De store spørsmålene

Dette er vel egentlig ikke et debattinnlegg. Mest bare tanker. Det kan være veldig vanskelig å være kristen, om en finner ting i Bibelen som virker totalt ulogisk. F.eks det klassiske at Gud kan jo ikke være allmektig og god, om det er vondt i verden. Samtidig, så er det mange av de store spørsmålene, mener jeg da, som taler for at Bibelen er sann.

Noen kristne sier at Gud måtte skape kunnskapens tre i hagen, siden Adam og Eva ikke kunne elsket Gud om de var roboter uten mulighet til å velge godt/vondt. At en kan ikke elske, uten fri vilje. Jeg tror ikke jeg kjøper den. I Himmelen skal alle mennesker elske hverandre, selv om en aldri har blitt presentert muligheten for å hate. (De fleste der, har en aldri møtt her på jord) Så hvorfor Gud satte kunnskapens tre der, er et mysterium for meg.

Men hvordan oppstod ondskap da? Har evolusjonsteorien svaret på det? Eller østens religioner? Beklager å repetere meg selv, men om evolusjonsteorien stemmer, og vi er så tilpasningsdyktige at vi kan forandre oss fra en amøbe til et menneske gitt lang nok tid, så hadde vi jammen klart å tilpasse oss ondskap. Men fortsatt skjærer det i hjertet for et barn å ikke få det som det vil, eller for voksne når forhold går skeis.

Hva med døden? Hvordan oppstod den? Død trengs vel ikke for liv? 3. Mosebok svarer klinkende klart, at døden kom fordi vi syndet.

Og hvorfor vi er her, har jo mennesket alltid lurt på. I Efeserne 2, 10 står det vi er skapt til gode gjerninger. Når vi gjør godt mot andre, føles det bra? Jepp. Når andre gjør godt mot oss, føles det bra? Absolutt. Det står vi er skapt for å være gode mot hverandre. Det er jo fantastisk! Og så er det sikkert flere grunner også, kanskje at vi er til fordi Gud ønsker å ha et gjensidig forhold til oss osv. Jeg tenker at grunnen til at gode gjerninger føles så bra å gjøre/motta, er at vi er skapt til det.

Noen kaller Gud en tyrann. Men har ikke Gud som har skapt liv, retten til å ta det? Ja det er skrekkelig mye fælt, i det gamle testamentet. Barn av amonittene(??) skulle også bare slaktes ned av Israelerne, på ordre fra Gud. Barn som bare var født i feil folkeslag.. Og hva med de som aldri har hørt evangeliet? Om jeg husker rett, så står det de går fortapt hele gjengen. De har aldri hatt sjansen. Pga deres foreldre, eller tipp, tipp, tipp, tippoldeforeldre, som ikke brakte evangeliet/gudstroen (GT) videre. Og alle i GT som var hedninger, og aldri hadde hørt.. det kan spores bakover til Kain(?) som ikke lærte sine barn rett om Gud. At vi må lide pga foreldre, forfedres gale valg virker forferdelig urettferdig. Men slik ser vi det er i verden i dag. Om jeg får barn, og så velger å  bli hardkokt kriminell, så må mine uskyldige barn lide for det.

Guds hellighet: I 2. Mosebok 19, syns jeg det står noe interessant. Gud sier til Moses, at kun han (og Aron?) skulle få komme opp på Sinaifjellet for å møte Gud. Om noen andre begynte å gå opp fjellet, skulle de drepes. Moses advarer folket, begynner å gå opp fjellet for å møte Gud som avtalt, og Gud sender han ned ên gang til, for å advare de mot å komme opp. Det viser både Guds hellighet, og hans kjærlighet. Om han kun var hellig, og ikke var kjærlighet, kunne han jo sagt: "Jeg advarte de" og så la de dø. Men han ville advare de en gang til, av kjærlighet, mot sin egen hellighet.

Alle har syndet, står det i Bibelen. Selv folk vi synes er snille og gode mennesker. Og når vi mener snille mennesker burde få komme til Himmelen, inkluderer vi selvsagt oss selv blandt de. Nesten alle tenker om seg selv at de er gode mennesker. Vi er jo snille mot våre venner, vår familie og prøver å gjøre verden til et bedre sted. Men som Jesus sier, så elsker selv skurkene de som elsker de tilbake. Om jeg dreper kona til en mafiaboss, så har jeg trøbbel. Uansett hvor ond han er, så har han en slags kjærlighet til kona. Om mennesker hadde komt til Himmelen fordi de var snille, hadde Himmelen blitt bare en sånn passe ok plass.

Olav