Om Espen og Sara og kjønn og sånn

La meg innrømme det med en gang: Jeg er ikke opplest på kjønnsteori. Så arrester meg gjerne, men slå meg ikke – det er nemlig mot min legning!

Espen Ottosen har slått seg på queerteori. Fascinerende. Men så går det galt. For han ser ikke at dersom kjønn er noe man gjør, da er det noen som gjør det bedre enn andre. Og han ser heller ikke at hans syn på kjønn dermed rammer en heterofil husmor med forkle like hardt (om enn fra en annen vinkel) som den rammer transmannen Sara.

Konstruktivisme er elitisme. Konstruktivisme er intellektuelt koketteri for mastergradsstudenter som sprader rundt på Blindern iført sitt nye urbane jeg. Konstruktivisme er the american dream forkledd som akademisk teori. I have a dream! Jepp. Men ikke alle har et valg. For ungkaren som blei igjen på bøgda kan ikke koste på seg sånn luksus. Han er den han er, og møter seg sjøl i døra hver morgen.

Alle er vi vårt eget kjønn, hevder queerteoretikerne og stirrer ut over den brokete massen Men så kom en dresskledd mann ut av en brennende hijab og piip'et opp hele greia. For hvilke kategorier velger transer ut i fra? Er en dress bare en dress og en kjole en kjole? Er det helt uvesentlig hva som dingler under? Og hva med meg, her jeg sitter med forkleet på snei, er jeg min egen kategori, eller utgjør jeg den lille forskjellen som noen definerer seg ut i fra?

Kjønn er vanskelige greier for en stakkars husmor som løper mellom pc’n og vaffeljernet. Jeg vokste opp i den tro at statsfeministene hadde rett da de sa at vi ikke er forskjellige, men at alle er like. At alt som ikke er likt, er undertrykkende. Kjøkkenbenken er blitt et skjellsord. Selvstendighet, uavhengighet og frihet er feministenes honnørord på grensen til orgasme. Så da sitter jeg her igjen, og forestiller det jeg skulle frigjøre meg fra.

Hva er kjønn, Espen? Hva er det å være skapt til mann og kvinne? Er det min livmor eller min lebestift som gjør meg til kvinne? Og ty ikke til billige poeng om alle er individer og unike og må bli sett på akkurat som det de er. Blablabla. Umulig! En kvinne i dress blir betraktet på en annen måte enn en kvinne i forkle. Og en mann i dress er ikke en kvinne i dress. Og hva er forskjellen på en mann i kjole og en mann i tøfler?

Du overser nemlig en vesentlig ting, Espen: At i misjonærstillingen er det alltid en som ligger under. Kjønn handler også om makt. Det er forskjell på å ta og bli tatt. Og tror du meg ikke, så spør bare Jonas Gardell.

No man is an island.Ingen kvinne heller. It’s a mess. Og det er fristende å si som i oppgaveteksten til en resonerende stil på ungdomsskolen: Grei ut!

Tar du utfordringen, Espen? Sara kan sikkert hjelpe deg!