Verdidebatt

Liberalisme - et utrivelig skjellsord.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Liberalisme er for mange et skjellsord. I USA bruker de konservative (republikanerne) "liberal" om de som anses for å befinne seg godt ute på vesntresiden. I Europa derimot, er det venstresiden som bruker "liberal" - om de som befinner seg på den ytterste høyre fløy.

Vårt Land sin redaksjon befinner seg i så måte på trygg europeisk grunn. I VL omtales gjerne Frp, og deler av Høyres politikk - som liberalistisk i nedsettende betydning. En kan kanskje gå ut fra at VL bygger dette på den tolkningen at liberalismen kun vektlegger indvidets rettigheter (seg selv og sitt) og ikke i sælrig grad bryr seg om andre - f.eks. i betydningen gode sosiale ordninger og en sterk stat som tar vare på individet osv.

Når Framskrittspartiet profilerer seg som et liberalistisk parti, så kan en anta at de selv vektlegger det som anses for å være den opprinnelige eller etter hvert mest aksepterte definisjonen av liberal: religiøs toleranse, ytringsfrihet, verdipluralisme, antipaternalisme, frie valg, maktfordeling, offentlig innsyn i statens anliggender, kontraktsfrihet, fri konkurranse og eiendomsrett. - Liberalister oppfatter ikke staten som et onde. Liberalister ønsker en sterk stat, men understreker samtidig at dens domene må være begrenset.

Et eksempel på liberalisme, som trolig ikke passer inn i den nedsettende betydningen, er at Frp er det første og foreløpig eneste partiet som har vedtatt lovfestet rett til eldreomsorg. Rett til aktiv dødshjelp kan for så vidt være et annet utslag av den samme ismen. Frp er riktignok ikke nådige mot trygdemisbrukere og urettmessige asylsøkere, men det er vanskelig å påstå med troverdighet at Frp er et usosialt parti, snarere tvert imot. Men tilnærmingen er nok gjerne noe annerleds enn det som er mest politisk akseptert. Det kan være helt greit.

Avslutningsvis vil jeg understreke at mitt anliggende ikke er Frp, men en etter min mening destruktiv og misforstått polarisering mellom partiene på borgerlig side. Forskjellene mellom partiene er ofte svært liten, men støynivået er dessto høyere.

Det er synd for alle som anser seg for å være verdikonservative og som ønsker regjeringsskifte i det kommende stortingsvalget - nettopp for å forsvare de verdiene vi har tro på og som vi gjerne vil bevare og styrke.

----------------------

For de som måtte være interessert, er det nedenfor gjengitt utdrag fra Wikipedia og Dagbladet om liberalismen.

Wikipedia:

Liberalisme (latin: liber; fri) er en politisk ideologi med opprinnelse i opplysningstiden. Den opprinnelige liberalismen la vekt på å begrense den politiske makten og fremheve individets rettigheter i samfunnet i en tid da konge- og statsmakten var praktisk talt allmektig.

I dag er det flere politiske retninger som kaller seg eller blir kalt liberalistiske, deriblant libertarianisme og sosialliberalisme. Dette spekteret av «underretninger» gjør at det er vanskelig å definere liberalismen veldig snevert. Det er dessuten slik at begrepet forstås forskjellig i forskjellige regioner og land. I De forente stater er eksempelvis liberalisme en betegnelse som brukes om venstredreide personer og grupperinger, mens det i Europa oftest brukes om de grupperinger på den politiske høyreside som ønsker stor grad av økonomisk og personlig frihet.

Liberalister vil ofte fremheve retten til avvik fra sosiale normer og politiske eller religiøse tradisjoner. Her står liberalismen i kontrast til konservatismen på den tradisjonelle høyresiden i vestlig politikk. Ettersom liberalismen også legger vekt på individet som drivkraft i et samfunn, står liberalistiske ideologier også i motsetning til totalitære og kollektivistiske ideologier som kommunisme og fascisme.

Dagbladet 25. okt. 2007

Av Lars Fr. H Svendsen

Det er notorisk vanskelig å definere «liberalisme», siden uttrykket er brukt til å betegne et stort mangfold av ideer, holdninger, praksiser og grupper i ulike samfunn. Alt dette har også fått svært ulike begrunnelser fra naturrett til utilitarisme til verdipluralisme. Det grunnleggende poenget er uansett at alle mennesker tilkjennes en ukrenkelig frihet, og at enhver som ønsker å begrense denne friheten, vil ha begrunnelsesbyrden. Sentrale elementer i liberalismen er: religiøs toleranse, ytringsfrihet, verdipluralisme, antipaternalisme, frie valg, maktfordeling, offentlig innsyn i statens anliggender, kontraktsfrihet, fri konkurranse og eiendomsrett.

Liberalister oppfatter ikke staten som et onde. Liberalister ønsker en sterk stat, men understreker samtidig at dens domene må være begrenset. En sterk stat er en forutsetning for et liberalt samfunn, for friheten som er liberalismens kjerne, og samtidig må staten være begrenset for ikke selv å bli en trussel mot den samme friheten. Et av de viktigste kapitlene i Adam Smiths «Wealth of Nations» viser hvordan den individuelle frihetens fremvekst er uløselig knyttet til statsdannelse og styrking av sentrale institusjoner. Smith sier eksplisitt at friheten bare kan eksistere der det finnes institusjoner som håndhever lover. Det må finnes grenser for friheten, for at friheten overhodet skal kunne bestå.

(Artikkelen er her forkortet)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt