Intervjuet med Bondevik

Etter at Vårt Land skrev den gode og informative artikkelen  «Ut mot Bondevik-hemmelighold», svarte tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik på sett og vis, ikke med så mye med fakta men heller noe som lignet mer på et personangrep i sitt innlegg «Selsomt av Kristian Kahrs» i Vårt Land 8. august.

Vår samtale var visstnok «det mest selsomme intervju han noen gang har opplevd». Bondevik står fritt til å bruke de ord han selv vil, men jeg har i alle fall lagt ut hele intervjuet på adressen sorryserbia.com/files/bondevik.3ga slik at lytterne kan være enige eller uenige med Bondevik.

Her er det greit at lytterne selv kan ta stilling til om jeg har saklige oppfølgingsspørsmål eller driver med usaklig polemisering, som Bondevik påstår. Han trodde kanskje han kunne komme unna med påstander uten å dokumentere dem, men dette er ikke måten jeg arbeider på. For meg er det meget viktig å ha solid dokumentasjon på egne påstander og informasjon jeg innhenter fra andre kilder.

Før min samtale med Bondevik hadde jeg større forventninger enn det som møtte meg, og må innrømme at jeg er skuffet over mangelen på refleksjon og dokumentasjon på det Bondevik hevder, spesielt når vi vet at Bondevik er en profesjonell fredsmekler og grunnlegger av Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Da jeg spurte om kilder for hans påstander, nektet han å svare og henviste meg til forsvars- og utenriksdepartementet.

Problemet var at da hadde jeg snakket med Espen Barth Eide som ikke gav noen dokumentasjon på Bondeviks påstander. Det går faktisk så langt at Norges utenriksminister sier vi ikke hadde gode nok grunner til å gå til krig i 1999, og han mener det samme i dag:

«Jeg var kritisk av to grunner: Denne aksjonen var ikke hjemlet i FN og sånn sett ikke hadde noen internasjonal legitimitet som senere operasjoner har hatt slik som Afghanistan og Libya. Den andre grunnen til at jeg var skeptisk var at jeg var kritisk til hvor reelle Rambouillet forhandlingene hadde vært, om man hadde vært tilstrekkelig engasjert i å finne en genuin politisk løsning uten bruk av militær makt.»

Selv om sentralstyret i KrF mener prosjektet mitt er så seriøst at jeg bør få tilgang til regjeringsarkiver, er Bondevik uenig med sitt eget parti. Jeg er ikke sikker på hva Bondevik forsøker å skjule, men det er beklagelig at det ikke er åpenhet om grunnene til at Norge startet krigen mot Jugoslavia i 1999.

Bondevik forsøker å fremstille dette som en personlig konflikt mellom oss to, og det er beklagelig hvis han greier å redusere en så alvorlig sak til en personkonflikt. Personen Bondevik er ikke veldig viktig i denne sammenhengen, men spesielt når vi ser sterke krefter i Venstre og Fremskrittspartiet som vil eskalere lidelsene i Syria med å gå til krig og risikere en større konflikt, trenger vi en reflektert debatt.

At Bondevik ikke er villig til å gå inn i noen debatt er beklagelig, og som jeg skrev om i mitt innlegg «Snakkes i retten, Kjell Magne» på Verdidebatt 6. august, ønsker jeg fremdeles partnere som kan betale utgiftene med å prøve denne saken i Oslo tingrett.

En kortere versjon av dette innlegget sto på trykk i Vårt Land 28. august.