Verdidebatt

Frelsen, loven og nåden.

Jeg kan ikke være uten loven mer enn jeg kan være uten min frelser Jesus Kristus og hans nåde, fordi begge sender meg hele tiden til den andre: Loven viser meg mine synder og sender meg til Kristus som gir meg nåde, og Kristus sender meg til ...

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er mange misforståelser rundt dette med frelse, lov og nåde. Enkelte ser ut til å mene at er man frelst så er man frelst, og andre heller til det synet at frelsen ikke er gyldig før ved tidens ende. Noen ser bare at det finnes et løfte om frelse, uten å lese ”kontraktens små bokstaver” som forteller at det faktisk er betingelser heftet ved løftet om frelse. Alle disse forvansker i sannhet det terrenget de beveger seg inn i. Men er det egentlig så vanskelig å følge kartet, som er Bibelen til målet, som er frelsen? Og hvordan vet vi at vi trenger frelse?

Det er ingen gjerning som vi kan gjøre som gjør oss fortjent til frelsen. Vi blir heller ikke frelst av å holde Guds lov, men Guds lov er som et speil som viser oss hvordan vi ser ut. Eks.: Du står og maler taket, og det drypper maling i ansiktet på deg. Du går på badet og ser i speilet og finner ut at du har fullt av malingsflekker i ansiktet. At du ser i speilet fjerner ikke malingsflekkene, men speilet forteller deg at du har dem der. Det må altså andre virkemidler til for å fjerne flekkene da speilet ikke kan gjøre det, de må vaskes vekk med en klut og såpevann.

Speilet representerer her loven mens kluten med såpevann representerer vår Frelser, Jesus Kristus. Loven frelser oss ikke, men den forteller oss 1) at vi trenger frelsen og 2)viser oss til den eneste som kan frelse oss, Jesus Kristus.

Bibelen er helt klar på at frelsen kun utdeles til de som tar i mot Jesus Kristus som sin frelser, og at ingen på egen hånd kan gjøre seg fortjent til frelsen. #Frelsen er en gave som blir oss til del kun av nåde. For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.# (Ef 2,8) Dette verset er bare ett av mange som forteller at frelsen er noe vi får ufortjent og av bare nåde.

Men denne frelsens gave, som vi får av Guds nåde alene, opphever den loven? Vi vet jo at frelsen er gratis, men mottar vi frelsen så må vi allikevel betale en pris og det er å legge om vår livsstil og følge Jesus overalt der han går og gjøre alt det han ber oss om. Vi må altså betale for frelsen ved at vi oppgir vårt ego og gjør det vår Frelser ber oss om, og da kommer vi tilbake til det som mange har vegringer eller aversjoner mot: Loven.

Historien om kvinnen som ble grepet i hor (Joh 8,3-11) er et godt eksempel på forholdet mellom frelsen, loven og nåden. I denne historien så går frelsen, loven og nåden hånd i hånd. Jesus frelser denne kvinnen fra å bli steinet da han sier #Heller ikke Jeg fordømmer deg# og plasserer kvinnen trygt under loven, for så i neste åndedrag å plassere kvinnen under loven i det han sier #Gå bort og synd ikke mer!#

Vi ta til oss at Jesus aldri fordømte loven, men han fordømte alle de som brøt loven. Om ikke loven finnes så kan ikke kvinnen synde, for som Paulus sier i Rom 4,15: #Loven fremkaller vrede, men der det ikke finnes noen lov, finnes det heller ikke noe lovbrudd.# Det er nettopp på grunn av alle våre lovbrudd at vi trenger Jesu nåde.

Jeg kan altså ikke være uten loven mer enn jeg kan være uten min frelser Jesus Kristus og hans nåde, fordi begge sender meg hele tiden til den andre: Loven viser meg mine synder og sender meg til Kristus som gir meg nåde, og Kristus sender meg til loven som sier at jeg må omvende meg og at jeg treger Kristi nåde.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt