Verdidebatt

Å være Ham til behag

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Derfor setter vi også vår ære i - enten vi er hjemme eller borte - å være ham til behag»

2 Kor.5v 9-10

Vårt største ønske ,som kristne, bør være å behage Gud. Fylt av hans kjærlighet ønsker vi å gi tilbake i takknemlighet for alt hva han har gjort for oss og fortsatt gjør i våre liv. Vi elsker fordi han har elsket oss først (1 Joh.4,19).

Det er Gud som er den som virker i oss både å ville og å virke til hans gode behag(Fil.2,13). Uten tro er det umulig å være til behag for Gud (Hebr.11,6). De som er i kjødet kan ikke være Gud til behag. (Rom.8,8).

Hvis Kristi Ånd bor i oss er vi ikke i kjødet(Rom.8,9). Men selv om vi tilhører Kristus kjenner vi ofte en kamp mellom Ånden og kjødet. Vi kjenner oss ofte igjen i det Paulus beskriver i Rom. 7,19:

«Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg"

Ikke sjeldent måtte Paulus skrive formanende brev til kristne.Til Korinterne skriver han i

1 Kor.3,1-3;

Likevel kunne jeg ikke tale til dere, brødre, som til mennesker som lever ved Ånden. Jeg måtte tale som til mennesker slik de er av naturen, som til umodne kristne.  2 Melk gav jeg dere, ikke fast føde, for det kunne dere ikke tåle. Ja, dere kan det ennå ikke,  3 for det er jo fremdeles deres egen natur som rår i dere. Når det hersker misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da mennesker med samme natur som alle andre og lever som de?

I 1 Tess.4,1 formaner Paulus menigheten til å gjøre enda større framgang i å være Gud til behag;

For øvrig, brødre, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Dere har mottatt og lært av oss hvordan dere bør leve og være Gud til behag, og slik lever dere allerede. Men dere må gjøre enda større fremskritt i dette!

Det hersker ingen tvil om at bibelen oppfordrer oss til å leve et liv til Guds behag. Vi spør da; Hvordan kan vi leve et slikt liv?

I Kol. 1,9-12 finner vi svaret;

Helt fra den dag vi fikk høre om dette, har vi ikke holdt opp med å be for dere. Vår bønn er at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir. 10 Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som fullt ut er etter hans gode vilje. Da bærer dere frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud. 11 Dere skal styrkes og få kraft, av den kraft som han i sin herlighet eier, så dere alltid er utholdende og tålmodige. 12 Og med glede skal dere takke Faderen, som satte dere i stand til å få del i den arven de hellige får i lyset.

I disse versene legger vi merke til tre viktige forutsetninger for å kunne behage Gud. Vi må fylles med kunnskap om Guds vilje, bære frukt og med glede takke Faderen.

Kunnskap om Guds vilje

Gud åpenbarer hvem han er og hva hans vilje er gjennom hans Ord som er nedskrevet i bibelen.Når vi leser i bibelen og ber om at den Hellige Ånd får åpenbare Ordet for oss, lærer vi å kjenne Guds hjerte og vilje slik at vi vet hvilken vei vi skal gå og hvordan vi kan leve et liv som er til Guds behag.

Tenk hvilken rikdom vi har i Guds Ord hvor vi stadig kan fylles med mer kunnskap om vår Herre og Frelser og å vokse nærmere han.

Bære frukt

For flere år siden plantet min mann og jeg to små epletrær i hagen vår. Spente, ventet vi på om de kom til å bære frukt. Og se, etter et par år gledet vi oss over å kunne høste de første eplene. Mens vi fortsatte å glede oss over å se det ene treet vokse og bære mer og mer frukt for hvert år, såg vi heller tvilende på det andre treet som bar mindre og mindre frukt.Etter noen år var det ikke et eneste eple igjen på det treet. Så vi undersøkte det og fant ut at røttene var helt oppspiste. Uten røtter var det ikke noe mer å forvente fra det treet. Det var ikke vanskelig å få rykket opp den lille stubben som var igjen og få kastet det vekk.

I Joh.15, 1-6 sammenligner Jesus seg selv med et tre;

Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen.  2 Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver gren som bærer frukt, renser han så den skal bære mer.  3 Dere er alt rene på grunn av det ord jeg har talt til dere.  4 Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg.  5 Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre.  6 Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en gren og visner. Og grenene samles sammen og kastes på ilden, og de brenner.

Det er kun hvis vi blir i Jesus Kristus at vi kan bære frukt. Det er også på fruktene vi vil kjennes om vi virkelig er ekte Jesus etterfølgere (Matt.7,15-17)

På samme måte som et nytt frukttre trenger tid til å bære frukt, trenger en ny kristen tid til å bære fram gode frukt. Treet vokser og bærer mer og mer frukt og en kristen gleder sin eier i å modnes i troen og å bære fram gode frukt.

I Gal.5,19-23 setter Paulus kjødets gjerninger opp mot Åndens frukt;

Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier 21 og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Som jeg har sagt før: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.

22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 tålsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven.

Er ikke et tre som bærer slike Åndens frukt vakkert å se til? Det er også et slikt tre som gjenspeiler et liv som behager Gud.

Takknemlighet

Sist, men ikke minst, er et liv som med glede takker Gud, et liv som behager han. I 1 Tess.5,18 står; «Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus»

Ofte er vi snarere til å klage over alt enn til å takke for alt. Men blir vi ikke mye gladere over å takke? Og har ikke vi, som er blitt kjøpt fri med Kristi dyrebare blod, størst grunn til å takke Gud for hans uendelig store gave til oss? Vi har også så mye mer å takke Gud for; For hans vidunderlige skaperverk, for at han sørger for oss og gir oss det vi trenger. Ja, vi kan til og med takke Gud i trengsler. For vi vet at han er også der som den gode Hyrde som aldri svikter sine.

Det er ikke alltid vi «føler» for å takke. Men hvis vi likevel begynner å takke, blir vi fylt av den gleden som bare Herren kan gi. Og vi vil vokse i takknemlighet og vi vil få se hvor underfull vår Frelser er.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt