Elitens smak

Innlegget er skrevet sammen med Anna Katharina Fonn Matre.

Kulturredaktør Olav Egil Aune skriver om Civita-boken vår Kultur for kulturens skyld (Vårt Land 14.12.). Han skriver mye positivt. Men han spør: «går det ikke an å ha to tanker i hodet samtidig, både bredde og elite?»

Selvfølgelig går det. Vi forsøker også. Alle grupper, både bredden, «folk flest», og de vi tenker på som eliten, de «finkulturelle», skal ha mulighet til å nyte, og gjerne være med på å skape, den kulturen de selv har sans for.

To andre tanker

Samtidig må vi ha to andre tanker i hodet samtidig: offentlig og privat. Det offentlige bør støtte kultur som ikke har et stort nok marked ellers. Mye av den kulturen som «folk flest» liker, TV-serier, musikaler eller fotballkamper, har et stort marked. Det er elitens kultur, som poesien, som ofte har et lite marked. Da er det naturlig at kulturpengene i stor grad går til elitens kultur.

Vi skal ikke glemme at også markedet er en dypt demokratisk struktur. Markedet gir de aller fleste mulighet til å oppsøke det vi selv ønsker, når vi ønsker. Markedet er langt bedre enn noen andre til å tilby det folk etterspør. Folk foretar vurderinger av kvalitet, og kulturen som innfrir kvalitetskriteriene deres, blomstrer.

Elitens smak

Selvfølgelig er det unntak. Markedet gir ikke folk alt de vil ha. Det offentlige må legge til rette for kor, korps og kulturskoler der det er nødvendig.

Men vårt mål er å si at også elitens smak må tas på alvor: Hvis Nationaltheatret vil prioritere kunstnerisk kvalitet, må de kunne gjøre det, selv om det betyr et lavere publikumstall fordi «bredden» heller vil se musikaler på Folketeatret.

Kristian Meisingset og Anna Katharina Fonn Matre har skrevet Civita-boken Kultur for kulturens skyld.