Vredens Gud

Helst ville jeg først, før dette innlegget, ha gjennomgått hele gamle testamentet i øyemed å granske på det bilde av Gud som vises der. Men jeg har her og nå noen tanker som jeg vil presentere i kjølvannet av nylig debatt om våre Gusdbilder, men jeg vil fokusere på Det gamle testamentes Gudsbilde.

Noen erklærer at de ikke vil ha noe med denne sadistiske og grusomme Guden å gjøre. Nå tegner skriftene et mye mer nyansert bilde om Gud, også i GT. Den gode, miskunnelige, barmhjertige, tilgivende Gud er variert skildret også i hebraiske skrifter.

For oss er det vanskelig og motstridende å forene Guds vrede og kjærlighet, hans hevn og barmhjertighet, hans bud om å ikke drepe og de mange episodene der Gud gir ordre om å drepe til mennesker eller engler. Hvem er denne Gud?

Israelernes lov åpenbarer rettferdighetstanken: øye for øye, tann for tann. Denne synsmåte er menneskelig og det er naturlig for oss å resonnere slik. Krav på rettferdighet er til stede allerede hos små barn. Guds mål var at alle skal ha det bra. Dette kunne ikke lykkes uten at folket gav ham som deres konge første plass i sitt liv. Samtidig oppdager Gud all urettferdighet langt bortefra. Han ser farene og når han straffer, har han greie på intrigenes utvikling og omfang i opprørere fra sin spede begynnelse. Han tar ikke bare terroristene, men hele nettverket. I ørkenen var det ikke heller enkelt å drive fengsel.

Det nye testamente taler også om Guds hevn og vrede, men tyngdepunktet er i hans kjærlighet ved Jesus Kristus. NT opphever ikke Guds i våre øyne negative egenskaper. Derfor spør jeg: Johannes konstaterer at Gud er kjærlighet. Kan kjærligheten inkludere hevn og vrede og nidkjærhet? Vi binder disse egenskapene til ondskap. Er Guds vrede osmittet av  alt det onde?

I Edens hage sa Gud til mennesket:"Av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke ete. For på den dag du eter av det skal du sannelig dø." Var Gud grusom når han sa det? Døden ble til av Guds initiativ. Er Gud skyldig til "drapet" på hele menneskeheten? Hvis han bruker denne straffen tidligere enn naturlig, hvem er et menneske for å veilede ham? Egentlig var ikke døden naturlig i det hele tatt i utganspunktet. Det var mot Guds hensikt i skapelsen. Død og elendighet kom ved Lucifers hovmod som han plantet i mennesket. All ondskap i verden har røttene i Satan. Dette som bakgrunn må gi oss forståelse at Guds hevn mot opprørere er en god gjerning for dem som overlever.

Vi har vanskeligheter å tenke i disse baner, men Gud som Gud og Herre, den Allmektige og Allvitende bør ha retten på sin side. Et litet barn kan være svært uenig med sin fars avgjørelser, men faren er ikke derfor ond. Faren har oversikten og handler deretter. Vi kan sammenligne Gud med sol. Vi ser Gud som solen som går opp og som går ner. På natten og på skyete dager ser vi ikke solen i det hele tatt. Gud i GT kan fra vårt synspunkt  sett være som skyete dager og nattens mørke. På dagen ser vi Det nye testamentes Gud som solen i sin herlighet. Men i virkeligheten er solen lys hele tiden, vi bare ikke ser den. Egentlig er det ikke heller solen som går opp og ner, men jordkloten som går rundt sin egen akse. Solen er der og varmer og lyser opp tilværelsen hele tiden. Mørke opplever vi p.g.a. at vi går rundt oss selv. Bibelens Gud er "lysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygge". Ved tro opplever vi at Gud ved Jesus er verdens lys og tilværelsens gode midtpunkt. I det nye Jerusalem skal det ikke være natt. Herren Gud er "solen" der. Han skal tørke bort hver tåre, døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller gråt eller smerte.