

Endel av tilhengerne misjonerte og spredde det glade budskapet om denne mannen. De fortalte om hva de hadde sett han sa og gjorde.

Etterhvert ble det skrevet bøker om han som ble spredd rundt i det romerske imperiet.

Jeg tviler på at du noengang har lest disse bøkene, du har sannsynligvis aldri heller hørt navnet på denne merkverdige mannen som ble kalt Guds sønn..

Denne mannen var en stor neophytagoreisk lærer og hellig mann som tilbad de romerske guder. Hans navn var Appolonius av Tyana og han levde samtidig som Jesus