Hvorfor mener vi som vi gjør?

Morn:-)

Jeg satt en dag på  bussen, på Oslo vest. Ved siden av meg satt to riktig fiffe damer og baksnakket. Skikkelig negativt prat. Jeg syns det var så oppsiktsvekkende at jeg ville skrive det på facebook. Men så slo det meg: "Om det hadde vært to stygge damer som satt og baksnakket, hadde jeg da reagert sånn?" Svaret var nei. Fant ut at grunnen til at jeg så lett følte negativt mot de, var at jeg var totalt underlegen på den sosiale skalaen. (De var råfine og fjonge)

Og så tenker jeg: Her på verdidebatt har vi tråder på mange hundre, t.o.m tusen kommentarer. Begge parter i en debatt, får lest hundrevis av kommentarer og argumenter. Burde en ikke da endt opp med et ganske likt syn på saken, når begge parter har lest alle argumentene? Men som regel står alle like steilt,  (eller steilere..) på slutten av en debatt.

Så er kanskje ikke argumentene ens, den egentlige grunnen til at en mener som en gjør. Men kanskje noe dypere i en, som en ikke er klar over selv en gang? Er bare noe som har slått meg, dette her. Hva tror dere? Noen som har sett noen skifte side i en sak, her på Verdidebatt? (tvilsomt:-)

Olav