Med et pennestrøk er kunnskapene som bygget velferdsstaten forsvunnet. Hvorfor kan ikke innvandrere tilpasse seg demokratiske forhold?
Er det en menneskerett å være utenfor mannen sitt synsfelt?
Jeg kjenner følelsene vibrere.
Selv ikke min mor, som er født i 1920, hadde respekt (les fryktet) menn.
Jeg tenker at avstand med klær gir en negativ symboleffekt. Skal troen styre livet, eller livet styre troen?
Vi er på vei inn inoe som vi ikke kjenner rekkevidden av. Det eneste vi vet med sikkerhet er at det ikke er positiv utvikling.
Flerkulturelt betyr toleranse ikke at en religion skal styre motebildet.
For å ufarliggjøre det får vi kanskje stille i burka, hijab og nikab alle sammen.
Det blir for lettvindt. Vi må fjerne årsakene.
Hver gang vi løsner opp strammer Østen grepet. Det kommer en motreaksjon.
Er det noe passivt og defensivt i denne rollen?