Verdidebatt

Julefeiring avlyst på eldresenter!

Det har vagt bestyrtelse i Danmark at julefeiringen på en større eldresenter i Køge er avlyst av hensyn til muslimske beboere. Stadig oftere ser vi nå eksempel på en fatal misforstått tilnærming til andre kulturer og religioner.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Konflikten om julefeiren i eldresentret Egedalsvænge har antatt proporsjoner som allerede har utløst politisak i Danmark, i følge den danske avisen Ekstra Bladet. Rasismeparagrafen i dansk lov blir i dette tilfellet brukt motsatt vei av den tradisjonelle: Nå er det imidlertid etnisk danske beboere som viser til en rasistisk holdning overfor dem selv, i det julefeiringen ved sentret rett og slett blir avlyst av ledelsen ved det samme sentret! Selv juletreene blir fjernet, sammen med all julepynt, stadig av hensyn til andre religioner og kulturer.

Vi husker en skole i Drammen i fjor, der rektor ville nedlegge forbud mot nisseluer fordi det kunne virke krenkende. Stort sett etter samme resonnement som det vi står overfor her. Hva er dette? Jeg har hevdet at det dreier seg om en prosess med multikulturalisme som er ideologisk motivert, der aldrende kannestøpere som uavlatelig ser kristendommen som en kulturell og ideologisk bremsekloss på veien til et forgjettet sosialistisk utopia - har samlet seg til et siste felles fremstøt etter Berlinmurens fall; denne gang maskert under universelle menneskerettigheter, masseive NGO-kampanjer over landegrensene der den internasjonale fagforeningsunionen, ILO og den Sosialiske Internasjonale er fanebærere. Oppe i dette finnes remedier av de gamle frontorganisasjonene fra Moskva som strålte ut fra Internasjonal avdeling av sentralkomiteen i det sovjetrussiske kommunistpartiet, tidligere kjent som Komintern.

Nye omkved: Miljø og multikultur

Jeg har tidligere hevdet at Arbeiderpartiet synes å ha startet sin politiske maskerade da det ideologisk ladede prinsipp-programmet som ble utmeislet av en komite dominert av Einar Førde, Arne Treholt, Thorbjørn Jagland og Gro Harlem Brundtland i perioden 1978 - 1981 - som så ble skjerpet, effektuert og rendyrket ut over i 1980- og 1990- årene. Tvetydighet og dobbeltsnakk begynte gradvis å manifestere seg bak et statskapitalistisk, markedsøkonomisk image; samtidig som Statens makt stadig vokste, også ut gjennom media: NRK, NTB og Amedia (Tidligere A-pressen) har betydelig politisk dagsordenfunksjon, i det de ofte trekker samme vei på viktige, politiske enkeltsaker av betydning, både for Arbeiderpartiet og samtidig for den politiske opposisjonen. En urbanisert, fortettet, politisk "Oslo"-kultur ble utviklet som begynte  leve sitt eget liv, som en norsk variant av en russisk nomenklatura. Musikklivet fikk preg av NRK-diskoteket, der alle og enhver under tvunget kringkastingslisens har å underkaste seg diskotekmusikk til alle døgnets tider, og for sikkerhets skyld over hele frekvensbåndet! Så øredøvende, ensrettet og identitetsløst at det passerer en støy- og smertegrense helt samtidig. Her gjelder det åpenbart å glemme våre sangsskatter og kulturarv. Slikt hører ikke med i Partiets tidsånd, må vite.

Mye av det som akselererte etter at Einar Førde, Arne Treholt og Gro Harlem Brundtland hadde lagt fram Arbeiderpartiets nye prinsipp-program på landsmøtet i 1980, er det mulig å identifisere omtrent samme, samtidige synopsis som Gorbatsjon kjørte frem sin "Grønne revolusjon", i et desperat forsøk på å føre kommunistpartiet inn mot et nytt årtusen i lyset av stjernene fra Kremls spir. I rett linje fra Ivan den Grusomme, forøvrig. Ubestemmelig nyord som "Perestroika" og "Glasnost" ble slynget ut. Ofte og lenge nok til at bakmenn i Kreml kunne reorganisere og bygge opp Vladimir Putin gjennom KGBs apparat, mens vi satt som fjetret og så Jeltsin stabbe rundt som ny russisk leder og gallionsfigur. Det nye regimet i Russland synes nesten i sin helhet å være tuftet på dobbelsnakk og utstrakt bruk og misbruk av sentraliserte og regionale medier, der en sier noe - og gjør noe annet. Et visst slektskap kan vi også se til Yassir Arafats epoke i Midtøsten, som jo også ble spesielt høyt påaktet av Arbeiderpartiets fredsvariabler, som heller ikke på dette feltet synes å ha distansert seg tilstrekkelig fra svermeriet i siste halvdel av 1930-årene. Freden du har mellom hver bombe er i prinsippet like lite fredelig i Norge som midt i Israel. Men med den forskjell at det forventes at jøder i vår tid skal leve med det, omgitt av islamister i Gaza, Egypt og i Libanon. Islamister som ikke bare har jøder som sine fiender. De utgjør i høyeste grad en del av den totalitære familien av kommunister, fascister og nazister og ulike hybridutgaver turnert i symbiose med nevnte islamisme. Se denne videoen av mufti Al Husseinis (Yassir Arafats store forbilde) møte med Hitler. Trykk her.

På et eller annet tidspunkt synes noen å ha klekket ut en politisk strategi der begrepet multikultur skulle brukes mot ideologiske og symbolske røtter som var besværlige for organer som den Sosialistiske Internasjonale, ILO og andre NGO'er. Den tilhørende retorikken var stor gjennom 1990-årene i Storbritannia før det hele slo inn i Norge med stor kraft, der politiske kommisærer i mediene er en del av en samkjørt politisk blokk. Men egentlig synes målet - skjult under fangfold-metaforer faktisk å være en sterkt ensrettet monokultur, der alle skal skvises inn i en ny 'politisk korrekthet'. I en Orwellsk verden, der sosialdarwinismen stadig utgjør en ikke useventlig del av bildet. En ny korrekhet som egentlig kanskje bare er en slags politisk hikke etter at Berlinmuren falt og tidligere så toneangivende politiske og ideologiske krefter gikk tom for slagkraft og retorisk ammunisjon for å videreføre sin æra. Nå har det enorme byråkratiet og det tilhørende embedsverket blitt nye kamparena, i et lydighetsregime som tidvis får arbeide uhindret på en slags autopilot, der ting bare er. Det blir tilsynelatende illegitimt å diskutere hva vi står overfor, samtidig som ekstremisme-begrepet blir ny sperreild også mot saksorienterte kritikere.

Men det finnes etter hvert også flere eksempler på eiendommelige temafelt som stadig er underkommunisert, i den forstand at man rett og slett fortrenger en saksorientert offentlig diskusjon i media, med smitteeffekt over på Stortinget.

Fortiet, økende spenning i nord

Hele 8 000 russiske soldater organisert som mobile spesialstyrer deployeres i løpet av 2012 og 2013 på Kola, ikke langt fra norskegrensen. Deler av disse styrkene gjennomfører nå øvelser, med hurtiggående kjøretøy, i kuppert fjellterreng og vinterlandskap. Helt samtidig ruster Norge planmessig ned i nord. Helt uten anstrøk av en prinsippdiskusjon. Også dette temafeltet er like tabubelagt som fenomenet "multikultur" som brukes som retorisk brekkstang mot eksisterende kultur og tradisjon. 

Vi har såvidt fått med oss at Norge nylig er skviset ut av olje og gass-samarbeid med Russland i Barentshavet, etter at man på russisk side har sikret seg betydelig knowhow etter utallige møter med teknikere fra Statoil. Vi har også fått med oss at den Russiske Bjørn begynner å brumle om selvbestaltede rettigheter i Arktis, hvor Svalbard ligger utsatt til. Men slik havrettsminister Jens Evensen og Arne Treholt turnerte norsk havrett, er det fortsatt så mye dissens hos våre allierte, at ikke en gang USA eller Canada vil komme støttende til om Putin nå i nær fremtid skulle bli fristet til å fremprovosere en større krise. Artikkel 5 i NATO vil ikke bli utløst i en slik krise, da en kommer i et håpløst skjæringspunkt i forhold til det som faktisk favnes av NATO-pakten. Det betyr at en slik konflikt må løses bilateralt med Putin-Russland, og jeg er blant dem som frykter at noen kan ha tatt høyde for de svakhetene som ligger gjemt i norsk havrett i nord for tiden. Bare tanken på noe slikt burde med den største selvfølgelig forlengst ha utløst langt mer kritisk fokus her hjemme, men atter en gang ser vi at alt av prinsippdiskusjon uteblir.

Våre stadig mer ensrettede media bærer også på et betydelig ansvar, med en så sær politiske ensretting og konformitet at det isolert sett burde vekke bekymring foran et skjebnetungt stortingsvalg. Og hvor våre politikere er, kan vi bare gjette oss til. Talsmenn for norsk sikkerhetstjeneste har i full offentlighet bekreftet at det på det politiske plan ikke har skjedd noe som konkret bidrar til å hindre et nytt 22. juli, ett og et halvt år etter tragedien i Oslo og på Utøya. Hva sier ikke dette om tilstanden i dette Koneriket. Begrepet "naiv" dekker egentlig ikke det fenomenet vi her står overfor. Men det kan se ut til at ånden fra 1939 har overlevd inn i et nytt årtusen. Norge stod ustøtt i møte med Stalin og Hitler, og vi fikser heller ikke islamismen særlig godt. Igjen råder naiviteten. Alle deler av den totalitære familien sikrer seg nå nytt feste.

I Norge er begrepet "kommunisme" og "venstreekstremisme" rett og slett luket vekk. Det er en tankevekker isolert sett. Fredag 18. oktober ble utbrytere fra den venstreekstremistiske organisasjon SOS Rasisme angrepet på Deichmanske bibliotek. Dagbladet kunne gi denne ekstremismen et ansikt, gjennom sitt portrettbilde av ett av ofrene i nedslagsfeltet, Bård Franzen.

Den tilsynelatende ikke-eksisterende venstreekstremismen i Norge fikk med ett et ansikt gjennom Dagbladets portrettfoto av avhopperen Bård Franzen fra SOS Rasisme. Han fikk nemlig Stalins vrede veltende over seg, med slag og spark mot hodet, inne på Deichmanske Bibliotek på Grunerløkka i Oslo, en ellers fredelig ettermiddag, den 18. oktober 2012. Siden det som kjent angivelig ikke finnes venstreekstremisme i Norge forble det med dette ene oppslaget. Dagen etter var dette ikke-tema.

8000 avglemte russiske soldater?

La meg fortsatt dvele litt med dette: I løpet av 2012 er anlegg og opplegg for 8 000 russiske soldater, pluss offiserer, anlagt på Kola, ikke lagt fra norskegrensen i nord. Hele 400 atomreaktorer syder og koker. Bare en av dem er gjerne ti ganger så kraftig som Tjernobyl-reaktoren som eksploderte i 1986. 7 toppmoderne russiske ubåter er oppgraderte. Bare en av dem har atomraketter nok til å lamme store deler av Europa! Hvor er de moralske indignasjonene mot atomvåpen og atomkraft? Hvor er demonstrasjonene, løpesedlene, parolene mot russiske atomvåpen og farlig nedslitte atomreaktorer i nord? Helt samtidig som norske skattekroner er brukt på å hjelpe bl.a. Nikkelverkene med renseanlegg. Selskapet bak Nikkelverkene har en årlig omsetning som tilsvarer et norsk forvarsbudsjett alene, men slikt gir ikke anstrøk av diskusjoner her hjemme. Jens Stoltenberg fikk oss med på å overføre flere hundr emillioner kroner til angivelige rensetiltak, mens oligarkene i Moska toet sine hender og telte penger. Dette er bare ett eksempel på flere "miljøtiltak" som burde ha påkalt lagt mer interesse i norsk offentlighet. Men media er aktivt med på å kneble hele temafelt. Jeg tar dette med for å illustrere at det for tiden er flere områder som rett og slett er luket ut av all offentlig diskusjon i dette landet. Alle viktige prinsippdiskusjoner om den økende spenningen i nord er fortsatt ikke-tema i norsk politisk hverdag, og slik kultuiveres naiviteten til godt over smertegrensen.

Tilbake til Danmark og Sverige

Flere sider ved Islam som religion og ideologi bærer i seg konfliktfylte møtepunkter i forhold til vårt demokrati. Det ville vært høyst naturlig med en åpen diskusjon om dette som en del av integreringen av nye landsmenn. Men nei, dette skal også fortrenges. Kritikere blir stemplet som rasister, som om religionskritikk automatisk og logisk har noe som helst med rasisme å gjøre. Gjennom en systematisk fortregning og undertrykking av åpne diskusjoner økes sosiale spenninger, en får en polarisering og stigmatisering av innvandrere som når som helst kan utløse fysiske konflikter. Skal man følge resonnementene til dem som stiller seg bak det sterkt utvidede rasisme- og ekstremisme-begrep skulle kritikk mot Kristendommen også kunne karakteriseres som utslag av rasisme?

Multikultur-doktrinen fungerer dårlig i Sverige og Danmark. Erfaringene er kostbare. Statsledere i Storbritannia, Frankrike og Tyskland har offisielt tatt avstand fra multikulturialismen som konsept betraktet. Men i i det avlange, lille, ruglete, følsomme og oppstykkede landet som heter Norge kjører man på i fullt gir, som om intet skjer eller har skjedd. Fra UDI og Staten forøvrig følger det en stykkpris for innvandrere som blir fordelte ut over i landet. Noe som har blitt forholdsvis inntektsbringende for fattige kommuner. En har fått en helt ny næring. Om omsuten med våre nye landsmenn ikke er spesielt stor inne på kommunale og fylkeskommunale kontorer heller, kompenseres det gjennom en hel serie tiltak knyttet til en ny pengestrøm, der vekst- og knapphetsdefinisjoner forvaktes av et slags Sannhetsministerium. Der definisjonsmakten er så sterk nå at vi når som helst kan risikere å miste både juletre, julepynkt og nisseluer. I  så henseende er ikke avstanden til Danmark og Sverige spesielt stor.

Multikultur-doktrinen er et politisk tapsprosjekt i landet vårt. Det forventes av oss, med den største selvfølge, at vi skal ha den største respekt for all verdens religioner og kulturer, om de så spiser hverandre der ute, og sprenger hverandre i luften hver eneste dag. Men samtidig kreves det at vi ikke skal ha noen respekt og ydmykhet for vår egen kulturhistorie, vårt eget rammeverk og det fundament vårt samfunn faktisk er bygd på, siden Kirkemøtet på Moster i 1024.

Jeg tar med noen vers fra Fedrelandssangen, som nok kan bli rammet av den nye rasisme-definisjonen. Du risikerer å bli stemplet som ekstremist ved å synge dette:

Dette landet Harald berget med sin kjemperad,

dette landet Håkon verget medens Øyvind kvad;

Olav på det landet malte korset med sitt blod,

fra dets høye Sverre talte Roma midt imot.

Bønder sine økser bryntehvor en hær drog frem;

Tordenskjold langs kysten lynte,så den lystes hjem.

Kvinner selv stod opp og stredesom de vare menn;

andre kunne bare grede,men det kom igjen!

Det er et tegn i tiden at man fra nå av har valgt å kjøre Spelet om Heilga Olav på Stiklestad som nattforestilling (!) De eldre generasjoner og barnefamilier har vært bærebjelker i den kulturtradisjon som nå knytter seg til dette sagnomsuste Spelet. Nå skal imidlertid nattemørket senke senke seg over Stiklestad, og forbeholdes dem som tar seg fram til den gamle slagplassen under Olsok midt på natta. I år var det en utsending fra den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO, Hana Ashrawi, som holdt hovedtalen på Olsokkvelden. I dag forteller avisen Verdalingen av det er statsminister Jens Stoltenberg som skal være hovedgjest på Stiklestad under Olsok 2013. "SNK har også spurt statsministeren om å komme på åpningen av Spelet neste år. Spelet vil videre bli satt opp som nattforestilling i 2013," heter det i avisen Verdalingen i dag, fredag 9.11, 2012.

Dette, stadig i det jeg tror vel må være noe av det mest naive landet i hele Europa. Skal vi som i Danmark bli nødt til å bruke nye blasfemi- og rasismelover den andre veien, for å beskytte oss selv? Unnskyld meg, men nå begynner det sannelig å gå over stokk og stein, samtidig som alt for få våger å si det høyt.

Jeg trodde inntil ganske nylig det skulle holde med ett slag på Stiklestad? Fordelen med det slaget som kan komme nå er at Bondehæren er med på Olav den Helliges side fra første stund. Dette handler ikke om utslag av rasisme, men utslag av mye frustrasjon rundt en kraftig underkommunisert multikultur-doktrine som for tiden synes å være det helt store ideologiske satsingsområdet for et Arbeiderparti og en bevegelse som har gått tom både for arbeidere og en troverdig, bærekraftig ideologi. Slagordet "Din trygghet - vårt ansvar!" er vel heller ikke det som gir Arbeiderpartiet mest oppdrift foran det kommende stortingsvalget?  Og de som måtte våge å kritisere Arbeiderpartiets, mildt sagt og skrevet, noe anmasende multikulturelle galopp også i Trøndelag, nå helt inn på Stiklestadtunet, se de blir for enkelhets skyld ekstremister og rasister?

Nisseluene begynner snart å få en høyst utilsiktet, dobbel symbolverdi foran et kommende stortingsvalg. I fall noen skulle ha glemt hvordan en nisselue ser ut, tar jeg med et bilde under her.

Roy Vega

9. november 2012

roynorvega@gmail.com

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt