Kommentar

Hva skal bruden hete?

To av tre norske bruder velger mannens etternavn. Det betaler de trolig dyrt for.

I 1979 fjernet Stortinget påbudet om at gifte kvinner måtte ta sin manns etternavn. I dag benytter kun hver tredje unge brud seg av retten til å beholde sitt eget etternavn, skrev Dagbladet forrige uke. Brudgommene beholder nesten alltid sitt.

Romantiske kvinner. Navneforsker på Statistisk sentralbyrå, Turid Noack bruker romantikk for å forklare kvinners skifte av etternavn: «Mange opplever det å ta mannens etternavn som en slags kjærlighetserklæring», sier hun til nettstedet Babyverden. 
Dette bekrefter en gruppe yngre kvinner som ble intervjuet av Dagbladet i 2006. En av dem uttrykte det slik: «Ved å ta hans navn, signaliserer jeg tilhørighet».

Høyest i hierarkiet. Renee Thørnblad har intervjuet en rekke kvinner som har tatt mannens navn. Hun er sosiolog og forsker ved Universitetet i Trondheim. Til Vårt Land sa hun i fjor: «Hvis mannen tar kvinnens etternavn kan det av omverdenen oppfattes som hun plasserer seg høyest i hierarkiet. Det er noe kvinnene ikke ønsket».

Ifølge en annen navneforsker er menns tanker om å skifte etternavn helt annerledes: «Mannens tilknytning til sitt etternavn sitter dypt. De føler ikke at det er noe poeng å skifte», sier Ivar Utne til Babyverden. Han har blant annet har skrevet boken Hva er et navn?. På tross av dette setter menn pris på at kvinner tar deres navn, konkluderer Thørnblad etter kvinneintervjuene hun har gjennomført. Kvinner fortalte henne dessuten at også svigerforeldrene satte pris navneskiftet.  
Skal vi tro disse forskerne, handler navneskiftet om langt mer enn en gammel tradisjon. Mannen setter pris på at kona tar hans navn, og dermed ikke blir oppfattet som om hun «plasserer seg høyest i hierarkiet». Men for sin egen del ser mannen ikke «poenget» med en slik gest mot sin kone.

Tradisjonen. Kanskje tenker dagens menn ganske likt som menn gjorde i 1923, da navneloven ble innført.  
Utne forklarer innføringen av navneloven slik: «På samme måten som mannen var familiens hovedperson i økonomiske saker og i andre viktige avgjørelser, ble det etter hvert naturlig at hans etternavn ble brukt også for kona».
I 1923 hadde mannen økonomisk ansvar for både kone og resten av familien, og ga henne sitt etternavn. Noen vil si at det var en gest. Livet var ikke vennlig mot den kvinne som for nesten hundre år siden sto uten en beskyttende mann, eller som «fødte en lausunge i armod», uten et farsnavn å tilby.
Mannens økonomiske makt gjorde ham dermed til den som eide både navn og tradisjon. 

Mindre kompetente. Men hva kan dette bety for dagens kvinner som tar mannens navn?
En stor nederlandsk undersøkelse fra 2010 viser at arbeidsgivere ser på kvinner som har tatt mannens navn som «mindre intelligente, mindre kompetente og mindre ambisiøse» når de søker jobb. De har også mindre sjanse til å få jobben.  
Sjefene vurderte nemlig disse kvinnene som «billig arbeidskraft». En amerikansk undersøkelse viser de samme holdningene. Det er altså god grunn til å tro at disse holdningene også finnes i Norge.


Den nederlandske studien viser dessuten at kvinner som tar sin manns navn er billig arbeidskraft. I 2010 kunne disse kvinner forvente en livslønn på 2,84 millioner kroner mindre enn kvinner som beholdt sitt eget.
En grunn kan være dette: Den samme studien viste at kvinner som tar mannens etternavn oppfattes som «mer omsorgsfull, mer avhengig og mer emosjonell».

Omsorgsfull. Er du gift med en mannlig sjef og har tatt hans navn, kan altså du regne med at han foretrekker deg som kone, mor til sine barn og elskerinne. Skal vi tro nederlenderne og amerikanerne anser han deg som omsorgsfull og avhengig.

På jobben foretrekker han derimot kvinner som har «killerinstinkt».

Du kan være lykkelig gift med en sjef. Men du kan ikke ta det for gitt at han ville ansatt deg.

Denne kommentaren sto på trykk i Vårt Land mandag 3. juni 2013

Berit Aalborg er redaktør og leder for Vårt Lands samfunnsavdeling

Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar