Olav Nerland Sæbø

16

Hvorfor mener vi som vi gjør?

Publisert: 27. okt 2013

Morn:-)

Jeg satt en dag på  bussen, på Oslo vest. Ved siden av meg satt to riktig fiffe damer og baksnakket. Skikkelig negativt prat. Jeg syns det var så oppsiktsvekkende at jeg ville skrive det på facebook. Men så slo det meg: "Om det hadde vært to stygge damer som satt og baksnakket, hadde jeg da reagert sånn?" Svaret var nei. Fant ut at grunnen til at jeg så lett følte negativt mot de, var at jeg var totalt underlegen på den sosiale skalaen. (De var råfine og fjonge)

Og så tenker jeg: Her på verdidebatt har vi tråder på mange hundre, t.o.m tusen kommentarer. Begge parter i en debatt, får lest hundrevis av kommentarer og argumenter. Burde en ikke da endt opp med et ganske likt syn på saken, når begge parter har lest alle argumentene? Men som regel står alle like steilt,  (eller steilere..) på slutten av en debatt.

Så er kanskje ikke argumentene ens, den egentlige grunnen til at en mener som en gjør. Men kanskje noe dypere i en, som en ikke er klar over selv en gang? Er bare noe som har slått meg, dette her. Hva tror dere? Noen som har sett noen skifte side i en sak, her på Verdidebatt? (tvilsomt:-)

Olav

Kommentar #1

Andreas Ose Marthinussen

31 innlegg  1194 kommentarer

Fiffig utgangspunkt

Publisert rundt 8 år siden
Olav Nerland Sæbø. Gå til den siterte teksten.
Og så tenker jeg: Her på verdidebatt har vi tråder på mange hundre, t.o.m tusen kommentarer. Begge parter i en debatt, får lest hundrevis av kommentarer og argumenter. Burde en ikke da endt opp med et ganske likt syn på saken, når begge parter har lest alle argumentene? Men som regel står alle like steilt, (eller steilere..) på slutten av en debatt.

Det er som oftest slik at det er vårt grunnsyn som dikterer hvilke argumenter vi finner gode eller midre gode. Diskusjon er tross alt ikke matte, det er veldig sjeldent i en debatt at det faktisk finnes et 100% riktig svar, og om dette svaret (selv om det er riktig) harmonerer dårlig med ditt eget utgangspunkt/grunnsyn, så er det ganske vanlig (og menneskelig) å skulle fokusere på de 5-8% prosentene av svaret som kanskje ikke gir mening for så å forkaste de resterende prosentene.

Egentlig er det jo ganske så forståelig? Om du fikk et argument i en debatt som diamentralt var motsatt ditt eget verdisyn slik at du ikke bare måtte forandre din respons til problemstillingen, men også til mange andre, hva ville du gjort da? For de fleste av oss er det mye enklere å beholde status quo. Det du har tenkt fram til nå har virket ganske så godt, så hvorfor endre på noe når resultatet kan være uklart og/eller lite tilfredstillende?

Gode argumenter hjelper selvsagt enhver debatt, men vi er bare mennesker. Vår psyke er ikke alltids rasjonell, og vi har mange biaser som er innebygd ifra naturens side. Kristne vil kanskje refere til syndefallet her som påvirkning på sjelens natur, mens jeg som student vil vise mer til kognitive strukturer og andre psykologiske begreper. Sluttsummen blir den samme uansett; Vi endrer svært sjeldent vår mening, selv om det finnes gode grunner til å gjøre det. Derimot endrer vi ofte meninger over tid. Om man konsistent finner at motparten har gode, ja sågar bedre, argumenter enn en selv, så kan det ofte skje en gradvis glidning mot et nytt utgangspunkt.

Kommentar #2

per strømme johnsen

11 innlegg  773 kommentarer

Ja/nei

Publisert rundt 8 år siden
Olav Nerland Sæbø. Gå til den siterte teksten.
Hva tror dere? Noen som har sett noen skifte side i en sak, her på Verdidebatt?

Limer innnoe fra`n A.Ose

" Om man konsistent finner at motparten har gode, ja sågar bedre, argumenter enn en selv, så kan det ofte skje en gradvis glidning mot et nytt utgangspunkt."

Vår evne til å avsløre i samme nu at vi har feil, passer ikke inn med vårt basik ståpunkt/grunsyn.

Vi har ett behov for å beskytte oss, og tilater da sansynlig ikke en øyeblikkelig overgivelse. Bedre å se ting ann, og være i ett trygt miljø når vi kapitulerer. Kan jo være at seiersherren hoverer om det skjer her og nu.

Jeg har forandret meg mye i løpet av min blogg tid, men bloggen er bare en del av endrings faktorene. Alder, miljø, tryghet + - , endring i familien, møe forskjellig endrer oss. Og ettt standpunkt i en debatt , er bare ord. Holdninger grunsyn, er sådd dypere og trenger tid, for å endres.

Sansynligheten for at vi nesten er enig er stor.   Mine ord, betyr bare ikke det samme som dine ord. Vi kan si det samme, men siden ordene ikke mener det samme, ser det forskjellig ut.  

Kommentar #3

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Olav Nerland Sæbø. Gå til den siterte teksten.
Begge parter i en debatt, får lest hundrevis av kommentarer og argumenter. Burde en ikke da endt opp med et ganske likt syn på saken, når begge parter har lest alle argumentene?

Det er stor forskjell på kjennskap til argumentene og forståelse av argumentene.

Jeg opplever de samme misforståelsene repeteres om igjen og om igjen. Også i tilfelle der man er tredjepart, selv til til akademiske diskusjoner på relativt høyt nivå, kan man oppleve å se to parter som diskuterer misforståtte varianter av hverandres synspunkt.

Selvsagt er det også slik at alt vi forstår tolker vi både intuitivt og subjektivt. All menneskelige logik er i bunn og grunn intuitiv. Ofte har intuisjonen grovt sett rett, men veldig ofte tar vi også feil selv om vi føler noe er logisk, riktig og rett forstått.

Kommentar #4

Olav Nerland Sæbø

16 innlegg  242 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Andreas Ose Marthinussen. Gå til den siterte teksten.
Egentlig er det jo ganske så forståelig? Om du fikk et argument i en debatt som diamentralt var motsatt ditt eget verdisyn slik at du ikke bare måtte forandre din respons til problemstillingen, men også til mange andre, hva ville du gjort da? For de fleste av oss er det mye enklere å beholde status quo. Det du har tenkt fram til nå har virket ganske så godt, så hvorfor endre på noe når resultatet kan være uklart og/eller lite tilfredstillende?

Gode argumenter hjelper selvsagt enhver debatt, men vi er bare mennesker. Vår psyke er ikke alltids rasjonell, og vi har mange biaser som er innebygd ifra naturens side. Kristne vil kanskje refere til syndefallet her som påvirkning på sjelens natur, mens jeg som student vil vise mer til kognitive strukturer og andre psykologiske begreper. Sluttsummen blir den samme uansett; Vi endrer svært sjeldent vår mening, selv om det finnes gode grunner til å gjøre det. Derimot endrer vi ofte meninger over tid. Om man konsistent finner at motparten har gode, ja sågar bedre, argumenter enn en selv, så kan det ofte skje en gradvis glidning mot et nytt utgangspunkt.

Hm, nei en står vel ikke særlig rotfestet om en plutselig hopper over til andre siden, i en debatt, hehe. Kan ikke huske å ha opplevd det selv, å få en aha-opplevelse av at jeg tar totalt feil i debatt. Men har sett, sikkert flere ganger, at ting er mer nyansert enn jeg trodde først.

Om jeg ville innrømt det, om jeg plutselig så at debattmotstanderen var den som har rett? hehe, huff, vet ikke. Men tror det har veldig mye å si hvordan en fører debatt vertfall. Om en har verdens beste argumenter og t.o.m. har helt rett, så kan en sikkert jage folk bort fra sitt syn, om en er totalt drittsekk. Ingen ønsker å innrømme at en kanskje tok pittelitt feil, og spørre om litt detaljert informasjon om noe, overfor en sånn en. Det mest interessante er kanskje å diskutere med noen som har totalt motsatt syn, men også er fantastisk respektfull.

Kommentar #5

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Olav Nerland Sæbø. Gå til den siterte teksten.
Så er kanskje ikke argumentene ens, den egentlige grunnen til at en mener som en gjør. Men kanskje noe dypere i en, som en ikke er klar over selv en gang?

Et flott innlegg!

Her en dag kommenterte jeg om abort på en tråd. Der og da forstod jeg noe om problematikken i debatten. Abort er et nøytralt begrep. Men når man debatterer om fosterdrap kontra kvinnens rett til sin egen kropp, så er utgangsbegrepene forskjellige. Hvis abort hette offisielt fosterdrap, skulle det kanskje ikke være allment akseptert. Eller hvis den hette "kvinnens rett til sin egen kropp" skulle kanskje draptanken være fjernere. Begge sider kan fra sitt eget utgangspunkt føle seg å ha rett. Tør en kvinne som tenker å velge abort, ta ordet "fosterdrap" i munnen sin? Eller kan en abortmotstander snakke flytende om kvinnens rett til sin egen kropp?

Kommentar #6

Olav Nerland Sæbø

16 innlegg  242 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Arja Larsen. Gå til den siterte teksten.
Et flott innlegg!

Her en dag kommenterte jeg om abort på en tråd. Der og da forstod jeg noe om problematikken i debatten. Abort er et nøytralt begrep. Men når man debatterer om fosterdrap kontra kvinnens rett til sin egen kropp, så er utgangsbegrepene forskjellige. Hvis abort hette offisielt fosterdrap, skulle det kanskje ikke være allment akseptert. Eller hvis den hette "kvinnens rett til sin egen kropp" skulle kanskje draptanken være fjernere. Begge sider kan fra sitt eget utgangspunkt føle seg å ha rett. Tør en kvinne som tenker å velge abort, ta ordet "fosterdrap" i munnen sin? Eller kan en abortmotstander snakke flytende om kvinnens rett til sin egen kropp?

Takk:-)

Ja sannelig, hva en kaller det bestemmer hvordan en ser på det. Hm, kvinners rett til å bestemme over egen kropp.. Jeg er motstander av abort. Og tenker at spørsmålet er jo om det er et menneske inni kvinnens kropp. (Hadde det vært plassert i mannens kropp, hadde jeg vært nøyaktig like mye imot det) 

Kommentar #7

Eskil Dahlen

0 innlegg  694 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Olav Nerland Sæbø. Gå til den siterte teksten.
Men kanskje noe dypere i en, som en ikke er klar over selv en gang?

Trenger det være så dypt?

Er det ikke nok å se på den store forskjellen det er på din egen opplevde enhet i å være objekt (betrakter) og subjekt (opplevelsen av betraktningen) som absolutt ikke oppleves på samme måte av andre.

I hvilken grad en er villig til å endre oppfatningen (hvordan en kommuniserer opplevelsen videre) vil i stor grad være avhengig av behovet for egen beskyttelse/trygghet veid opp mot ønsket om å nå ut med sin oppfatning.

Kommentar #8

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Arja Larsen. Gå til den siterte teksten.
Der og da forstod jeg noe om problematikken i debatten. Abort er et nøytralt begrep. Men når man debatterer om fosterdrap kontra kvinnens rett til sin egen kropp, så er utgangsbegrepene forskjellige

Å tenke og konkludere basert på merkelapper er en "sykdom" jeg kaller merkelappsyken, 

Merkelapper som "drap" bringer med seg masse bagasje som ikke nødvendigvis er relevant for situasjonen. Man ender opp med en debatt på innholdet i merkelappen i stedet for innholdet i situasjonen.

Dette brukes forøvrig bevisst i politikken også. "Sosial dumping" er ikke noe annet enn en merkelapp som skal gjøre det tilnærmet umulig å ha avvikende standpunkt. Man må være for "sosial dumping". Uansett hva som ligger i det, så er det et standpunkt som er vanskelig å ha.

Man kommer selvsagt ikke unna å benevne ting. Men man skal være obs på om man snakker om innholdet i merkelappen eller innholdet i selve situasjonen.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere