Jern-Erna er tilbake

«I løpet av et halvt år etter valget, i hvert fall før sommeren 2014, bør et forbud mot tigging være på plass». Dette sa Høyres statsministerkandidat Erna Solberg for få dager siden. Hun etterlater ingen tvil om at en borgerlig regjering vil gjennomføre forbudet. Hun fremstår heller ikke åpen for at Venstre og KrF vil få innflytelse i denne saken. Begge de to partiene sier et klart og tydelig nei til tiggeforbud.

Spørsmålet er hvor viktig tiggespørsmålet vil bli når de borgelige skal sette seg ned ved forhandlingsbordet etter valget. Skal vi tro politiet, kommer et storinnrykk av tiggere til Norge i sommer. Dermed kan spørsmålet bli et brennhett tema helt inn i valgkampen, og dermed også i borgerlige regjeringsforhandlinger.

«Jern-Erna». De som husker Erna Solbergs innvandringspolitiske profil under Bondevik II-regjeringen, vil se at hun nå opptrer forbausende likt sitt gamle jeg. Det var nettopp hennes restriktive innvandringslinje som skaffet henne tilnavnet «Jern-Erna». Et kallenavn hun har jobbet hardt for å bli kvitt.

Solbergs ferske uttalelser viser derimot at hun fortsatt er hard i klypa. Nå er hun anført av sitt største støtteparti Frp, som vil gå lenger i sin kamp mot tiggere og romfolk enn Solberg selv.

Kaste ut. Etter at Frp har falt på meningsmåltingene, mener mange internt at partiet er blitt for utydelig. Med nestleder Per Sandberg som hærfører, skal Frp fremover «kalle en spade for en spade». Ikke bare vil de forby tigging. De vil også stoppe mulige tiggere ved grensen – og kaste ut de som ikke har gyldig arbeidstillatelse eller penger til å bo på hotell.

Kalddusj. For Venstre og KrF oppleves Solbergs løfter om tiggeforbud som en kalddusj. Politikere fra begge de små partiene var raskt ute i media og minnet Solberg om at ingen av dem støtter forbudslinjen. Tvert imot er de sterkt kritisk. Dette var tydelig på Debatten på NRK torsdag, da Venstres leder Trine Skei Grande beskyldte Frps Carl I. Hagen for å kreve etnisk siling ved norske grenser.

For ungdomspolitikerne i KrFU og Unge Venstre må Solbergs utspill fremstå sjokkerende maktarrogant, fordi hun ikke først har sondert med de små partiene. De unge har aldri sittet i regjering, og har store forventninger til et politisk skifte. Det var dessuten ungdommen i de to sentrumspartiene som først åpnet for et samarbeid med Frp. Dermed kom de med et avgjørende bidrag til Solbergs drøm om en bred borgerlig samling.

Den samme Solberg kvitterer nå med å gi KrF og Venstre et usminket forvarsel om hvilken linje Høyre vil føre i regjering. Hennes beskjed til de to små sentrumspartiene kan leses slik: Makta rår, bli vant til det!

Alvor. For mange vil tiggedebatten framstå som ett av uttallige politiske basketak på ikke-sosialistisk side. Men den «borgelig tiggekampen» bærer i seg noe langt mer. For småpartiene handler den om hvilken sosial profil Solberg I-regjeringen skal ha.

Selv om både Venstre og KrF lenge har orientert seg i retning av et borgerlig regjeringssamarbeid, er begge partiene svært opptatt av å hegne om sin sosiale profil. Venstreleder Trine Skei Grandes første kommentar til Høyre og Frps tiggeutspill lød kort og godt slik: «Norge har en plikt til å sikre tilreisende romfolk et minimum av menneskeverd».

Dypt i KrFs hukommelse ligger også valgnederlaget fra 2005, da mange velgere forlot partiet. Halvparten av dem gikk til Ap. Sentrale tillitsvalget i KrF mente dette handlet om at velgerne opplevde at KrF hadde mistet sin «sosiale sinnelag».

Murring. Solbergs klare tale om tiggeforbud skaper derfor en ubehagelig murring i Venstre og KrF. I de to små partiene ligger en ubehagelig erkjennelse av at Høyre er blitt større enn for åtte år siden, dessuten er Frp tatt inn i det gode selskap. Tyngdepunktet blir dratt markant til høyre.

Behandlingen av romfolk og tiggere blir derfor en prøvestein for de to små partiene, om hva som venter dem på andre siden av valg og regjeringsdannelse. Både Venstre og KrF har lenge forstått at Frp også må få innflytelse, men nå begynner alvoret i det mørkeblå prosjektet å sige inn over dem.

Frp på sin side har aldri vært i regjering. Partiet har alt å vinne på å vise at de er ansvarlige nok. Men slik er det ikke for Venstre og KrF. Begge sentrumspartiene har gjort det klart at de vil bidra til en borgerlig regjering, hvis det blir et borgerlig flertall. Men de har ikke lovet å sitte i den samme regjeringen. De har heller ikke lovet hvor lenge de vil holde en eventuell blå regjering flytende.

For de to sentrumspartiene kan det bli et mareritt å bli assosiert med et mørkeblått prosjekt som forandrer Norge.

Da Høyrebølgen rullet over Norge på begynnelsen av 80-tallet sto en tegneseriestripe i trykk i en norsk avis. Innholdet var omtrent slik: Daværende Høyrestatsminister Kåre Willoch spaserte festkledd sammen med sin kone Anne Marie. Han kom forbi en gruppe uteliggere. Høyremannen repliserte forskrekket: «Hvorfor sitter folk her på gaten, når Aftenposten er full av flotte boliger til salgs?». Tegneseriestripen gikk sin seiersgang i flere miljøer. Den bekreftet et inntrykk av høyrefolk som mangler grunnleggende innsikt i fattigdom. Solbergs kallenavn «Jern-Erna» gir liknende assosiasjoner.

Fattige og utstøtte. KrF og Venstre er redde for å bli klistret til to partier som beskyldes for manglende omsorg for fattige og utstøtte. Og som opptrer rått mot de aller svakeste. Tiggedebatten og alt den representerer, kan derfor bli en tikkende bombe under Erna Solbergs borgerlige prosjekt.

Men Høyre skal også drive valgkamp, og Erna Solbergs velgere deler ikke den samme frykten. Derfor er det mulig vi får se mer av Jern-Erna på Høyres landsmøte og i valgkampen.

Kommentaren sto på trykk lørdag 4. mai 2013

Berit Aalborg
er redaktør for Vårt Lands samfunnsavdeling