Lange debatters fare

Jeg har lest gjennom kommentarene (i den skrevne stund 222) til Atle Sommerfeldts "Ateismens letthet" og forsøkt å finne ut om de holder seg til 1) saken hans (- i alle fall så langt jeg har skjønt er det) og 2) måten som han (skriftlig) fremmer sin mening på. Er kommentarene fruktbare?

Utgangspunktet (ingressen) for Sommerfeldt er å ta opp a) Stærks mening om at mangel på kunnskap er grunnen til at mange mennesker fremdeles er troende og b) sin mening om at Stærk har en lett vei fra gudstro til ateisme. Bortsett fra siste avsnitt fortsetter innlegget med mye som jeg mener ikke har særlig med saken å gjøre og som gjør den rotete.

I kommentar #84 er Sommerfeldt mer tydelig om hva innlegget vil få sagt: kritikk av mange ateisters stadige fremtoning av sitt syn som "mer fornuftig, rasjonell, sunn og intellektuelt holdbar enn oss som bekjenner troen på Den treenige Gud". Hovedsaken er å få sagt at "refleksjonenes eksistensielle grunnspørsmål [er] på en for mange av oss langt mer helhetlig og troverdig måte enn de ulike ateistiske posisjonene". Dette begrunnes ikke, men Sommerfeldt gir en pekepinn på det som han vil skal diskuteres: Er ateisters argumenter "mer fornuftig, rasjonell, sunn og intellektuelt holdbare"?

Med andre ord: har ateismens tankegang "letthet" - sammenlignet med teologiske refleksjoner - når det skal reflekteres over eksistensielle grunnspørsmål og lignende? 

Hvordan ble så debatten etterhvert?

A. Kommentarer til innleggets poeng.

- Mange kommentarer er enige med Sommerfeldt om kristnes fornuftige, rasjonelle, sunne og intellektuelt holdbare debatter.

- Andre kommentarer er begrunnelser for kristnes manglende evne til seriøs debatt. Mao er det vanskelig for kristne å ta del i  fornuftige, rasjonelle, sunne og intellektuelt holdbare debatter. Man mener Sommerfeldt tar feil. Med en tro som baseres på Bibelen med massakre av førstefødte, Gud som diktator, helvete, osv, osv. har kristne dårlig evne til å debattere på et holdbart vis. Fornuftig refleksjon er umulig med en slik tro. Istedet har de illusjoner og virkelighetsbillder som er gått ut forlengst. Kristendom er mer irrasjonell enn noen annen, et opium, kristnes Gud er en hevngjerring Gud, kristne har redsel for sannheten, de indoktrinert i barndommen og de "nekter seg selv all ærlig resonnering og refleksjon, det må betinge en total nedfrysing av egne tanker". Kristne har  primitive og umoralske monoteistiske tankemønstre.

- I løpet av diskusjonen tas dette opp innimellom, men stort sett er det de samme argumenter som kommer på nytt. Det gjelder både de som er uenig og de som er enig med Sommerfeldt.

- Omtrent 1/3 av kommentarene har utelukkende/eller til en viss grad om saken å gjøre.

B. Både positiv eller negativ kritikk av metode, dvs. hverandres måte generelt å diskutere på. Jo lenger ut i debatten man er, jo flere kommentarer, stadig spydigere om den/de andres metode

C. Grunnen til at man blir kristen/ikke kristen.

D. Om løst og fast og som bare såvidt knytter tema i innlegget.

E. Begrunnelser for ens positive eller negative syn på den kristne tro og troens realistiske utgangspunkt

F. Synspunkter/problemstillinger om forskjellig som ikke kan knyttes til tema

G. Om den kristne tro og andre religioners oppfatninger av verden.

H. Om islamister og fundamentalister.

I. Er kristendom sann?

Hvordan burde debatten vært?

Diskusjonen ville absolutt vært mer fruktbar dersom Sommerfeldts innlegg var ryddigere og ikke kunne misforstås mht. innleggets poeng. Debattantene burde ha som regel at argumenter skal gjelde innleggets poeng - i alle fall til en viss grad slik at målet med kommentaren gjelder det. Kommentarer må være saklige og ikke utskjelling av andre eller antydninger utenfor saken.

Diskusjonen bør ikke vedvare lenger enn at avgjørende synspunkter er diskutert!

Kanskje første mål er korte innlegg? Kanskje det blir kommentarer som er både korte og grundig gjennomarbeidet før de sendes til Verdidebatt? Kanskje flere vil delta etterhvert, ja, til og med teologiske o.a. fagfolk? Kanskje vi begynner å lytte til hverandre? Vi slipper jo å lese i det vide og det brede før vi kommenterer.