I toleransens nye tid.

Ny tid for den oppvoksende generasjon.

Det er blitt trange kår for det kristne livssynet i fedelandet vårt. Å bruke kristen etikk som norm i dagens moderne og sekulære samfunn er ikke noen farbar vei for dagens moderne tenkning. Hvis en da skal legge til Bibelens verdier som grunnlaget til et kristent livsyn blir en stående igjen som representant for en minoritet i landet. Dette viser også igjen i samfunnets speilbilde hvor sannheten om hvor vi befinner oss belyses hver dag i media. Mer kriminalitet, narkotika og alkoholmisbruk og økende salg av nerveberoligende medisiner viser oss et samfunn hvor det tross materiell velstad er mange menneker som lider. Fra et land som satte den kristne arv og fundament i fremste rekke har vi nå kastet den kristne tro og arv vekk til fordel for et samfunn hvor alt sidestilles. Det som før var rett er blitt galt og det som var galt er blitt rett med loven i hånd.

Faktum i dag er dessverre slik at barn og unge ofte opplever sin egen hverdag som kaotisk. Aldri før har det vært en større kanonade av press mot dagens unge fra ulike hold. Mange foreldre er i villrede om hvilke verdier de skal levere til sine barn. Rotløshet ser ut til å bli en av vår tids største folkesykdommer. I et pluralistisk samfunn hvor verdiløsheten blir den framtredende faktor vil dette igjen få konsekvenser for den oppvoksende generasjon. Total verdinøytral holdning med respekt for alt og alle lar seg simpelheten ikke innføre i realiteten. Det er mer enn naiv strutsetenkning å tro at vi skal kunne levere en verdinøytral formidling med flotte ord og formuleringer som et grunnlag for våre barns oppvekst. Vi skal altså tilpasse oss vårt nye pluralistiske samfunn og vise gjensidig respekt og ha toleranse for hverandre samtidig som vi toner ned vår egen arv og tradisjon.

Debatten i dag knytter seg til forståelse av begrepet toleranse. Hvilken toleranse har sosiallistene når de nå parkerer den kristne tro på lik linje med andre religioner og livssyn. I grunnloven står det at den evangeliske lutherske religion er den norske stats religion. Er dette ikke gjeldende lenger? Det ser ikke ut som om dette er gjeldende lenger når en ser på det nye religionsfaget og den nye formåls paragrafen for grunnskolen.

Toleranse er fortsatt ikke det samme som å akseptere andres trossannheter på lik linje med kristen tro men å respektere andres trosstandpunkter samtidig som man tar vare på sin egen tro.

Ønsker vi en gråsone hvor ingen sannhet eksisterer eller vil vi barn skal få lære om det kristne grunnsynet og at vi har en kristen plattform i dette landet fortsatt? Kristen tro bør fortsatt være basisen for etikk og moral i samfunnet vårt. Dette vil på mange måter gi trygghet til et samfunn som glir inn i et håpløst tåkehav hvor vokabularet er blitt flottere enn noen gang tidligere, men innholdet er tomt.

Hvor er talsmennene for de Bibelens fundamentale grunnsannheter blitt av ? Har de falt i dyp søvn og lar seg ikke vekke lenger?