Verdidebatt

HUMANETISK TRO

Når preken og matematikk gir mening er det fordi det er visdom og logikk bak tilværelsa. Hvis alt er tilfeldig og uten mening slik HEF hevder, er også matematikk og vitenskap tilfeldig og uten verdi.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Avisa NATT&DAG av 11/12 har tro som tema. Lars Gule i Humanetisk Forbund (HEF) tror sterkt. Han tror HEF og menneskerettighetene er basert på vitenskap. Menneskets verdi er rasjonelt begrunna, hevder han: ”Hvis du selv vil bli behandlet med verdighet, hvorfor skulle du ikke behandle meg med den samme verdigheten?”.

Problemet er bare at Gule og HEF ikke behandler annerledes troende med respekt. Selv om de later som, er humanetikk ikke det samme som humanisme. Som tidligere marxist er Gule flink til å sjonglere med ord og definere virkeligheta bort. I sin misjonsvirksomhet seiler HEF under falskt flagg. Som ekstremforsker misbruker Gule sin posisjon til å stemple alle som tror på Gud som ekstreme pr definisjon. Dette er tendensiøst og urettferdig. Det krenker andres verdighet og er misbruk av vitenskap.

Jesu gylne regel om å gjøre mot andre det du ønsker andre skal gjøre mot deg, er like rasjonell som hans egen. Heller ikke Gules versjon kan bevises vitenskapelig. Den gylne regel er noe vi må tro uten bevis. Menneskerettighetene er basert på tro og politiske vedtak, - derfor må det tro og forkynnelse til, også i det offentlige rom. Livssynsåpenhet er bedre enn HEF’s såkalte livssynsnøytralitet. Mediebildet viser oss at sekularisering og HEF ikke har betydd noe positivt for verdighet eller menneskerettigheter. Kulturimperialisme, vold og overgrep finner sted ikke bare i religioners navn, men også i ateismens navn. HEF gjør de samme feil og overgrep de beskylder kirka for. Arvesynda flytta som nissen med på lasset.

HEF kaller seg et livssyn, men er også et trossamfunn. Selv om de bruker andre betegnelser har de sin egen professor i humanetisk dogmatikk, liturgi, forstandere, misjonærer og vekkelsesforkynnere. Gule utøver flere av disse posisjonene i sin jobb som forsker og forfatter. HEF’s dogmer om verdighet, menneskerettigheter og vitenskap betyr ikke nødvendigvis at de praktiseres. Som hos meg og mennesker flest er det ofte et beklagelig sprik mellom tro og praksis. Synd heter det og betyr å bomme på målet. Men i HEF’s liturgi finnes ikke syndsbekjennelse eller selverkjennelse. Det var Jesus som i fortellinga om den fortapte sønn lærte oss og barna å komme til seg selv.

Vitenskapelig holdning og ydmykhet er det lite av hos Gule; trua og fanatismen er større. Selv har jeg aldri klart å tro så sterkt som en ateist må. Ateisme krever tru på et mirakel mer mirakuløst enn Jesu jomfrufødsel. Et uønska babyunivers ble født ut av ingenting. Jesus hadde tross alt ei mor, babyuniverset mangler mor, her er inga unnfangelse eller forutgående årsak. Ingen kjærlighet står bak, alt var tilfeldig og kom ut av ingenting. Mening og hensikt finnes ikke. Dette er ei blind tru på et naturstridig mirakel: Noe som ikke eksisterer kan ikke forårsake en eksplosjon eller føde et babyunivers. Ateister tror på en illusjon, tryllekunstnere later som.

I kristen tro har mirakler en årsak i noe utenfor seg selv. I begynnelsa var Logos; Ordet og Logikken; Visdommen og Jesus. Fra gammelt av er dette fast prekentekst hver Juledag.

Når preken og matematikk gir mening er det fordi det er visdom og logikk bak tilværelsa. Hvis alt er tilfeldig og uten mening slik HEF hevder, er også matematikk og vitenskap tilfeldig og uten verdi. Som kristen tror jeg matematikk og vitenskap er en del av Guds ord til oss. For den som tror Gud har skapt alt ut av ingenting, er Big Bang både naturlig og rasjonelt. Bibelen er grunnboka i vår kultur. I motsetning til HEF lærer den oss å tenke sjøl.

Ateismens mirakel er ulogisk og usannsynlig. Ingen har noen gang sett eller erfart noe sånt. Det er lettere å tru at alt har sin første årsak i noe vesensforskjellig, noe guddommelig uten begynnelse eller slutt. Trur vi på Gud faller mange brikker på plass. Det gir en logisk sammenheng ateismen mangler.

Selv om vi kjemper mot urett står vi ofte maktesløse. Vi kan ingenting gjøre, sa ei oppgitt ateistdame i går. I stedet for å folde hendene i bønn, folda hun dem rundt glasset med alkohol. Jeg tar som Jesus gjerne et glass vin. Men å trøstedrikke er farlig for familien til den som har frasagt seg klageretten. Å be og protestere til Gud, den øverste ansvarlige er viktig. Å ha bønnerett oppleves godt. Utviklingslæra lærer oss at bønn ville ha opphørt for millioner av år siden hvis den ikke førte til noe godt. Fordi det er hjelp å få fra Gud fortsetter vi å be. God Jul.

Hans Birger Neergård (misjonsprest)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt