Verdidebatt

Hvorfor så redd for Guds sabbat?

2 Mos 20,11 For på seks dager dannet Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem, og Han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg har ofte lurt på hvorfor det er så sterk motstand mot en dag som Gud har velsignet og lyst hellig, en dag som Gud satte av til hellig bruk for menneskene allerede i Edens hage, en dag uten det daglige strev og slit, men i stedet for fylt med hvile i Guds nærvær. Sabbaten er Herrens dag (Jes 58,13), fordi det var vår Herre og Frelser Jesus Kristus som skapte sabbaten som ukens syvende dag i skapelsesuken (Joh 1,3

Sabbaten er en av to forordninger vår Gud innstiftet i Edens hage før synden kom inn i verden. Den andre forordningen er ekteskapet. Begge forordninger er hellige for Gud og det skal ikke mennesker tukle med, (3. Mos 19,30 - Matt 19,5-6). Sabbaten har vært under press og angrep helt fra de tidligste tider, og det er bare fantasien som setter grenser for hvilke argumenter som konstrueres for ikke å holde Guds sabbat hellig. Ekteskapet har ikke vært under samme press som sabbaten, ikke før nå i våre dager da kjønnsnøytral ekteskapslov vedtas i land etter land. Men ekteskapet skal ikke diskuteres her, det er en annen diskusjon.

Her følger noen av de vanligste argumentene for ikke å holde Guds sabbat:

1) Sabbaten var/er bare for jødene.

2) Vi kan holde hvilken som helst dag som sabbat da alle dager er like.

3) Vi vet ikke hvilken dag som er ukens syvende dag for det har vært gjort endringer i kalenderen.

4) Sabbaten ble til som et minne over utgangen fra Egypt.

5) Søndagen har blitt sabbaten som et minne over oppstandelsen.

Dette er altså fem av de vanligste argumentene mot å holde Guds sabbat, ukens syvende dag hellig. Men, er det noe hold i disse argumentene? La oss se.

1) Sabbaten ble innstiftet av Gud allerede på skapelsens syvende dag i Edens hage (1. Mos 2,2-3 og 2. Mos 20,11), og det skjedde mer enn 2000 år før første jøde så dagens lys. Dessuten så kaller Gud sabbaten for sin hellige dag (Jes 58,13), Gud sier ikke jødenes hellige dag, men min hellige dag.

Konklusjon: Det er ikke riktig at sabbaten ble til for jødene.

2) Mange bruker et enkelt vers for "å vise" at alle dager er like (Rom 14,5). Problemet med dette verset er at det tar for seg de seremonielle dagene. De seremonielle dagene er en del av offertjenesten og prestetjenesten som skulle peke fram mot Kristus fordi synden hadde kommet inn i verden. Sabbaten ble innstiftet før synden gjorde sitt inntog, og er derfor utenfor de seremonielle lovene og reglene som forordnet prestetjenesten i gammeltestamentlig tid. Det man ser bort fra når man hevder at alle ukedagene er like er det som står om dagen i skapelsesberetningen. Ukens syv dager blir alle omtalt mellom 1. Mos 1,1 og 1- Mos 2,3, og her kan vi lese hva Gud gjorde hver enkelt dag. Det er kun når vi kommer til den syvende dagen i uken at det står at Gud velsignet og lyste dagen hellig (1. Mos 2,3). Den syvende dagen er derfor opphøyet av Gud og satt til side for hellig bruk som kommer til uttrykk i det at Gud lyste den syvende dagen hellig og velsignet den.

Konklusjon: Det er en vesentlig forskjell på ukens syvende dag som er velsignet og helliget av Gud og de seks øvrige dagene som ikke er det.

3) Det er sant at kalenderen har blitt forandret, men har det hatt noen innflytelse på den ukentlige syklusen? Vi vet fra lidelseshistorien at Jesus døde på korset på forberedelsesdagen (Luk 23,54), som er det samme som vår fredag, det er jo derfor denne spesielle dagen kalles Langfredag. Vi vet også fra den samme historien at Jesus sto opp på ukens første dag (Luk 24,1.6), som vi kaller 1. Påskedag og som er søndagen. Mellom fredag og søndag finner vi lørdagen (Luk 23.56), og da søndagen er den første dagen i uken i følge Bibelen så må lørdagen ble ukens syvende (og siste) dag. Men dette var på Jesu tid vil sikkert mange si, å følge opp med at pave Gregory XIII endret kalenderen i 1582. Det er sikkert og visst at han endret kalenderen, han fjernet rett og slett 10 dager fra kalenderen (for å tilpasse de minuttene som hadde akkumulert seg siden Julius Cesar innførte sin kalender i år 46 f.Kr. (den julianske kalender). Men hvilken effekt hadde denne undringen på den ukentlige syklus. Absolutt ingen, for selv om han fjernet 10 dager beholdt han syklusen allikevel, og kalenderen gikk fra torsdag 4. oktober til fredag 15. oktober.

Konklusjon: Vi vet inderlig godt at ukens syvende dag er den samme i dag som da den ble innstiftet i Edens hage.

4) Dette er mildt sagt et underlig argument, og de som bruker dette for ikke å holde Guds sabbat klynger seg til 5. Mos 5,13-15: #13 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, 14 men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. På den dagen skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du, din sønn, eller din datter, din tjener, eller din tjenestekvinne, din okse, ditt esel eller noen av dyrene dine eller den fremmede som bor innenfor dine porter, for at både din tjener og din tjenestekvinne kan hvile på samme måten som du. 15 For du må huske at du var en trell i landet Egypt, og at Herren din Gud førte deg ut derfra med mektig hånd og utrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbaten.# Det er vers 15 som brukes for å forsvare dette synet at sabbaten ble til for å minnes utgangen fra Egypt. Men ser vi nøyere på vers 14 så finner vi at Guds folk når de kommer til det lovede landet skal ta hensyn til alle som bor i landet at ingen skal jobbe på sabbaten. Det er fangenskapet i Egypt og den behandlingen de fikk der de skal huske, ikke selve utgangen, for at de ikke skal gjøre det samme mot sine tjenere, tjenestekvinner, dyrene eller de fremmede som egypterne gjorde mot dem. Vi finner det samme prinsippet i 3. Mos 19,33-34 og i 5. Mos 24,17-18 hvor Israels folk blir bedt om å huske at de var slaver i Egypt og at de ikke skal behandle sine tjenere på samme måte som de selv ble behandlet.

Konklusjon: Verken budet om å være rettferdig eller å holde sabbaten ble gitt for å huske utgangen fra Egypt, men Gud ville lære folket at da Han i sin godhet brakte dem ut av fangenskapet ga dem en god grunn for å behandle enker, fremmende ja til og med dyrene rettferdig.

5) Jesu oppstandelse skjedde utvilsomt på en søndag. Det har vi Bibelens ord på, men det finnes ikke en eneste liten antydning i Bibelen på at sabbaten skulle endres på grunn av Jesu oppstandelse. Vi kan trygt gå ut fra at Jesus gjorde mye stort og mange under på alle ukens dager. Jesus døde på en fredag, og uten at Han først døde så kunne han naturligvis heller ikke ha stått opp igjen, men det er ingen som vil flytte sabbaten fra lørdagen til fredagen av den grunn. Oppstandelsen er nok et av de meste dramatiske øyeblikkene i historien, men Jesu død er jo viktigere for oss da det var dette som beredte veien for vår frelse, noe hans oppstandelse ikke gjorde. Det finnes ingen tegn på at vi skal holde søndagen som sabbat til tross for Jesu død og oppstandelse. Det finnes imidlertid et minnesmerke over Jesu død og oppstandelse som vi finner i Rom 6,4 #Vi ble altså begravet med Ham ved dåpen til døden, for at slik som Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, slik skal også vi vandre i et nytt liv.#

Konklusjon: Det er dåpen, ikke sabbaten, som er minnesmerket over Jesu lidelseshistorie med hans død, begravelse og oppstandelse.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt