Et hjertesukk fra en katolikk når vi nå snart går inn i den stille uke.
Dette diktet er skrevet av Bodil Marie Raudsandmoen.
Via dolorosa
Fjernt fra templets gylne port,
fjernt fra ærens kongevei,
i et skittent, syndig smug,
Via dolorosa.
Under korset, spott og latter,
se din Konge, Sions datter!
Løs ditt rene, hvite lin,
trykk det ømt mot kinn og panne.
Se hans ansikt lyser frem,
og bak dette- tusen andre.
Alle, alle ligner hans
under smertens tornekrans.
Hør de slitte steinene roper
taust om alt som led og lider,
hvilken vei til alle tider
er så sorgbetynget, såret,
har så trette fottrinn båret?
Han må gå der barna lider,
derfor har han utvalgt deg,
å du smertens kongevei,
Via dolorosa.