NPMs forbannelse

Det store mantraet som den norske skute i dag styres etter heter New public management. Alt som kan måles, effektiviseres og synliggjøres gjennom konkrete resultater belønnes. I kjølvannet av denne tenkingen går viktige verdier tapt.

Vi ser det i skolen der barn i dag måles på resultater i et omfang som krever et ensporet fokus fra lærernes side. Resultatene, de oppfylte måltallene og den fine statistikken blir viktigere enn verdien av hva det enkelte barn har mestret i læringsprosessen med utgangspunkt i eget ståsted, og ikke målt opp mot en karakter som gjør seg godt på en statistikk.

Vi ser det i helsevesenet der noen diagnoser prioriteres fordi de er lette å behandle, de gir bedre måltall og dermed også større belønning. Måltall og resultatkrav fører til at verdien av å se den enkelte pasient med sin unike diagnose og sine ulike behov for ressurser går tapt.

Vi ser det i politiet der fokuset på måltall gjør at arbeidet konsentreres om ting som ikke har stor betydning hverken på lang sikt eller i forhold til hvor skoen egentlig trykker. Det sier seg selv at å ha måltall på antall narkotikasaker får store konsekvenser for den lille gruppen narkomane som bor i en bygd i Norge uten at hensiktsmessigheten eller forholdsmessigheten måles mot noe annet enn oppfyllelse av måltall.

At arbeid med mennesker kan styres etter markedsøkonomiske prinsipper har en stor pris. Viktige verdier går tapt på veien fordi mennesker ikke er maskiner.

Det er på høy tid at den norske stat tar et oppgjør med en ledelsesteori som har gått ut på dato, som ikke egner seg til å styre menneskelige behov og som fører til at viktige verdier som har betydning for mennesker forsvinner på veien.

Staten må lære seg å styre etter verdier igjen. Verdibasert styring er mer egnet som ledelseteori enn NPM og vil føre til en mer human og fornuftig offentlig sektor med bedre og mer fornuftige resultater.