Verdidebatt

En liten smakebit på teologisk historisk analyse

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

DETTE ER EN LITENBIT AV ANALYSEN PÅ MARKUSEVANGELIET. MARK 9:2-13

Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem,  3 og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite.  4 Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.  5 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, Disiplene får se Jesu herligheten til Moses og en til Elia.»  6 Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt.  7 Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»  8 Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; han alene var hos dem.
     9 På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. 10 De tok til seg dette ordet, og de diskuterte seg imellom hva det er å stå opp fra de døde. 11 Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme12 Han svarte: «Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hvordan kan det da stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet? 13 Jo, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjor

Analyse

Mark. 9:2-13 Fortellingen om de tre disiplenes visjon av den forherligende Jesus med to påhengte episoder kobles på mange måter til Mark 8:27-9:1 Det første er dateringen «etter seks dager» Videre finnes det innholdsvise samband. Mark 8:27-9:1 innebar et gjennombrudd for tydelig2 kristologi; til Peters ord at Jesus var den salvede ble det lagt til en ny betydning av det jødiske bilde av den salvede gjennom at Jesus underviste om menneskesønnens oppgave å gå gjennom lidelse, død og oppstandelse. Denne menneskesønnen skulle også disiplene/etterfølgerne i sin fars herlighet på den andre siden i denne tidsalder. Denne kristologiske tydelighet dvs imot leserne følges opp i den følgende fortellingen. Den forherligende menneskesønnen i sin fars herlighet , Mark 8:38, fremtrer der i visjonen i Mark 9:2-8 og omtales også som guds sønn. I Mark 8:34-38 Krevde Jesus at de skulle følge ham og ikke skamme seg over ham og hans ord, her skal de lytte til ham. Mark 9:7 Diskusjonen i versene 9-13 tar også opp hendelser vi kjenner igjen fra Mark 8:27-38: hemmeligholdelsen av jfr. Vers 30 ; oppstandelsen vers 31 Elia jfr vers 28 Menneskesønnens lidelse vers 31. Mark 9:14-29 Mark 9:14-29 Fortellingen om gutten som er besatt av en ond ånd som gjør han stum er direkte knyttet til nedturen fra berget, men den linkes også til Mark 8:27-9:1 der konsekvensen skulle være at at man ikke skulle skamme seg over ham ovenfor denne troløse slekt. Mark 8:38 her snakkes det om denne slekt uten tro, Mark 9:19, og Jesus etterfølgere skulle ikke ligne dem. På andre siden av Mark 9:29 bygges en grense på flere måter. Dels forflytter Jesus og disiplene seg «derfra» , dvs fra den vagt lokaliserede plassen for det som det fortelles om i Mark 9:2-29 tildels kommer den andre av de tre forutsigelsene av lidelsen i Mark 9:31. Disse forutsigelsene om lidelsen er et bærende element i denne delen av evangeliet frem til og med Mark 10:52

Nå hopper jeg over Oppbygging, og personer for det vil bli for langt. Så jeg går rett til følgende: Hva slag tekst er Mark 9:2-8 ?

Ordet «viste» i vers 4 antyder at mark 9:2-8 presenterer seg for leserne som en slags visjon. Jfr note til vers 4, merk også ordet «sett» i vers 9 Men reservasjonen «før» er på sin plass for fortellingen er ikke utformet som en rendyrket visjon. Allikevel har den som får den til å komme svært nær den typiske visjonsformen. Jeg tenker her på de ulik de detaljene man kunne samle sammen under temaet «himmel på jorden» De skinnende klærne , den plutselige fremtredelsen av to skikkelser fra fortiden, hvorav en – ifølge datidige jødiske autoriteter hadde begge fart til himmelen ; skyen og stemmen ( altså en audition) ; at verden plutselig ble vanlig igjen. Her kommer så den gripende egenskapen at det som sees er hemmelighetsfullt og skal avsløre dypere hemmeligheter. En vanlig måte å beskrive teksten på er at den bedriver kristologi gjennom å fortelle. Visjoner kan best beskrives enten fra forfatterens (eller visjonærens) synspunkt eller mest fra leserens synspunkt altså de som får visjonen fortalt for seg. I begge tilfeller kan man konstantere at elementene i visjonen er stoff som hører til visjonærens kultur og tradisjon. Iblant dukker det opp kombinasjoner og med inneholdsmessige ombrytninger. Dette gjelder om visjonen går tilbake til en ekte opplevelse eller en fiksjon. Om vi vender oss til dem som får høre/lese om visjonen så aner vi at det er viktig at disse bevisst eller ubevisst forstår å tolke disse tradisjonelle elementene i den sammenhengen de denne gangen fungerer i. Jeg pekte på den rolle overtatte former og motiv spiller allerede da jeg kommenterte visjonen ved Jesu dåp tidligere i evangeliet , Mark 1:10f , der handlet det bl.a om motivet på den åpne himmel og stemmen fra himmelen. Det forholder seg på samme måte her, der vi kan se hvordan trekk fra gammeltestamentlige fortellinger får nye «arbeidsområder» som ofte er måten på hvordan de forskjellige motiver brukes, f.eks anvendes resultatet av en bestemt tolkning av de bibelstedene, her er det trekk fra fortellingene om Moses på Sinai.. For Markusevangeliets leseres del bør vi ikke forutsette at de undret seg over talen om å bygge hytter- et spørsmål som har voldt eksegeter mye hodebry. Men det er rimelig å anta at leserne ikke har vær fremmed for kulturkonvensjonen som innebefatter visjonsfortellinger og hvordan de fungerer. Se her til de eksempler jeg siterer til kommentaren til Mark 1:9-11 Motivene som vi kjenner igjen fra fra fortellingene om guds åpenbarelser fra Sinai og fra andre deler av GT (Elia) Alt dette er sånt som opplyste lesere kan antas å reagere igjenkjennende på, et igjenkjennende som spilte inn når det kom til å forstå hva visjonen egentlig handlet om. Men gjennom rammen for en fortelling har visjoner funksjonen å gi leserne dypere innsikt om personer og hendelser og problem som de møter på den løpende fortellings plan. I antikkens kultur gjaldt dette innenfor og utenfor jødedommen. Disse omstendighetene leder til konklusjonen at de første leserne må ha vært forberedt på å forstå åpenbaringer og visjonsfortellinger som denne i Mark 9 like bokstavelig eller billedlig ,symbolsk som de hørte om i andre fortellinger som f.eks i GT eller tekster på gresk eller tidlige jødiske tekster. I fortellinger om visjoner , og drømmer talte man om hva som var virkeligheten under eller bak det man vanligvis så, en virkelighet som man bare kunne få gjennom allegorier.

Nå stopper jeg her, håper dette gir et lite inntrykk av arbeidet forskere gjør på bibelen. Denne smaksprøven er skrevet av professor emeritus Lars Hartman ved Uppsala universitet, som jeg har brukt og bruker. Dette er teologisk/historisk. Tekstkritisk er et mye større område og det ville ikke bli plass til det her.

Mvh Tor

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt