Landbruksminister Sylvi Listhaug

Landbruksminister... Å være minister høres så stort, prangende og flott ut. Men det er kun fordi man har glemt at ordet "minister" faktisk betyr ´en som tjener´; ikke en som bestemmer. Å ministrere betyr m.a.o.´det å tjene´. Ordet benyttes f.eks. i min virkelighet: En ministrant er en som tjener kirken og de andre, en som tjener den som kommer i den katolske kirke. Fra første dag i kirkehistorien dukket ordet opp da man tidlig merket at kirken trengte noen til å stille opp med alt det praktiske, og også i flere tilfeller ble kirkens kontaktledd for alle som kom i kirke; spesielt de svake og trengende - som f.eks. ikke hadde noen til å ivareta deres interesser mot makt og myndighet.

Det spørs om landbrukets minister Sylvi Listhaug ser dette grunnleggende perspektivet i hennes rolle der hun vandrer i blitzlys og taler suffisant og selvtilfreds inn i mikrofonene som stikkes frem. Samtidig som hun qua landbrukets minister stiller seg på lang avstand fra nettopp landbrukets folk og deres behov. Å ministrere landbruket er faktisk å gagne og å være til nytte for landbruket.

Når det gjelder samferdsel, utenrikspolitikk og alt annet, så forventes det at den som uttaler seg har solid bakgrunn for egne meninger; at man har bred kompetanse og kjennskap til faget. Når det derimot gjelder landbrukspolitikk anser brått enhver seg som ekspert på området. Man kan godt tenke, som noen muligens øyensynlig gjør, at "Hva 17 skal vi med landbruk? Vi har jo sunn god norsk ikke-industriell produsert mat i butikken?!".

Men dog er det en fordel å tenke litt lenger også i ny og ne. Ikke bare øker befolkningen i europa/verden i stadig økende takt - hvormed etterspørselen etter mat stadig blir større. Men minkende egenproduksjon og økende import av mat fra allerede sterkt pressede land jordbruksmessig, hvor antall jordbruk legges ned og blir deler av effektive industriproduksjoner som ikke nødvendigvis følger de etiske retningslinjer som vi er trygge på- er både usolidarisk med både befolkningen og bøndene der.

Man må slutte å se på landbruk med blårussbriller. Bønder opprettholder også pleie av kuturlandskapet rundt om kring. Skal man se på prisene på supermarkedene etc er det god grunn å se på regnskapet deres: Det er gode penger å tjene på mat i Norge. Om du befinner deg i riktig ende av matkjeden vel og merke. For tunge aktører i dagligvarebransjen har eventyrlige år. Samlet var det norske dagligvaremarkedet i fjor på 144 milliarder kroner ifølge analysebyrået Nielsen. Markedet domineres av fire aktører. Disse kontrollerer 99 prosent av markedet. Den største av dem er NorgesGruppen, som sto for 37,4 prosent av omsetningen. Da NorgesGruppen presenterte sitt årsresultat, kunne dette ene konsernet skilte med et rekordhøyt overskudd før skatt på 2,2 milliarder kroner.

2,2 mrd kroner...

Og dette? Dette beløpet er nøyaktig det samme som bøndenes samlede krav i jordbruksoppgjøret.

Ta gjerne denne testen her; trykk på "GO!"-knappen og fullfør:

[ Forbrukstest og antall jordkloder man trenger. ]