Verdidebatt

Talsmannen

I Bibelen kan vi finne redegjørelser for Talsmannen (i bestemt form entall og med stor forbokstav) bare ved noen få tilfeller i Det nye testamentet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ellers kan vi finne ordet talsmann (ubestemt entall og med liten forbokstav) brukt ved ett tilfelle hos Job, og da i betydning én som formidler mellom Gud og mennesker om hva som er rett. Hos Johannes (14:16) er ordet talsmann brukt for å få frem et fremtidig komme av én annen talsmann (enn Jesus) som viderefører Guds sak. I Peters andre brev (2:5) står det om Noa som rettferdighetens talsmann. Til slutt tar jeg med at det i Johannes første brev (2:1) står om Jesus Kristus, den rettferdige, som talsmann. Riktignok etter sin død på korset, men likevel som talsmann hos Far, for de som i dette jordiske livet skulle komme til å synde, til tross for deres tro.

I alle tilfeller synes talsmann å være forbundet med navngitte mennesker som fremfører og ivaretar Guds saks anliggender. Med denne bakgrunnen er det ingen grunn til å oppfatte Talsmannen - som nevnt i Bibelen med forventning om et fremtidig komme – på annet vis enn slik en talsmann for Guds sak har opptrådt i tidligere sammenhenger.

Som overskriften viser har jeg valgt å konsentrere dette innlegget om Talsmannen - slik ordet er brukt hos evangelisten Johannes i bestemt form entall og med stor forbokstav. Kristne synes å mene at det siktes til Den hellige ånd med Talsmannen. Det er i den sammenheng interessant å merke seg denne gjengitte uttalelsen av Jesus:

Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av. Johannes 15:27.

Med verset over burde det være klart for alle at det IKKE siktes til Den hellige ånd med Talsmannen, men én som skulle komme og IKKE skulle være av de som utbredte Jesu Evangelium videre etter hans død – slik som for apostlene. Den hellige ånd er selvsagt en forutsetning for alle som viderefører Guds sak – ikke minst for Talsmannen, men mennesketillagt teologi har med sikkerhet medført at kristne ikke har anerkjent Talsmannen – hvis komme Jesus profeterte. Her skriver jeg som om Talsmannen har opptrådt i fortid (for oss). Dette vil jeg underbygge etter hvert. Om vi ser denne Talsmannen i sammenheng med andre opplysninger, kan man skjønne antydningsvis at det dreier seg om en tilsynekomst som ikke skulle komme helt nært i tid etter Jesu død på korset.

Talsmannens mandat var - slik vi kan lese om i Bibelen - også knyttet til å gjelde som et vitnesbyrd, altså som vitne i tillegg til å gjøre kjent de kommende ting. Følgende vers hos evangelisten Johannes tyder på det:

Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. (16:13).

I Johannes Åpenbaring kan vi finne vers som omtaler to vitner som skulle komme:

Jeg fikk nå en målestang som lignet en stav, og det ble sagt til meg: «Reis deg og mål Guds tempel og alteret, og tell dem som tilber der! Men forgården utenfor tempelet skal du ikke ta med, den skal du ikke måle. For den er overlatt til hedningene, og i 42 måneder skal de trampe ned den hellige byen.Men jeg vil sette mine to vitner, kledd i sekkestrie, til å profetere i 1260 dager.» (11:1-3).

At det nevnes to vitner har betydning for det videre hendelsesforløp – med hensyn til oppmerksomheten omkring demringen av dommens dag, men også med hensyn til dette verset:

Og i deres egen lov står det skrevet at et vitneutsagn fra to mennesker er gyldig. Johannes 8:17.

Det er ikke meg kjent at det er antydet et forventet komme av flere enn Talsmannen (som nevnt i Evangeliet) etter Jesu tid, men før Morgenstjernens synlighet på himmelen i innledningen av Herrens dag. Altså må nevnte komme av Talsmannen sammenfalle med de to vitners komme. Åpenbaringens to vitner skulle - etter at deres oppgave var utført - bli bekjempet av Dyret – et imperium som ikke var kommet i tiden Johannes skrev Åpenbaringen på øya Patmos, men som skulle oppstå nært i tid etter at nevnte vitner hadde fullført deres oppgave - å føre Guds sak videre. Dyrets bekjempelse av de to vitnene (som selvsagt opptrer i samtid) var selvsagt ikke en fysisk kamp med døden til følge for vitnene som sådan, men en ”dødskamp” for ånden i vitnenes fremførelse av Guds sak. Dette etter slik Guds sak ble behandlet i Dyrets videre fremferd og til Dyret endte i ildsjøen. Dette har jeg skrevet om tidligere.

Jeg mener av det historien viser etter Jesu død på korset at Talsmannen ikke kan være noen annen enn profeten Muhammed.

Dette innlegget er ikke ment å skulle åpne for en teologisk eksegese. Jeg mener at en ateist kunne teoretisk også ha kommet frem til tilsvarende konklusjoner som meg – gitt opplysningene som er å finne i Bibelen. Dersom det skulle være en og annen som mener at Talsmannen ikke kan være profeten Muhammed, ja, så blir vel oppgaven å påvise hvilke opplysninger (gitt i Bibelen) som ikke stemmer med Muhammed.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

(Uthevet av meg)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt