Verdidebatt

Det ortodokse synet på helvete

I Vesten er vi preget av Augustins og Dantes syn på fortapelsen. Steve McVey er blant de som tar et oppgjør med "ild og svovel" og presenterer forståelsen av fortapelse på en - for mange i Vest - ny måte.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kristne ynder å bruke Paulus' vers om at de ikketroende skal straffes med en evighet borte fra Guds nærvær. Kanskje vi har misforstått hva Paulus egentlig mener? For i Åp 14,10 står følgende: "...Han skal pines med ild og svovel foran de hellige englene og foran Lammet." På engelsk kommer det fram at de er i Lammets og englenes nærvær i evighet. Så hva gjør du med dette verset? Gud er allesteds nærværende, sier vi. Da må han jo være det i evigheten også. Altså er han nærværende i fortapelsen.

Ild kan bety mye forskjellig i Bibelen. Gud er en fortærende ild, står det. Det flyter en strøm av ild ut av Guds trone. Det har blitt foreslått ned gjennom historien at "ildsjøen" er et uttrykk for Guds kjærlighet. Vi kristne er brennende med Åndens ild, og det betyr kjærlighet, ikke sant?

Hva da med Guds vrede? Ordet for vrede på grunnteksten kan forstås som intensitet. McVey foreslår at Guds vrede er hans intense kjærlighet til oss. Akkurat som foreldre kan bli sint på sitt barn om noe urovekkende skjer. Men dette sinnet er av kjærlighet, ikke hat.

Protestanter og katolikker har valgt Augustins vei når det gjelder å forstå fortapelsen. De ortodokse derimot har alltid trodd at fortapelsen er Guds kjærlighet. Et godt eksempel er Moses på Sinai fjell. En sky av herlighet senket seg der. Moses gikk rett inn i skyen og ble der i 40 dager og netter. Men hva med Israel som levde i opprør? De så denne skyen som flammer og ble redde. Poenget: Guds herlighet vil være over oss alle i evigheten. Om vi liker dette nærværet, som Moses gjorde, eller ikke - ja, se det er hele spørsmålet. Kan det være at de i fortapelsen opplever Guds nærvær som noe ubekvemt, slik Israel gjorde? Jeg tror det.

Gud er kjærlighet. Kan noe som er i konflikt med kjærlighet komme fra Gud? Nei. Kan det da være at vi her i Vesten ikke har forstått temaet helvete på en riktig måte? Jeg tror vi har kraftig misforstått.

Evangeliet i Vesten er omtrent dette: "Gud er så ond og glad i å torturere at vi må reddes fra ham!" Ikke rart i at både kristne og ikkekristne får problemer med troen. Men det går an å ha nye tanker om dette temaet. At Gud er kjærlighet. At denne kjærligheten ikke forandrer seg i evigheten selv om noen her i tiden ikke ville tro.

Et spørsmål til slutt: Hvorfor er det så viktig for en del kristne at Gud er mest mulig sadistisk i evigheten?

Tenk litt på dette. Augustin sa masse rart som ødela for mange mennesker i mange århundrer. Ikke minst hans syn på kvinner og sex. Dantes bok var ment å være en komedie! Skal en nevrotiker og en komiker danne vårt syn på fortapelsen? Ikke denne karen, nei.

Håper på en het og brennende debatt! ;)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt