Pål Georg Nyhagen

224

Landbruksminister Sylvi Listhaug

Landbruksminister Listhaug uttalte igår etter møtet med landbrukets representanter: "Vi er også enige om at det er en del ting vi er uenige i".

Publisert: 23. okt 2013

Landbruksminister... Å være minister høres så stort, prangende og flott ut. Men det er kun fordi man har glemt at ordet "minister" faktisk betyr ´en som tjener´; ikke en som bestemmer. Å ministrere betyr m.a.o.´det å tjene´. Ordet benyttes f.eks. i min virkelighet: En ministrant er en som tjener kirken og de andre, en som tjener den som kommer i den katolske kirke. Fra første dag i kirkehistorien dukket ordet opp da man tidlig merket at kirken trengte noen til å stille opp med alt det praktiske, og også i flere tilfeller ble kirkens kontaktledd for alle som kom i kirke; spesielt de svake og trengende - som f.eks. ikke hadde noen til å ivareta deres interesser mot makt og myndighet.

Det spørs om landbrukets minister Sylvi Listhaug ser dette grunnleggende perspektivet i hennes rolle der hun vandrer i blitzlys og taler suffisant og selvtilfreds inn i mikrofonene som stikkes frem. Samtidig som hun qua landbrukets minister stiller seg på lang avstand fra nettopp landbrukets folk og deres behov. Å ministrere landbruket er faktisk å gagne og å være til nytte for landbruket.

Når det gjelder samferdsel, utenrikspolitikk og alt annet, så forventes det at den som uttaler seg har solid bakgrunn for egne meninger; at man har bred kompetanse og kjennskap til faget. Når det derimot gjelder landbrukspolitikk anser brått enhver seg som ekspert på området. Man kan godt tenke, som noen muligens øyensynlig gjør, at "Hva 17 skal vi med landbruk? Vi har jo sunn god norsk ikke-industriell produsert mat i butikken?!".

Men dog er det en fordel å tenke litt lenger også i ny og ne. Ikke bare øker befolkningen i europa/verden i stadig økende takt - hvormed etterspørselen etter mat stadig blir større. Men minkende egenproduksjon og økende import av mat fra allerede sterkt pressede land jordbruksmessig, hvor antall jordbruk legges ned og blir deler av effektive industriproduksjoner som ikke nødvendigvis følger de etiske retningslinjer som vi er trygge på- er både usolidarisk med både befolkningen og bøndene der.

Man må slutte å se på landbruk med blårussbriller. Bønder opprettholder også pleie av kuturlandskapet rundt om kring. Skal man se på prisene på supermarkedene etc er det god grunn å se på regnskapet deres: Det er gode penger å tjene på mat i Norge. Om du befinner deg i riktig ende av matkjeden vel og merke. For tunge aktører i dagligvarebransjen har eventyrlige år. Samlet var det norske dagligvaremarkedet i fjor på 144 milliarder kroner ifølge analysebyrået Nielsen. Markedet domineres av fire aktører. Disse kontrollerer 99 prosent av markedet. Den største av dem er NorgesGruppen, som sto for 37,4 prosent av omsetningen. Da NorgesGruppen presenterte sitt årsresultat, kunne dette ene konsernet skilte med et rekordhøyt overskudd før skatt på 2,2 milliarder kroner.

2,2 mrd kroner...

Og dette? Dette beløpet er nøyaktig det samme som bøndenes samlede krav i jordbruksoppgjøret.

Ta gjerne denne testen her; trykk på "GO!"-knappen og fullfør:

Forbrukstest og antall jordkloder man trenger.

Kommentar #1

Bjørn Weld

14 innlegg  1290 kommentarer

Tilsluttes !

Publisert rundt 8 år siden

Å bevare og utvikle landbruket bør være en prioritert oppgave i dagens situasjon, - og er noe vi bør ta oss råd til koste hva det koste vll, -

forvøvrig likte jeg godt betegnelsen "tjene", - under henspilling til Menneskesønnens eksempel.

Kommentar #2

Jarl Hanni Afsar

47 innlegg  2196 kommentarer

Stiller seg på avstand fra landbrukets folk?

Publisert rundt 8 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Det spørs om landbrukets minister Sylvi Listhaug ser dette grunnleggende perspektivet i hennes rolle der hun vandrer i blitzlys og taler suffisant og selvtilfreds inn i mikrofonene som stikkes frem. Samtidig som hun qua landbrukets minister stiller seg på lang avstand fra nettopp landbrukets folk og deres behov. Å ministrere landbruket er faktisk å gagne og å være til nytte for landbruket

Trodde en stund at Sylvi Listhaug var odelsjente og oppvokst på gård? Når det gjelder blitzlys er det vel noe hun, sammen med alle de andre statsrådene, må igjennom før hun kan ta fatt på turen ut i distriktene og prate med folk. Det gleder hun seg til. Noe hun har uttalt ved flere anledninger. Ikke oppfatter jeg henne som selvtilfreds heller.

Listhaug ønsker å forenkle regelverket for bøndene. Det kan bety så mye. Vi får se

Kommentar #3

Bjørn Weld

14 innlegg  1290 kommentarer

tommel opp

Publisert rundt 8 år siden

til din kommentar, Jarl, - spørsmålet er vel om FRP / Høyre vil kutte i overføringene slik at matproduksjonen vil lide.

Men forenklinger i AP/SP-veldets byråkratiske og fordyrende labyrinter vil sikkert være en fordel.

Kommentar #4

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Landbruket m.m.

Publisert rundt 8 år siden

Poenget mitt er at det skal være en absolutt nødvendig forbindelse mellom det området man qua minister er satt til å forvalte, og den kompetanse man har i bagasjen. Det betyr f.eks. også at de som tilhører den sektor som en minister skal ivareta interessene til; bør være solid representert i utarbeidelsen av den praktiske politikken. Det ser ikke ut til at så mange har grepet dette poenget.

I stedet kan det se ut som om jeg har provosert en og annen FrP-velger. Hadde FrP benyttet en person som kjente landbruket inn og ut av egen erfaring, så ville dette vært fint. Listhaug er odelsjente, riktig nok. Men så sent som igår uttalte hun at dette var noe hun ikke ville ta  på seg når den tid kommer; det var ikke hennes fremtid.

Å forenkle byråkratiet til landbruket tar de involverte gjerne imot; forutsatt at dette bedrer de involvertes situasjon. Men mer enn bedre byråkrati, som er viktig nok -for all del -  betyr rammebetingelsene. Det er fullt mulig med et både-og her.

Kommentar #5

Bjørn Weld

14 innlegg  1290 kommentarer

jo takk, -

Publisert rundt 8 år siden

poenget er nok tatt, men samsvaret mellom kompetanse og område gjelder såvisst ikke kun her, -

så hvorfor står kun Listhaug på dagsorden allerede før hun har rukket å si ja, - forøvrig er det vel ikke mulig å godtgjøre for alt i et lengre innlegg, som forøvrig fikk tommelen opp, tross utidige bemerkninger på en setning eller to ?  Nok på denne tråden fra min side !

Kommentar #6

Jarl Hanni Afsar

47 innlegg  2196 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Men så sent som igår uttalte hun at dette var noe hun ikke ville ta på seg når den tid kommer; det var ikke hennes fremtid.

Selv om det ikke gårdsdrift som er Listhaug's drøm, så vil jeg tro at hun fikk fingerspitzgefulen for jordbruk og gårdsdrift med morsmelken. Er du oppvokst på gård og spadd møkk i fjøset, vil jeg tro at det utgjør en forskjell. Listhaug ønsker helt sikkert ikke å avvikle foreldrenes gård med det første. Fikk i grunnen ganske godt inntrykk av både ektemann og foreldrene til Listhaug på TV. Det virker som gjordnære mennesker. Slik sett faller ikke eplet langt ifra stammen.

Tror du må smøre deg med litt tålmodighet så får vi se. :-)

Kommentar #7

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Landbruket er for viktig til å overlates til politiske karrierister og dynamiske byråkrater alene.

Publisert rundt 8 år siden

FN har beregnet at behovet for mat i verden vil øke med 50 prosent (!) innen år 2030, og med hele 70 prosent allerede innen 2050. Men desto verre: Minkende egenproduksjon og økende import av mat fra allerede sterkt pressede land jordbruksmessig er dessverre kursen som følges.

Det parti som sitter med ansvaret bør snarest "vende om"; dvs gå inn for en jordbrukspolitikk som gavner nettopp landbruket. Slik gavner også politikken folket selv. De er våre alles valgte representanter; ikke sjefer. En politikers ansvar og oppgaver er alle innbyggere som bor i landet. Ikke bare ivareta egne velgeres interesser.

Kommentar #8

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Hva er landbruket?

Publisert rundt 8 år siden

Som trådstarter Ole T. E. påpeker er det mange faktorer man må ta hensyn til. Det viktigste for oss som folk boende i et land er vel det å sikre at vi har jordbruk og at dette driftes. Her i nordre Akeshus ser jeg at stadig flere jorder forsvinner til glede for boligbyggere og infrastruktur. Men er det et gode for landet når jeg ser at fjellknausene står der og nesten blir helliggjort av turgåere. Stein og skog har vi vanvittig mye av i dette landet, jord til matproduksjon har vi mindre av.

Men vi kan heller ikke leve på fortidens måter å bosette oss på. Her i et lite lokalt veikryss kan jeg når jeg snur meg skue over minst 7 låver innen fire fem hundre meters radius. Det var gårder som tok vare på hele familer før men som nå ikke utgjør rare årsverket per gård. 

Slik jeg ser det er det viktig at man sikrer at den dyrkbare jorden forblir dyrkbar jord og at man også sikrer at den blir dyrket. Det er ikke sikkert at man trenger like mange mennesker til å gjøre dette og det er heller ikke sikkert at man trenger like mange driftsbygninger, kårhus med mer. 

Jeg vil mene at å frislippe dyrkbar mark til eiers egen forgodtbefinnende når det kommer til videre bruk ikke er noe vi som samfunn kan gå med på. Men å slippe opp på kjøp og salg så fremt det dreier seg om at dette skal driftes som jordbruk og at det er en plikt å drifte det mener jeg man må tillate. så kan husene benyttes til hus og låvene til hobby, lager eller hva man måtte ønske.

Kulturlandskapet er jeg litt ambivalent til, er det en samfunnsoppgave at vi skal ha pene åssider å se på, at vi skal ha menneskeskapt natur rundt oss. Noe må vi jo også gjøre selv for at vi skal få det som vi vil.

Kommentar #9

Terje Johs. Johansen

26 innlegg  1906 kommentarer

Landbruket

Publisert rundt 8 år siden

Nå må vi slutte å hunse med landbruks ministeren. Hun har sittet der i 1 uke. Hadde disse øretuterne kritisert minister fra Høyre? Så lenge de er fra FRP så er de på en slags måte dumme. Nå må vi la henne få ro, for jeg tror ikke dette blir så galt. Kanskje det er riktig at vårt landbruk i dag er preget av en kommunistisk stil. Vi ser jo hvor dyrt disse produktene er som blir dyrket her hjemme. Går vi til andre land er disse produktene halve prisen, og disse får ikke så mye støtte fra staten heller som vi her på berget. Jeg tror på at bøndene må marketsføre seg bedre, noe de ikke er vant til her. Er ikke det litt kommunistisk?

Kommentar #10

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Terje Johs. Johansen. Gå til den siterte teksten.
Går vi til andre land er disse produktene halve prisen, og disse får ikke så mye støtte fra staten heller som vi her på berget

Ikke bare er de halve prisen, men kvaliteten er mye bedre. Har ett eple her som har lagt ett halvt år på benken og det er like fint. Hadde det vært norskt hadde det vært råttent for lenge siden ......

Kommentar #11

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Johansens ytringer

Publisert rundt 8 år siden

Hundse og hundse...  fru Blom? Det er landbruket som primært er subjektet her. Og det er faktisk dette, samt flere av deres representanter, som har blitt temmelig hundset og fått en stemoderlig behandling gjennom årene. At Listhaug blir fokusert er naturlig; for det første fordi hun er ny landbruksminister, samt for det andre at FrP ikke akkurat har hatt landbruket som prioritet gjennom årene - for å si det slik. At produktene blir dyre skyldes ikke nødvendigvis grådige bønder. Ref. mitt tildigere innlegg som du øyensynlig ikke har lest ordentlig: Så for god ordens skyld gjentas noe her:

"Det er gode penger å tjene på mat i Norge. Om du befinner deg i riktig ende av matkjeden vel og merke. For tunge aktører i dagligvarebransjen har eventyrlige år. Samlet var det norske dagligvaremarkedet i fjor på 144 milliarder kroner ifølge analysebyrået Nielsen. Markedet domineres av fire aktører. Disse kontrollerer 99 prosent av markedet. Den største av dem er NorgesGruppen, som sto for 37,4 prosent av omsetningen. Da NorgesGruppen presenterte sitt årsresultat, kunne dette ene konsernet skilte med et rekordhøyt overskudd før skatt på 2,2 milliarder kroner. Altså 2,2 mrd kroner... Og dette? Dette beløpet er nøyaktig det samme som bøndenes samlede krav i jordbruksoppgjøret".

At andre land får produsert varene billigere har jeg også kommentert. Men det industrialiserte landbruket i EU er ikke akkurat noe godt eksempel å følge. 30 prosent av Spania er på vei mot ørken. En viktig årsak er EUs landbrukspolitikk, som fremmer overproduksjon og dermed misbruk av knappe vannressurser. Vi må faktisk akseptere at det koster å produsere mat. Og hva alt dette har med kommunisme å gjøre er komplett ubegripelig.

Kommentar #12

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Gjør vi det

Publisert rundt 8 år siden
Terje Johs. Johansen. Gå til den siterte teksten.
Vi ser jo hvor dyrt disse produktene er som blir dyrket her hjemme.

Er alt så dyrt her i Norge som mange vil ha det til. Hodekål til nitti øre per kilo, er det dyrt? Vi lever i et land med relativt høye inntekter og generelt sett høyt prisnivå dette påvirker jo også prisen på varer solgt i dette landet samme hvor de er produsert. 

Mulig de som snakker om å få prisen ned mener at det ikke bør tjenes mer enn tyve kroner timen om man jobber i butikk, at transportører ikke bør ha mye for å kjøre matvarene fra produsent til detaljist, at de som produserer maten ikke bør ha stort for dette. Alt for at vi som høytlønnede arbeidstakere som ikke lever av å produserer, selger eller på annen måte behandler mate skal få det samme som oss. 

Jeg er sikker på at jeg kan få en langt rimeligere advokat i utlandet, en rimeligere byråkrat, lærer, flyger, megler, ingeniør, arkitekt og så videre i andre land. Faktisk er jeg sikker på at jeg i ett eller annet land nok kan få deg som leser dette til en brøkdel av prisen du skal ha. Er det "rettferdig" at jeg skal betale for deg som er overbetalt?

Jeg undres oftere over hvor billig noen kan være enn over hvor dyrt det kan være. At noen gidder betale dyrt for noe finnes det vel ikke noen oppside på, men en nedside er det, der hvor kostnadene til å produsere noe overstiger hva det selges til. 

Kommentar #13

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

når katastrofen kommer

Publisert rundt 8 år siden

 

Sitat Eriksen: FN har beregnet at behovet for mat i verden vil øke med 50 prosent (!) innen år 2030, og med hele 70 prosent allerede innen 2050.

Og enda er det vel ikke tatt høyde for at vi balanserer på kanten av stupet. Naturkatastrofer som vulkanutbrudd med skyer over hele midtvesten.  Yellowstone- området ligger som  et tynt skall  over magmaen. Radioaktivitet som følge av ulykker  ( Tsjernobyl - Japan !) eller som følge av terror og galskap.  Vi har ca 50 dagers reservelager. For dem som da  har råd eller makt til å kjøpe.

Jeg tror verden hadde hatt godt av en aldri så liten matkrise i dag. For å være mere forberedt når krisen  kommer.  Altså - når den kommer - ikke hvis den kommer.

Kommentar #14

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Same her

Publisert rundt 8 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.
Jeg er sikker på at jeg kan få en langt rimeligere advokat i utlandet, en rimeligere byråkrat, lærer, flyger, megler, ingeniør, arkitekt og så videre i andre land.

Eg vitja nyleg Bulgaria. Billig opphald, billig vin og øl(1 euro) var billigare enn vatn. Men der er månedsløna ca 3-4000kr. Då kan eg gjerne betale 30-40 kroner for ei bks øl i staden for 8 kroner.

Men sjølv i Bulgaria greidde dei ikkje å stå i mot billige jordbruksvarer frå utlandet. Polske tomater og kinesiske pærer utkonkurrerte det som var dyrka i Bulgaria der 40% av arbeidstakarane er tilset i serviceyrker. Dessutan har dei stor arbeidsledigheit

Kommentar #15

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Heilt rett

Publisert rundt 8 år siden
Terje Johs. Johansen. Gå til den siterte teksten.
Nå må vi slutte å hunse med landbruks ministeren

men det er på sin plass å påpeike at ho er 150% bymenneske som snakkar dialekt når det høver seg slik.

Kommentar #16

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Olav Nisis verden... Er du våken?

Publisert rundt 8 år siden

Sitat fra Olav Nisi "Jeg tror verden hadde hatt godt av en aldri så liten matkrise i dag."

Verden? Verden står og banker utenfor din dør.

Verden har hatt matkrisen i mange mange år allerede: FN melder attusener av barn dør av sult daglig. Langt flere, i alle aldre, dør av mangelsykdommer pga av matmangelen. Ref.: FNs egne sider.

Tallene varierer fra 17 000 til 100 000 avhengig av hvilken nettside man velger å lese.

Sannheten står utenfor døren din.
Klærne i laser. Hun er syk.
Hun har et barn på armen. Hun vil inn.
Hører du hundeglammet?
Hva gjør du? Lukker du opp
vil det forandre livet ditt.
Nøler du?

Du også.

(Rolf Jacobsen )

Jeg tillater meg å referere til to andre rimelig relevante innlegg jeg har om Kristus losji i vårt hjerte og hva dette fører til ang. nestekjærlighet, forbruk, mat og solidaritet:

1. Define necessety!

2. En kunngjøring.

Kommentar #17

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Unnskyld Eriksen

Publisert rundt 8 år siden

Lyder det bedre om jeg sier "Den rike verden"  ?  For det var det jeg mente. Og det tror jeg du forstod.  I hvert fall om du hadde tatt deg bryet med å lese mer enn det du siterer.

Kommentar #18

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Minister og odelsjente.

Publisert rundt 8 år siden

Småbrukerlagets formann Merethe Furuberget hadde etter min mening et meget fornuftig råd til minister og odelsjente Listhaug. Hun anmodet Listhaug om å føre en jordbrukspolitikk som var slik at Listhaug selv fikk lyst til å vende hjem og ta over odelsgården etter sine foreldre.

Kommentar #19

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Å?

Publisert rundt 8 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Å ministrere landbruket er faktisk å gagne og å være til nytte for landbruket.

Jeg har hele tiden trodd at ministrenes rolle var å gjennomføre regjeringens politikk?

At en politiker plasseres som minister i et departement han/hun ikke har faglig bakgrunn fra, skjer hele tiden i alle regjeringer.

Ikke virket den nye jordbruksministeren særlig selvtilfreds og sannelig var ikke bondeforeningenes ledere svært positive etter det første møtet mellom dem.

Hva med å la Sylvi Listhaug få vise hva hun duger til før man kritiserer henne sønder og sammen?

Noe annet minner faktisk mer om forutinntatthet.

Mvh Sverre

 

Kommentar #20

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

God dag igjen Avnskog

Publisert rundt 8 år siden

Regjeringen skal gjennomføre en politikk som er til beste for landet; og hvilke tiltak som passer best for dette målet er det naturligvis uenigheter om. Derfor har vi en rekke partier. Det som er det beste for jordbruket er dog også et klart etisk spørsmål ut fra det jeg skrev tidligere. At andre tidligere har begått samme utilstrekkeligheter ved tilsetting i forvaltningsposisjoner legitimerer ikke at man gjentar feilene; jeg har kommet inn på dette poenget i annen tilbakemelding. Og selvsagt skal Listhaug og den nye regjeringen få vise hva de duger til i landbrukspolitikken. Men de er valgt på en konkret skissert landbrukspolitikk nevnt i de respektive partiprogrammer. Denne formulerte og ønskede politikken i partiprogrammene er referansen vi dog har lov til å minne om. Det er vel rimelig å forvente naturlig konsekvens; at det som kommer har sitt utgangspunkt her? Jeg går da ut fra at den landbrukspolitikken FrP har i sitt program også er det FrP-velgerne har stemt for og ønsker??? Men på den annen side kan det på enkelte kommentatorer virke som om FrPs minister Listhaug forutsetningsløst begynner med helt blanke ark. Besynderlig.

Og jeg siterer fra en kommentar ovenfor: "Det parti som sitter med ansvaret bør snarest "vende om"; dvs gå inn for en jordbrukspolitikk som gavner nettopp landbruket. Slik gavner også politikken folket selv. De er våre alles valgte representanter; ikke sjefer. En politikers ansvar og oppgaver er alle innbyggere som bor i landet. Ikke bare ivareta egne velgeres interesser."

Og igjen ønsker jeg deg alt godt og en god dag, Avnskog.

Kommentar #21

Jarl Hanni Afsar

47 innlegg  2196 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
FN har beregnet at behovet for mat i verden vil øke med 50 prosent (!) innen år 2030, og med hele 70 prosent allerede innen 2050. Men desto verre: Minkende egenproduksjon og økende import av mat fra allerede sterkt pressede land jordbruksmessig er dessverre kursen som følges. Det parti som sitter med ansvaret bør snarest

Sitat:"Landbruket er for viktig til å overlates til politiske karrierister og dynamiske byråkrater alene."

Politiske karrierister? Du verden. Alle som sitter i lederstillinger er karrierister. Hva er dynamiske byråkrater? Det eneste jeg har hørt om er stivbeinte byråkratregelryttere som sjeldent er særlig glad i reformer.

Nå kan ikke akkurat Listhaug slenge ut alle møblene i jordbruksdepartementet og kvitte seg med staben. Der sitter det helt sikkert noen autoritære byråkrater som gjør sitt for å intervenere alle Frepperes spreke reformer.

Jordbrukspolitikk trenger heller ikke å være enten å avvikle jordbruket, eller å fortsette i det gamle sporet. Det er sort/hvit tenkning.

Hva med å tenke litt alternativt. Det som er essensielt er at Norge bevarer gårder og pløyer marken, slik at vi raskt kan øke produksjonen den dagen vi trenger det. Det er ikke så kostbart å pløye og harve åkern, slik at den ikke gror igjen.

Hva med å stimulere og oppfordre til nytenkning. Alternativ gårdsdrift som gjør at folk blir boende men legger tradisjonell gårdsdrift på hyllen en stund. Hva med å satse på turisme, golfbaner, rekreasjon, behandlingshjem, eldreomsorg, ungdoms/fosterhjem, konferansesenter, rusomsorg, eller alternativ matproduksjon etc etc

 

Hanni

Kommentar #22

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Jarl Hanni Afsar. Gå til den siterte teksten.
Hva med å satse på turisme, golfbaner, rekreasjon, behandlingshjem, eldreomsorg, ungdoms/fosterhjem, konferansesenter, rusomsorg, eller alternativ matproduksjon etc etc

Ja, då strøymer nok pengane inn!

Kommentar #23

Jarl Hanni Afsar

47 innlegg  2196 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.
Ja, då strøymer nok pengane inn!

Hva mener du?

 

Kommentar #24

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden

Du ser vel kva eg kopierte av dine forslag til inntekter for folk som bur i utkant-Norge.

Kommentar #25

Erling Grape

57 innlegg  1046 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Man må slutte å se på landbruk med blårussbriller. Bønder opprettholder også pleie av kuturlandskapet rundt om kring. Skal man se på prisene på supermarkedene etc er det god grunn å se på regnskapet deres: Det er gode penger å tjene på mat i Norge. Om du befinner deg i riktig ende av matkjeden vel og merke. For tunge aktører i dagligvarebransjen har eventyrlige år.

Et godt og betimelig innlegg fra trådstarter!

En side ved norsk landbrukspolitikk er at produktiviteten er totalt avhengig av kunstgjødsel.

En ting er nå hva intensiv bruk av kunstgjødsel og intensivt landbruk gjør med jordsmonnet, en annen side er hva som skjer dersom tilgangen på kunstgjødsel av en eller annen grunn skulle svikte.

Dette er en problematikk ved norsk landbrukspolitikk som Fremskrittspartiet ikke akkurat er kjent for å fronte. Foreløpig virker det som om fokuset har mest vært rettet mot å la markedet fritt styre omsetningen av landbrukseiendommer.

Kommentar #26

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Billig mat.

Publisert rundt 8 år siden

Lars R skriver: «Jeg undres oftere over hvor billig noen kan være enn hvor dyrt det kan være»

Hvis Lars R mener matvarer har jeg selv undret meg over det samme. I tillegg har jeg undret meg over at i andre sammenhemger blir folk skeptiske hvis noe er billig. Det er et tegn på dårlig kvalitet. Men ikke slik med mat. Desuten kjøper men gjerne en bukse som er dobbelt så dyr som en annen fordi den har et merke som angir kvalitet. Og når det gjelder mat er kvaliteten svært så ymse noe Geelmuydens siste bok «Sannheten på bordet» dokumenterer svært så overbevisende. F.eks. kan ikke eiere av laksemerder selv tenke seg å spise fisk fra egne merder!

Forøvrig en sindig og vettug kommentar fra Lars R.

Kommentar #27

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Det spørs om landbrukets minister Sylvi Listhaug ser dette grunnleggende perspektivet i hennes rolle der hun vandrer i blitzlys og taler suffisant og selvtilfreds inn i mikrofonene som stikkes frem. Samtidig som hun qua landbrukets minister stiller seg på lang avstand fra nettopp landbrukets folk og deres behov. Å ministrere landbruket er faktisk å gagne og å være til nytte for landbruket.

Som jeg spurte når du skrev dette et annet sted, har du noe grunnlag for disse negative vurderingene av Listhaug?

Når det gjelder samferdsel, utenrikspolitikk og alt annet, så forventes det at den som uttaler seg har solid bakgrunn for egne meninger; at man har bred kompetanse og kjennskap til faget.

Som jeg også skrev, dette er det ikke tradisjon for. På stående fot kan man nevne Halvorsen som finansminister og Aasrud som "it-minister". To av sikkert mange flere fra de som har regjert for de rødgrønne de siste åtte årene.

Så når du skriver "forventes det", så må jeg spørre hvem er det du snakker om som forventer dette?

Kommentar #28

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Aha

Publisert rundt 8 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Ikke bare er de halve prisen, men kvaliteten er mye bedre. Har ett eple her som har lagt ett halvt år på benken og det er like fint. Hadde det vært norskt hadde det vært råttent for lenge siden ......

Men har MC tenkt noe videre over HVORFOR disse utenlandske eplene ikke råtner så fort..?

Tror han det kan komme av at de er sprøtet fulle av gift.?

Kvalitetsgift..? 

Kommentar #29

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

God dag til deg også, Eriksen :-)

Publisert rundt 8 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Regjeringen skal gjennomføre en politikk som er til beste for landet; og hvilke tiltak som passer best for dette målet er det naturligvis uenigheter om. Derfor har vi en rekke partier. Det som er det beste for jordbruket er dog også et klart etisk spørsmål ut fra det jeg skrev tidligere. At andre tidligere har begått samme utilstrekkeligheter ved tilsetting i forvaltningsposisjoner legitimerer ikke at man gjentar feilene; jeg har kommet inn på dette poenget i annen tilbakemelding.

Det spesielle med norsk landbruk er at vi i Norge har lange tradisjoner for å se på landbrukspolitikken som en måte å opprettholde bosetningen i grisgrendte strøk.

Landbrukspolitikken blir altså ikke utformet utelukkende med tanke på å få det landbruket Norge er best tjent med, men også med det mål i seg selv å få folk til å bli boende i distriktene.

Man kan kanskje ikke se helt bort fra at dette har bidratt til å hemme en fornying i norsk landbruk som andre sektorer blir tvunget til?

Jeg er ingen jordbruksspesialist, men det må vel sies å være et betimelig spørsmål om vi som samfunn virkelig er tjent med så mange små enheter spredt rundt i distriktene?

Jeg sier ikke dermed at vi skal rasere distriktene og ukritisk innføre store enheter, men spørsmålet om en viss effektivisering må vel være betimelig å rette til jordbruket som til alle andre sektorer.

Når jeg leste innlegget ditt, fikk jeg forøvrig et visst inntrykk at du mente at landbruksministerens oppgave var å tjene landbruket. Sannsynligvis skyldtes dette din retoriske utlegning av ordet "minister", men jeg kom i tanker om at dersom jordbruksministeren skal tjene landbruket, så skal vel olje- og enrgiministeren tjene oljebransjen?

Ja,det skulle tatt seg ut. Oljebransjen i fri utfoldelse uten restriksjoner. Bye, bye, Barensthavet og finnmarkskysten.

Landbruket i Norge slik det er i dag er ikke kun styrt av jordbruksmålsetninger, men bosetningsmålsetninger. Et emne for diskusjon, spør du meg.

Ha en god dag du også, Eriksen. :-)

Mvh Sverre

 

Kommentar #30

Morten Gabrielsen

11 innlegg  171 kommentarer

Kostnadsnivået

Publisert rundt 8 år siden

Er ingen ekspert på landbrukspolitikk eller politiske detaljer, men har noen tanker.

Jeg tenker at et problem i Norge i dag er kostnadsnivået. Det koster å drive og produsere både mat og andre varer, såvel som å leve. Man har høye lønninger som gjør at man har råd til å leve, men man merker f.eks. forskjellen i pris på matvarer når man drar til utlandet.

Jeg mener det er ønskelig at man ikke skal trenge å få statsstøtte (i hvertfall i minst mulig grad) til å drive jorda. Hvis kostnadsnivået blir så høyt at et land får problemer med lønnsomheten med matproduksjon, har det kanskje gått for langt.

Skatter og avgifter tror jeg gjør at kostnadsnivået blir høyere. Lønningene er også høye, men kan reduseres når skatter reduseres. Dermed kan bedrifter senke lønningene og forhåpentligvis selge varer billigere. Mat kan da selges billigere. Her kommer det vel også andre faktorer inn. Når det gjelder landbruket høres det ut som at man betaler skatt for så å få noe av det igjen som statsstøtte. Er det sånn? Kanskje kunne man latt være at det i første omgang gikk innom staten?

Kommentar #31

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Det råtefrie eple.

Publisert rundt 8 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Har ett eple her som har lagt ett halvt år på benken og det er like fint. Hadde det vært norskt hadde det vært råttent for lenge siden ......

Hvis du vil vite hvorfor skal du lese Geelmuydens nye veldokumenterte bok "Sannheten på bordet."

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere