Oversette katolikker uventet maktfaktor

Presidentkandidat François Fillion har sagt eksplisitt at han er troende katolikk. Det er svært uvanlig i det sekulære Frankrike. I år er tro blitt en faktor i valgkampen. I mai skal franskmennene velge den femte republikks neste president.

Fillon opplever sviktende oppslutning på målingene på grunn av flere skandaler. Han er nå ­under etterforskning for såkalte «falske ansettelser», ­etter å ha satt kona og andre familiemedlemmer på parlamentets lønningsliste, uten at de skal ha utført reelle arbeidsoppgaver. Han sliter i tillegg med avsløringer om dyre vennegaver.

– Det som kan redde ham i valget, er katolikkene, hvis de mobiliserer slik de gjorde i høyre-sidens primærvalg. For dem er han den beste kandidaten, sier Kjerstin Aukrust. Hun er førsteamanuensis i fransk litteratur og områdekunnskap ved Universitetet i Oslo.

Oppsving 

Under primærvalget før jul klarte François Filllon å mobilisere den konservative, katolske velgermassen, som lenge har følt seg oversett i det franske samfunnet. Dette var før han ble siktet for korrupsjon, og fremdeles ledet på meningsmålingene.

– De fikk et veldig oppsving i 2013 siden under debatten om en ny lovgivning for likekjønnet ekteskap og homofiles rett til å adoptere, sier Aukrust.

Loven ble vedtatt, og i oktober i fjor var det store demonstrasjoner i Paris mot det de konservative bevegelsene mente var «nye angrep på tradisjonelle familieverdier». Frankrike har en lang tradisjon på at folk tar til gatene når de er uenige om noe, og vanligvis er det arbeiderbevegelsen og venstresiden som står på barrikadene.

– Nå var det altså katolikkene, sier Frankrike-kjenneren. Navnet på denne bevegelsen er «La Manif Pour Tous» – manif er kortform for manifestasjon. Altså: En demonstrasjon for alle. Navnet henviser også til loven det protesteres mot: Den omtales ofte som «Le mariage pour tous» (ekteskap for alle).

Også Fillon støttet motstanden mot lovforslaget til daværende justisminister Christiane Taubira, og har uttalt at dersom han blir valgt, vil han ikke trekke tilbake homofiles rettigheter til å gifte seg, men at han akter å se på retten til å adoptere.

– Det var nesten sjokkerende å se hvor stort gjennomslag denne bevegelsen fikk. Det var hundretusener som demonstrerte og viste at konservatismen i Frankrike langt fra var død, sier Aukrust. Hun vil ikke gå så langt som å kalle katolikkene undertrykt, men en gruppe som lenge ikke har følt seg hørt, mye på grunn av laïcité , som er et sentralt begrep i den franske republikk.

Unik

Den unike, franske modellen for sekularisme – laïcité – er en viktig del av Frankrikes identitet. Skillet mellom stat og kirke er absolutt, og religion er ikke et offentlig tema. Å flagge en kristen tro som politiker, vekker derfor oppsikt.

Et eksempel på det sterke skille mellom stat og kirke, er at det ­siden 1872 har vært forbudt å stille spørsmål om religion i ­offentlige folketellinger. Så det er usikkert hvor mange som tilhører ulike religioner i landet, selv om ulike meningsmålinger jevnlig blir foretatt. I en undersøkelse fra 2012, svarer 56 prosent at de er katolikker, 32 prosent at de er uten religion, 6 prosent muslimer, 2 prosent protestanter, 1 prosent jøder og 3 prosent en annen religion.

Disse tallene varierer fra ulike målinger, noen viser at nesten halvparten sier de ikke tilhører noen religion i det hele tatt.

Identitet 

Når man sier at religion igjen er et tema er det ikke katolisismen, det er islam og frykten for islamistisk terror som er hovedpoenget. Det er en grunn til at Nasjonal Fronts leder Marine Le Pen mente at Fillons uttalelse om at han er kristen, var en «opportunistisk bruk av kristendommen som hadde gjort henne urolig». Hun la til at det var et brudd på den sekulære stat og franske verdier.

– Det er sjokkerende å rettferdiggjøre et politisk valg med religiøs tro. Det neste kan være de som vil begrunne sine politiske valg med sin tro, som for eksempel islam, sa hun.

Marine Le Pen er en av de største forkjemperne for laïcité, nettopp som argument mot hijab, burkini, halal, alt som smaker eller lukter «muslimsk». Hun vil bli oppfattet som hyklersk dersom hun støtter katolikkene like eksplisitt som det Fillon gjør.

– Det er mye viktigere for innvandringsfiendtlige Marine Le Pen i Nasjonal Front å være muslimfiendtlig enn å være katolikkvennlig, kommenterer Aukrust.

---

Valg i Frankrike

• Det franske president-valget går i to runder. Første runde holdes 23. april. De to kandidatene som får flest stemmer i første runde, går videre til en avgjørende ­runde 7. mai.
• Elleve kandidater stiller i første runde: Nicolas ­Dupont-Aignan, Marine Le Pen, Emmanuel Macron, Benoît Hamon, Nathalie Arthaud, Philippe Poutou, Jacques Cheminade, Jean Lassalle, Jean-Luc Mélenchon, François Asselineau og François Fillon.
• Ifølge meningsmålinger er det i dag sentrums-­kandidaten ­Emmanuel Macron og ytre høyre-kandidaten Marine Le Pen som ligger best an til å gå videre til annen runde. Konservative François Fillon er nummer tre på ­målingene.

---

Arbeidsledighet

De store sakene i det franske valget er ­arbeidsledighet og sikkerhet.

– Sikkerhet handler om kampen mot terrorisme. Det igjen henger sammen med flyktninge-krisen og økende skepsis, særlig mot radikal islam. Stadig flere ønsker å begrense innvandringen og er for en restriktiv linje. Det går hånd i hånd for franske velgere, mange, særlig på høyresiden, kobler flyktningestrøm og terrorisme.

– Som Donald Trump da han beskrev syriske flyktninger som potensielle terrorister?

– Ja, helt klart. Dersom du sammenligner retorikken til Trump og le Pen, er formuleringene nesten ordrett på dette feltet, sier Aukrust. Hun legger til at det ikke bare er det ytre høyre som er islam-skeptiske, også det konservative partiet (Les Républicains), med François Fillon i spissen, ønsker sterkere kontroll ved grensene.

– Det er mye viktigere for Marine Le Pen i Nasjonal Front å være muslimfiendtlig enn å være katolikkvennlig

—   Kjerstin Aukrust, Frankrike-ekspert

Vendepunkt

Tom Holta Heide, teolog og oversetter, har bodd i Frankrike i nesten 40 år. Han mener politikerne for sent har innsett at religion faktisk kan spille en rolle. Myndighetene trodde alt var fiks ferdig, skillet mellom stat og kirke er ­absolutt, og religionen parkert i en egen boks.

– Så kommer det stadig flere muslimer og de snakker om å utøve tro i det offentlige rom. Og politikerne vet ikke helt hvordan de skal svare på det.

Han mener et vendepunkt, når det gjelder å snakke om tro i det offentlige rom, først kom med tidligere president Nicolas Sarkozy. Noen av hans nærmeste medarbeidere var engasjerte katolikker og snakket om «laïcité positive» – der det verdifulle som kristendommen hadde gitt det franske samfunnet, skulle fremheves. Det store omslaget kom med landets nåværende president Hollande og den nye ekteskapsloven, mener Holta Heide.

Han opplever en høyrevridning blant franske katolikker. Før var det tabu å snakke om Nasjonal Front sin politikk. Det er det ikke lenger, sier han.

For mye?

Nettopp laïcité var et av temaene i den tre timer lange tv-duellen mellom presidentkandidatene tidligere denne uka. For mye, i følge en fersk meningsmåling. Den viser at 77 prosent mener at man snakker for mye om religion og laïcité i den franske valgkampen, mens 72 prosent mener at presidentkandidatene ikke burde snakke om egen tro. Samtidig sier 90 prosent av den franske befolkningen at laïcité er en sentral verdi den franske republikk.

– Dette er egentlig positivt, fordi det betyr at folk ikke er så redde for islam som man vil ha det til, kommenterer Holta Heide, og legger til: – De som er det, vil jo ikke si at det ikke er viktig å snakke om laicité og religion. Samtidig er frykten for islam en viktig drivkraft i Front National. Og til en viss grad virker det mobiliserende rundt Fillon.