Verdidebatt

Israelere og palestinere må ut av skrustikken

Personlig støtter vi målrettede tiltak mot enhver virksomhet som bidrar til å opprettholde okkupasjonen, ikke en generell boikott av Israel.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Andreas Johansson skriver (Vårt Land 05.04.) at boken Sannhetens øyeblikk – Israel, Palestina og Den norske kirke ikke er grundig nok i analysen av hva som skapte konflikten. Han skriver at tankegangen i mange av artiklene vil bidra til at konflikten forverres.
Vi har også lest hans respons på det palestinske Kairosdokumentet ('Sannhetens øyeblikk') på hjemmesiden til Den norske Israelsmisjon. Selv om vi kan dele Johanssons bekymring for at enkelte problemer blir for lite belyst, som ekskluderende og voldsfremmende tolkninger av islam, mener vi at hans innlegg ikke kan stå ukommentert.

Samme området. Grunnproblemet er at to folk gjør krav på samme landområde. Som følge av forfølgelse og folkemord mot jødene kombinert med at vestlige stater stengte grensene for jødene – også i årene rett etter Den andre verdenskrig – innvandret jøder til Palestina. Motivasjonene var svært forskjellige, og langt fra alle kom med det formål å etablere et jødisk hjemland ved å fordrive palestinere. Denne forståelsen vokste imidlertid fram innenfor de etter hvert potente militsgruppene.

Det er også verdt å merke seg at den rabbinske jødedommen advarte mot sionismen, og at de palestinske jødene i utgangspunktet ikke ønsket innvandrerne velkommen. Mens sionismen i starten var sosialistisk og sekulær, er den de siste tiårene primært blitt religiøst motivert. I essens betyr dette at det som oppfattes som jødenes Gudgitte rettigheter alltid har forrang fremfor palestinernes menneskerettigheter. 

Naivt. Det er, som også Israelsmisjonens ledelse sa da Kairosdokumentet ble lansert på norsk, naivt å tro at en slutt på okkupasjonen vil bety at alle problemer opphører. Dokumentet legger hovedvekten på okkupasjonen, men understreker også en rekke andre problemer.

Vi leser Kairosdokumentet som et nødrop fra palestinske kirkeledere, der eksempelvis ekskluderende forståelse av gammeltestamentlige landløfter representerer en trussel mot palestinske kristnes eksistensberettigelse. Ved å svare på situasjonen ved hjelp av begrepene tro, håp og kjærlighet gir forfatterne av dokumentet et svar basert på kristen etikk: voldsbruk fordømmes og tydelige ikke-voldelige løsninger fremmes.

Motstand. I den lengre kritikken mot Kairosdokumentet problematiserer Johansson at okkupasjon og rettferdighet ikke spesifiseres. Vi kan være enige i at det hadde vært bra om noen begreper, også hva som omfattes av legitim motstand mot okkupasjonen, hadde vært klarere i selve dokumentet. Som Johansson selv er klar over, utgis publikasjoner som presiserer innholdet i Kairosdokumentet og gir retning for det videre arbeidet.

Om okkupasjon sier Betlehem Call fra desember 2011 at målet er folk som lever side ved side i rettferdighet og fred innenfor grensene som gjaldt før (juni) 1967. Da håper vi dette er klart nok spesifisert for Johansson og andre. Videre blir hva som ligger i en rettferdig fredsløsning ytterligere presisert. Koordinator Rifat Kassis har i boken Kairos for Palestine (2011, 147-148) presisert hva som ligger i legitim motstand, ved å vise til det aktuelle avsnittet i Kairosdokumentet, som løfter fram den «kristne kjærligheten, som avviser ondskap og korrigerer den».

Skrustikke. Vi er enige i at forslag som fremmes i boken Sannhetens øyeblikk vil skape negative reaksjoner i Israel – og her i Norge. Likevel er det opplagt at både israelere og palestinere holdes i en skrustikke av uforsonlige ytterliggående krefter og deres støttespillere. Både israelere og palestinere ønsker fred, selv om de nok forstår kjernen i hva som bringer fred noe ulikt. Det er også viktig å erkjenne at de fleste israelere er inderlig lei av bosetternes makt over israelsk politikk. I en slik situasjon kan nye forslag fremme nødvendige endringer – selv om vi personlig støtter målrettede tiltak mot enhver virksomhet som bidrar til å opprettholde okkupasjonen, ikke en generell boikott av Israel.

Vi er enige med Israelsmisjonen i at felles venner er bra, men kjennetegnet på en god venn er også en som tør å si fra og gripe inn dersom man er vitne til handlinger som ikke kan forsvares. Det palestinske Kairosdokumentet har gitt inspirasjon for godt og kritisk vennskap med begge parter – og med forslag til hvordan vi kommer ut av dagens fastlåste situasjon, ut av en framtid der vold og urett råder.

----------------

Skrevet av Hans Morten Haugen  1. amanuensis Diakonhjemmet Høgskole, leder av Sabeels venner i Norge. og av og Jens Olav Mæland - prest og forfatter av boken Glemt av sine egne og bidragsyter i boken Sannhetens øyeblikk

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt