Fantasiløs journalistikk?

Før het det: "Hva føler du nå?", men nå heter det: "Hva tenker du om det?" Jeg så det utallige ganger i løpet av helgen. Det være seg Dag Erik Pedersen eller Jenny Skavlan/Erik Solbakken i MGP.

Dette er ingen dyptpløyende analyse av denne, men heller et hjertesukk.  Jeg vet at ting må tas på sparket og at man ikke får så mye tid til å tenke ut de mest glupe spørsmålene til seierherene/damene, men er det likevel så vanskelig å variere språket og spørsmålene?

Det som irriterer meg mest er følgende spørsmål: «Det ble gull igjen Svendsen, hva tenker du om det?» Eller: Du hadde suverent beste langrennstid i dag, Svendsen, hva tenker du om det?» Dette er bare noen av mange eksempler. Dag Erik Pedersen er en av de fremste eksponentene for denne revolverjournalistikken, men jeg ser den sprer seg til svært mange andre også.

I mange år har vi spøkt over klisje-spørsmålet «hva føler du nå», men nå ser det altså ut som om journalistikken har utviklet seg et hakk, fra føleri til tankevirksomhet, fra hjerte til hjerne. Om dette er en utvikling i riktig retning kan man vel spørre seg.

Det er for så vidt ikke nødvendig å henge ut sportsjournalistikken. Atle Bjurstrøm og mange andre i Dagsrevyen har lagt seg til samme vane, for ikke å snakke om Melodi Grand Prix’ programledere Jenny Skavlan og Erik Solbakken. Er dette en motesak som vil forsvinne? Jeg håper det. Det må være mulig å trene seg opp til mer variasjon og kreativitet, selv i en spontan intervjusituasjon.