Onde nyheter?

I Rom 5 konkluderes det med at alle er i Kristus. Enten de tror eller ikke. Alle er inkludert i frelsen. Alle goder i denne gavepakka tilhører alle. Far har forsonet verden med seg selv og har stiftet fred.

Før du kaller meg universalist (en som tror at alle kommer til himmelen), vil jeg si følgende: Ingen kan tvinges til å tro på Far. Ingen kan tvinges til å være sammen med ham i evigheten. Ikke alle tolker "ildsjøen" slik Vesten gjør. Et lite hint: De ortodokse kristne har aldri trodd på en slik tolkning av fortapelsen. Ikke alle troende er protestanter og katolikker, for å si det sånn.

Det blir mer og mer klart for meg at lignelsen om den bortkomne sønn, er evangeliet på sitt tydeligste. Sønnen drar hjemmefra og lever i et land langt borte. Faren er hjemme og lengter inderlig etter sin sønn. Så ender det godt. Sønnen kommer hjem igjen og blir tatt imot med åpne armer av en overlykkelig far. Jesus forkynte evangeliet med denne lignelsen. Altså bare gode nyheter.

Evangeliet i Vesten er et potensielt (!) evangelium hvor alle ikke er inkludert. Og straffen (!) for å ikke ta imot Guds kjærlighet, er en evighet med tortur som ville gjort Inkvisisjonen til skamme.

Kan man blande olje og vann? Nei. Kan man forkynne at Gud er kjærlighet og samtidig si at straffen fra samme Person vil bli hinsides all tenkelig lidelse, om man ikke godtar tilbudet? Ja, utrolig nok. Men det får følgende konsekvenser: Hele Vesten går rundt og er redd for Far. Enda Jesus sa igjen og igjen at vi ikke hadde noen grunn til å være redde.

Europa har tatt feil før. Martin Luther reformerte et helt kontinent som hadde misforstått hele boka. Dette var ikke et enestående tilfelle. Historien kan fortelle om flere reformasjoner som var sårt tiltrengt. Europa har nok en gang tatt feil. Derfor nådeforkynnelsen, som også kalles for "Den nye reformasjon".

Det finnes et evangelium som er bare gode nyheter. Hvor Jesus kommer ned til jorden for å fortelle oss om Far. En Jesus som trøster nervøse sjeler som har misforstått Far.

Åge Åleskjær, Steve McVey, Joseph Prince, Baxter Kruger, m.fl, er eksponenter for den såkalte "nådebevegelsen". Så kan de som er interessert i dette fordi de er trøtt av å gå rundt å være redde for Far, sjekke om ikke disse har noe fornuftig å si. (PS! De nevnte predikanter er tidvis uenige, og kan heller ikke tas til inntekt for alt jeg skriver i dette innlegget.)

Det er flere måter å forstå Bibelen på enn i den lille bobla mange kaller "min menighet". Jeg melder meg ut av hele klubben. Orker ikke å være med i en gjeng som på den ene siden hevder at Gud er kjærlighet, for så på den andre siden true med en konsekvens som ville gjort Middelalderen dypt misunnelig. Jeg forstår ikke lenger Bibelen på denne måten. Kommer aldri mer til å oppsøke menigheter og forkynnelse som gir folk et så forskrudd og skremmende bilde av Far.

Vet ikke om jeg skal le eller grine. Mange menigheter har en hjemmeside hvor de punktvis forklarer hva de tror på:

Punkt 1. Gud er kjærlighet.

Punkt 2. Hvis du ikke er enig med oss, skal Gud pine deg med den største fornøyelse i all evighet.

Velkommen til møte!

En ny reformasjon er godt i gang. Og det blir bare flere og flere av oss. Europa og resten av verden blir daglig preget av denne forkynnelsen. Som med Luther og resultatene hans - så også med denne revolusjonen. Til trøst for troende som er lei av redsel. Til glede for de som ikke tror, og er lei av selvgode kristne som elsker å true. Til stor forargelse for den hjemmeværende sønnen i lignelsen = det religiøse etablissement som mister mer og mer kontroll over folk. En kvalmende makt Far aldri ga de i utgangspunktet.

La oss gå fra onde nyheter til bare gode nyheter. Ha en fin reformasjon!

:)