Pål Georg Nyhagen

224

Kristus er veien, sannheten og livet

En kortutgave av en bekjennelse... Å finne Gud innebærer alltid å finne sin neste og seg selv. Synd er å forstå som brudd på relasjonen til medmennesket og/eller Gud; dvs adskillelse: Å tro er et relasjonelt begrep. Forsoning er gjenforening.

Publisert: 10. okt 2012

Enhver velger ut fra de forutsetninger som faktisk eksisterer: Om jeg ble født inn i en kontekst hvor islam, buddhismen, hinduismen osv var dominerende ville jeg naturlig nok ha grepet de svar som der var tilgjengelige. Nå har jeg vokst opp i en kristen kontekst, i hvert fall hovedsaklig,  (har bodd i Israel også) og dermed har jeg åpnet meg for virkeligheten ut fra de Guds- og virkelighetserfaringer jeg senere har arbeidet med og ut fra. Dette betyr overhodet ikke at jeg har vært blind for, eller uinteressert i andre religioners svar. Min vei er farvelagt av erfaringer fra en rekke miljøer og trossammenhenger.

Videre: Jeg har naturligvis respekt for andre religioner: Alle folkeslag er faktisk skapt av Gud og alle utgjør ett fellesskap. Jeg tror videre at alle på en viss måte har samme mål, nemlig Gud. Vi bærer alle de samme eksistensielle spørsmål hvor man hver på sin måte velger å forholde seg til dem. Jeg tror Gud er universelt tilgjengelig, men kun adekvat gjennom Jesus Kristus. Og dette er min tro som katolikk.

Hos alle folkeslag finnes anelser av Guds søken etter mennesket. Dette impregnerer de forskjellige folk med en eller annen form for religiøsitet, i vid forstand. Også den som tar avstand fra religion og Gud har et liv bestående av en type religiøst forhold, i vid betydning. Vi bærer altså alle en eller annen form for lengsel i oss. Fordi vi er skapt i Guds bilde, så søker vi svaret nettopp i Gudsmysteriet.

Heller ikke jeg, som er katolikk, er fremmed for å både observere og poengtere de sannheter og tilløp til sannheter vi finner i andre religioner. Jeg forkaster intet som er sant; fordi Kristus er sannheten. Der det er sannhet, der er det følgelig også alltid et element av Kristus. Men jeg tror også at kirken alltid skal forkynne Kristus, som er "veien, sannheten og livet" i hvem menneskene finner det religiøse livs totalitet. 

Hvem som til slutt kommer til himmelen, eller ikke, er det faktisk kun Gud som har oversikt over. Jeg er overbevist om at enhver som ut fra sine personlige, sosiale og kulturelle forutsetninger som oppriktig av god vilje og kraft har søkt sannheten, det gode og rettferdige kommer til himmelen. Men jeg tror også på Guds bilde i mennesket, hvilket innebærer menneskets frihet; som igjen betyr at man faktisk har mulighet til å si "nei" til Gud. Dette valget respekterer Gud - om enn med sorg - fordi det nettopp er Gud som har gitt oss denne frie viljen - vi er som nevnt skapt i Guds bilde. Kjærligheten tvinger ingen.  Sier man "nei" til Kristus, så sier man også dermed nei til seg selv.

I jødedommen finnes et tolkningssystem/metode for den rette lære som betegnes som "halakha". Ordet er avledet av et verb som faktisk betyr "å gå" dvs. på den rette veien.  Kristus´ord "Jeg er veien" får da unektelig en forsterket mening og et ytterligere trosmessig skjær av oppfyllelse såvel som fullbyrdelse, som muligens dessverre har kommet noe i periferien i kristen teologi.

Kommentar #1

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.

Sier man "nei" til Kristus, så sier man også dermed nei til seg selv.

Jeg opplever det ikke slik som du påstår.  Jeg sier ja til meg selv.  Dersom du mener jeg likevel sier nei til meg selv, hadde det vært interessant om du kunne dokumentere det.

Jeg har venner og bekjente med forskjellige livssyn.  Mener du med din påstand at alle disse som ikke er kristne, sier nei til seg selv?  Hvordan kan du isåfall påstå det?

Kommentar #2

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Alt.

Publisert nesten 9 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.

Dette valget respekterer Gud

Kan Altet (Gud) aksepektere at deler er fraværende og fortsatt være Alt?

Kan Han oppdelt si nei til helhet og fortsatt være Gud?

Jeg kan vel si nei til den katolske Kristus og fortsatt være helt og fullt meg, uansett hvor i skaperverket jeg er kan jeg vel ikke si nei til å være en del av det.

Hâlak-målet er nådd; spirituell perfeksjon som gir evne til å se fra begge sider, som Skaper så skaperverk.

Vi sier ikke "nei" til dette, enten så ser vi det ikke el så ser vi. Ser vi at vi ikke ser så kan vi gjøre noe med synet vårt, ser vi ikke at vi er blind ser vi heller ikke å gjøre noe fra el. til, bare henfalle til en el annen religion.

Kommentar #3

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Meland og Nyborg

Publisert nesten 9 år siden

Det er et trosspørsmål. Jeg tror at man realiserer seg først helt som menneske når man tar i mot Kristus. Man realiserer seg først som menneske når man kommer i takt med Guds vilje, dvs Den Hellige Ånd, som ikke er gjenstand for tvil eller manipulasjon. Kristus realiserer det helt menneskelige, fordi Han er menneskesønnen; fordi Han nettopp er Guds sønn. Nåden er nøkkelen og den kan enhver ta imot. Møter man Guds kjærlighetsfulle nåde, så ser man endelig seg selv og sin synd. Deretter er man i stand til å reise seg. Men man MÅ ikke... Man kan altså si "nei" og bli sittende eller gå fra Kristus. Det er din menneskerett og frihetens konsekvens, om man ønsker.

Hvordan kan jeg "dokumentere" (?) dette? Tja... du har sannsynligvis tilgang på en bibel. Det er som sagt et trosspørsmål. Tror du ikke på dette er det ditt valg. Og det er helt greit. Jeg skrev og skriver om min kristne tro. Det burde også være greit.

Det du ikke ser at hvis du ikke tror på Kristus, eller er kristen, så opererer vi med forskjellige språk-kategorier, referanserammer, tolkninger og erfaringsbakgrunn. Vi ser og lytter til virkeligheten på forskjellig måte. Om jeg får lov til å benytte et bilde: Den som tror på Kristus har åpnet en ny "dimensjon", tatt et skritt inn i noe som utvider og befester. For å komme inn der finnes ingen forhåndsgaranti. Å gjennom diskusjon fínne Gud er og blir en blindvei: Gud har ikke stilt seg sist i rekken (som en tvingende konklusjon) i en slutningsrekke og står der og venter på den som vil diskutere seg frem til Ham. Hvilket får visse konsekvenser. Derfor er det en utfordring å møtes om dette gjennom skrift alene. Jesus, Guds sønn, gikk på jorden, ble korstfestet og sto opp igjen for oss alle, for deg og meg. Dette er et trosspørsmål som ikke blir løst gjennom diskusjon og debatt som nevnt. Hvordan kan det i tilfelle i det hele tatt oppfattes slik? Bare det å mene dette avslører nettopp det eksisterende skillet mellom de nevnte språkkategorier m.m.

Er du seriøst og oppriktig nysgjerrig på det jeg forteller om bør du ta det første skrittet inn i en kristen trosverden. F.eks. gjennom et såkalt Alfakurs? Hvilket innebærer at du må være villig til å være lyttende, og øve opp ditt syn til å se noe annet og mer enn det du så langt har oppfattet. Du kan f.eks. oppsøke en prest eller et miljø hvor man samtaler om tro. Du oppnår ikke å se noe nytt før du er villig til å miste fotfestet du nå har, om så bare for en liten stund. Jeg tror Gud kan slippe til om vi åpner for Ham: Ansvaret (og utfordringene) er vårt. Jeg tror Gud gir om du vil åpne for at Han skal gi. Gud tilhører det dynamiske, det givende og levende er dynamisk. Å ikke våge tilhører det statiske og døde. Vi må velge mellom dise to posisjoner hver dag.

Å holde den kristne trosverden på armlengs avstand gjennom diskusjon er lett nok. Så får enhver spørre seg hvorfor dét er så viktig?

Nyborg: Den "katolske" Kristus? Hvem er det? Ordet "katolsk" betyr faktisk kun universell/allmenn. Holistisk, om du vil. Benevnelsen "den katolske kirke" betyr faktisk bare "den universelle kirke". I Norge, så er kunnskapen om dette påfallende beskjeden. Du tror halakha er nådd. Greit nok. Så er det din tro. Du har vært i kristne miljøer lenge nok til å se noen lunde det jeg mener. Du tror ikke på dette lenger.

Det gjør jeg.

Skal vi akseptere dette?

Kommentar #4

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Kjærlighetens vesen

Publisert nesten 9 år siden

Eriksen og jeg har diskutert på flere tråder, og dette innlegget baserer seg på et av Eriksens svar i debatten Min vei til troen

Jeg har svart Eriksen i den tråden, men setter inn en liten del av svaret mitt her også. Det er en kommentar til den siste delen av det ovenstående innlegget.

Jeg mener du tar feil i din påstand om at om man sier nei til Kristus, så sier man også nei til seg selv. Det skyldes, slik jeg kan se det, at jeg vektlegger noen aspekter ved kjærligheten, som jeg synes du overser.

Den himmelske kjærligheten krever nemlig ikke noe til gjengjeld. Det er bare i de jordiske kjærlighetsforholdene at kjærligheten kan slukne; mellom mann og kvinne som skiller lag f eks. Men den himmelske kjærligheten slukner aldri, svekkes aldri, og lar seg i realiteten ikke avvises. Guds og Kristi kjærlighet til ethvert menneske på joden er uutslukkelig og evig og har en dybde som intet menneske kan lodde.

Å si nei til Kristus har derfor ikke som konsekvens at man mister forbindelsen til ham. Han følger oss uansett, og han har lovet Gud å lede oss alle hele veien hjem til faderhjemmet. Guds og Kristi forbindelse til oss endres aldri, og er på ingen måte avhengig av at vi selv tror.

Når det gjelder mennesker som ikke tror, så oppfatter Gud det som en takksigelse når de gledes over livet, og som en bønn om hjelp når de er sorgfulle. At de selv er uvitende om at Gud hjelper, betyr ikke at hjelpen forsvinner. Den er der uansett.

Slik er Guds og kjærlighetens vesen, slik jeg oppfatter det. Man kan simpelthen ikke miste kontakten til Kristus eller til Gud.

Mvh Sverre

Kommentar #5

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Gud er kjærlighet

Publisert nesten 9 år siden

Avnskog: Istedet for å si at "Gud er kjærlighet" ser det ut til at du har gjort kjærligheten om til Gud. Kjærligheten setter også grenser, og MÅ gjøre det. Kjærligheten fordrer så vel som den gir. Guds vrede er også et begrep jeg tror er gyldig. Guds vrede innebærer at Han til slutt vender sitt ansikt bort. Du deler ikke min tro. Og det er i høyeste grad din fulle frihet og rett å tro det du tror.

Nå vet du noe om min tro. Jeg vet en del mer om din. (Den står utfyllende beskrevet på dine nettsider). Skal vi så stå sammen om det vi enes om og ser? Verden trenger både seende og lyttende hjerter, og åpne hender som holdes ut der kulde og likegyldighet dessverre sprer seg suksessivt fra tiår til tiår. Her kan vi stå side ved side, Avnskog.

Gud velsigne deg og dine.

Alt godt fra meg.

Kommentar #6

Kjell G. Kristensen

149 innlegg  13843 kommentarer

Jordiske og himmelske forhold?

Publisert nesten 9 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.

Den himmelske kjærligheten krever nemlig ikke noe til gjengjeld. Det er bare i de jordiske kjærlighetsforholdene at kjærligheten kan slukne; mellom mann og kvinne som skiller lag f eks. Men den himmelske kjærligheten slukner aldri, svekkes aldri, og lar seg i realiteten ikke avvises. Guds og Kristi kjærlighet til ethvert menneske på joden er uutslukkelig og evig og har en dybde som intet menneske kan lodde.

Du peker med andre ord på at det er forskjell mellom Menneskesønnen og Jesus? Matt 11,19  Matt 12,32

Er det slik og forstå at Menneskesønnen var uten DHÅ, og Jesus hadde den? Da må en vel også se på de jordiske forhold og himmelske forhold hver for seg? Er det ikke slik du mener dette?

Kommentar #7

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

ja,for deg som kristen

Publisert nesten 9 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.

Jeg tror Gud er universelt tilgjengelig, men kun adekvat gjennom Jesus Kristus

for oss andre er gud universelt tilgjengelig der vi finner henne

Kommentar #8

Kjell G. Kristensen

149 innlegg  13843 kommentarer

Du mener

Publisert nesten 9 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

for oss andre er gud universelt tilgjengelig der vi finner henne

dem? 1 Mos 1,26

Kommentar #9

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

gjerne det

Publisert nesten 9 år siden

guddommen kan gjerne hete krokoglad eller ole i dole for meg

Kommentar #10

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.

Er du seriøst og oppriktig nysgjerrig på det jeg forteller om bør du ta det første skrittet inn i en kristen trosverden. F.eks. gjennom et såkalt Alfakurs?

Til din opplysning kan jeg bidra med følgende informasjon: Jeg har tidligere i livet vært en kristen og trodd med hele mitt hjerte.  Kanskje mer og inderlig tro enn du noen gang har hatt - for alt vi vet.  Det du sier med alfakurs er litt interessant, for da jeg begynte å tvile for en ca 15-20 år siden så ble jeg med på et alfakurs, invitert av ei kristen venninne som begynte å bli bekymra for meg.

I løpet av dette alfakurset skønte jeg virkelig, VIRKELIG at dette tror jeg ikke lenger på.

For your information :)

Kommentar #11

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Meland

Publisert nesten 9 år siden

Du avslutter med: "I løpet av dette alfakurset skønte jeg virkelig, VIRKELIG at dette tror jeg ikke lenger på."

Men da har du valgt å ikke tro. Og det valget er selvsagt suverent ditt. Du har øyensynlig distansert deg fra troen og dens innhold. Da forstår jeg ikke hvorfor du skriver og spør som du gjør i det hele tatt. Det kan nesten virke som om din manglende tro virker som et ulykkelig avbrudt kjærlighetsforhold, fordi du ennå er opptatt av dette - du er m.a.o. ikke helt ferdig med trosrelasjonen din? Du burde som tidligere troende forstå hva som ligger i mine meninger. Jeg skriver som en troende katolikk/kristen. Og befinner meg i den dimensjonen. Du gjør det altså ikke. Ergo finnes det en grøft mellom deg og de troende. Det kan bygges en bro over den grøften; men den må bygges fra begge sider for å møtes; det var derfor jeg skrev som jeg gjorde, og henviste. Du har derimot altså tatt din beslutning.

Til slutt angående 1 Mos 1,26: Gud sa: "La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss!" Den kristne tro hevder at dette er et uttrykk for treenigheten. Tror man ikke på dette, så er selvsagt det helt i orden. Fremfor å gå inn i dialog her på FB kan det faktisk se ut som om mange kun er ute etter å markere og posisjonere seg som motsetning til den og de som har en kristen tro. Ikke alle innlegg er like saklige og preget av respekt for å si det slik.

Kommentar #12

Kjell G. Kristensen

149 innlegg  13843 kommentarer

Det er

Publisert nesten 9 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.

Du har øyensynlig distansert deg fra troen og dens innhold.

sikkert ikke noe gærnt med innholdet Eriksen, men tro kan være så mangt. Rom 10,20:

           Og Jesaja går så langt at han sier:
           Jeg ble funnet
           av dem som ikke søkte meg,
           og åpenbarte meg
           for dem som ikke spurte etter meg.

Kommentar #13

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Kristensens utklipps-lek

Publisert nesten 9 år siden

Kristensen: Du henter igjen ut noen ytterst få linjer fra en boksamling som består av minst 66 bøker, henholdsvis skrevet over en periode på mange mange hundreår. Man kan hente ut små deler av ethvert skrift, også moderne, for å ramme det man ønsker. Din siste henvisning er for øvrig skrevet ut fra relasjonen jødefoket-hedningefolket. Sistnevnte er oss andre.

At du finner glede i dine metode her er greit nok dét. Pussig dog at du må inn på Verdidebatt for å gi utsllpp for dine behov. Ikke sjelden etter å ha lest dine innlegg gis man god grunn til en viss ettertenksomhet: Og den har lite med bibel og tro å gjøre.

Kommentar #14

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Takk for et fint innlegg

Publisert nesten 9 år siden

Det er litt moderne i vår tid, å lete etter sannheten og gripe tak i det gode livet. Veien dit hen oppleves ofte som litt gjengrodd. Moderne sekulære mennesker tror veien er alle andre steder enn der den faktisk er.

Vår leting etter Veien som er Jesus, lengselen etter Sannheten som også er Jesus, og det gode Livet som også likeledes er Jesus, krever en dyp og ektefødt inderlig trang.

Har vi ikke gått denne smertens vei, og gjort denne oppdagelsen, så har vi kanskje ikke lett lenge nok, ikke  lengtet lenge nok, eller ikke oppdaget at livet oppnåes gjennom å forsake det.

Å bli født på ny handler om å legge av seg det gamle ( å "dø" bort fra det), for så å starte på nytt. Det handler om å bli bitteliten og erkjenne avhengighet av en nådig Gud, som reiser en opp igjen.

Dette er dårskap for verden, omvendt rasjonalitet og logikk. Men det er hjertets vei.

Vår store utfordring idag er at når Gud banker på vår hjertes dør, så er vi ikke hjemme, men er på farta alle andre steder.

Stillheten i hjertet er slitsom for mange, for det er i stillheten de ubehagelige spørsmålene dukker opp for oss. Det er i stillheten vi kjenner lengselen og kallet til å lete og lete.

Gull og diamanter er blitt til på imponerende måter (som det går an å google på). De er sjeldne og kostbare. Etterligninger derimot er billige og enkelt å skaffe. Det gjelder å lete til man finner det som er verdt å koste på seg i åndelig forstand.

Kommentar #15

Kjell G. Kristensen

149 innlegg  13843 kommentarer

Og

Publisert nesten 9 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.

Kristensen: Du henter igjen ut noen ytterst få linjer fra en boksamling som består av minst 66 bøker

hvor henter du dine utklipp fra? Tilhører ikke alt sammen Bibelen?

Du skriver: Din siste henvisning er for øvrig skrevet ut fra relasjonen jødefoket-hedningefolket. Sistnevnte er oss andre.

I følge 1.Mos.5.1 handler Bibelen om Adams ætt, ikke alle andre ætter, men ætten gjennom Abraham . (Gal.3.16 og 29)

Kommentar #16

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Ole

Publisert nesten 9 år siden

Det jeg reagerte på - som jeg har min fulle rett til å reagere på - er at du hevder ikke-kristne sier nei til seg selv.   Jeg er selv et levende bevis som falsifiserer din påstand da jeg overhodet ikke kjenner meg igjen.  Jeg sier ja til meg selv.  Spør en hvilken som helst av mine venner.

Du må gjerne si at vi som ikke er kristne tar feil om forskjellige anliggender - naturligvis med tilhørende dokumentasjon vedlagt din påstand.  Men å hevde vi sier nei til oss selv er etter min mening en tåpelig spekulasjon.  Så vet du det.

Kommentar #17

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Melands skyggeboksing

Publisert nesten 9 år siden

"Tåpelig speklulasjon"? He he... jeg spekulerer ikke. Jeg presenterer synspunkter og meninger ut fra en klart definert trosverden; se førsteinnlegget. Der befinner du deg ikke, hevder du. Og det er helt i orden. Pussig dog at du i det hele tatt beveger deg inn i en dialog om dette temaet når du forut for bemøtning avviser troen. Selvsagt har du full rett til å tro på hva du vil og komme med innvendinger der du mener det er relevant. Men først bør man dog finne ut av om man har satt seg adekvat inn i saksforhold før man uttaler seg. Dette kvalitetssikrer og fremmer dialogen og ikke minst stimulerer det til det dynamiske i dialogrelasjonene og dermed tenkningen. Ut av dette konstruktive feltet kan det gis frø og oppstå frukter.

Du reagerer på noe du ikke helt har tatt til deg. Den setningen du viser til har med et klart definert menneskesyn å gjøre. Dette har jeg faktisk flagget tydelig fra start av. For en troende er Guds- og menneskesyn to sider av samme sak. Siden du ikke er en troende har vi følgelig to ulike menneskesyn. Det er ikke mer vanskelig enn dét. Jeg forsøkte eksplisitt å vise til dette gjennom å på den ene siden å peke på kategoriforskjeller i språket og på den annen dette med trosdimensjonen som en annen og ny dimensjon som gjør din og min til to ulike sådanne. Du sier helt tydelig: "I løpet av dette alfakurset skønte jeg virkelig, VIRKELIG at dette tror jeg ikke lenger på." Du har jo funnet din posisjon og dine svar; som inneholder en klar avvisning av den kristne troen. Hva er det egentlig du da er ute etter?

Trosdimensjonen gir noe som en manglende sådanne mangler. Den gir ikke kun en ny etasje i den åndelige/sjelelige del av mennesket, men bærer og omfavner de etasjer som mennesket etter hvert utvider til.

At du ennå spør etter "dokumentasjon" (?) er kun egnet til å trekke på smilebåndet av. "Dokumentasjon"? Du fører selvsagt kun i tilfelle dine behov for bekreftelser over på en nytt punkt for undersøkelse og kvalitetssikring og dermed er du like langt i din kritiske analyse, som du var forut for bemøtning. Det handler altså om innstilling og åpenhet. Noe jeg også påpekte i tidligere innlegg. Er fortegnet på parantesen et minustegn, så kan det egentlig være det samme med hva det står i parantesen. Det handler om hva du våger å velge å ha tillit til. Hvis du forut for drøfting har avgjort hvilke premisser som skal anses som gyldige har du begitt deg inn i en livløs ørken i en sirkel uten kontakt med livgivende alternative tanker i en større virkelighet. Du har nemlig hentet dine premisser fra dine konklusjoner som allerede foreligger. Altså er du i likhet med meg i høyeste grad ennå en troende og religiøs religionspsykologisk sett. Forskjellen er at jeg er bevisst at jeg er en troende.

At du ikke forstår dette er en annen sak.

Så ønskes du en god dag. Og med dette avslutter jeg dialogen med Meland. Les mine andre innlegg om du lurer på noe. Det som står der burde være tilstrekkelig om du vil åpne deg for hva jeg har på hjertet.

Ser ingen grunn til å fortsette å stå stille her; stillstand er for lite inspirerende og lite livgivende.

Kommentar #18

Pål Eggen

2 innlegg  2627 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.

jødedommen finnes et tolkningssystem/metode for den rette lære som betegnes som "halakha". Ordet er avledet av et verb som faktisk betyr "å gå" dvs. på den rette veien.

Så hvordan finner mn ut hva som er den rette vei, om man ikke selv går den? For hvor veien fører, finner man kun ut ved å gå veien. For meg er det vanskelig å fatte hvordan så mange i sin streben etter å kunne si "at man går den eneste rette vei", i samme slengen fordømmer andres vei uten å vite noe som helst om hvor den ender. Når det i Bhagavad Gita sies at veien til frelse går gjennom Krishna..Er det noe mindre sant enn å hevde at den går gjennom Kristus? Jeg finner hele denne kampen om å sitte på sannheten som en eneste stor bløff. Ingen kan sitte på sannheten. Kun observere den.

Kan også nevne at Krishna i Gita fremstår som "veien, sannheten og livet", på samme måte som Jesus i Bibelen fremstår slik. Ja, selv "begynnelsen og enden" er dette navnet Krishna peker mot. Sikker på at ikke Kristus bare er et annet navn på det samme?

Kommentar #19

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Ole igjen

Publisert nesten 9 år siden

Jeg ser heller ingen grunn til å fortsette debatten med deg.  Du avviser mine innvendinger som irrelevante, noe jeg er dypt uenig i.  Om du vil åpne deg for hva jeg har på hjertet, noe jeg etter dette er i tvil om du er har evner til, vil jeg oppfordre deg til å lese mine innlegg.  Kanskje har du ennå mye å lære, Ole.  Jeg håper du er åpen for det?

Jeg gjentar til sist det jeg har betonet hele veien: At jeg sier JA til meg selv.  Jeg sier ja til meg selv, jeg sier ja til livet.  Når noen så antyder at jeg ikke gjør det, uten å kjenne meg det aller minste som person, så er det igrunnen bare å le.

Kommentar #20

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Pål Eggens bomskudd

Publisert nesten 9 år siden

"Fordømmer andres vei"? Kan du ikke forholde deg til det jeg skriver? Så får du ta opp med den det gjelder, det du skulle erfare som negativt. Jeg har nå ved flere anledninger understreket at enhver får finne sin vei og at jeg respekterer den. Også i siste innlegg.

Videre, så bemerker jeg følgende: "Selvsagt har du full rett til å tro på hva du vil og komme med innvendinger der du mener det er relevant. Men først bør man dog finne ut av om man har satt seg adekvat inn i saksforhold før man uttaler seg. Dette kvalitetssikrer og fremmer dialogen og ikke minst stimulerer det til det dynamiske i dialogrelasjonene og dermed tenkningen. Ut av dette konstruktive feltet kan det gis frø og oppstå frukter."

Og om Buddhas vei er "mindre sant" enn Kristus? Dette får du finne ut av selv, og dette er kun ditt ansvar. Du påpeker på den ene siden at "ingen kan sitte på sannheten". På den andre polemiserer du mot mitt kristne livssyn som om du ikke aksepterer denne innsikten like vel.

Jeg er kristen og katolikk. Dette er min valgte trosbekjennelse og identitet. Hva jeg tror på kan du lese i førsteinnlegget, men primært i trosbekjennelsen. Hadde du giddet å lese førsteinnlegget ville du fått med deg følgende:

"Jeg har naturligvis respekt for andre religioner: Alle folkeslag er faktisk skapt av Gud og alle utgjør ett fellesskap. Jeg tror videre at alle på en viss måte har samme mål, nemlig Gud. Vi bærer alle de samme eksistensielle spørsmål hvor man hver på sin måte velger å forholde seg til dem. Jeg tror Gud er universelt tilgjengelig, men kun adekvat gjennom Jesus Kristus. Og dette er min tro som katolikk.

Hos alle folkeslag finnes anelser av Guds søken etter mennesket. Dette impregnerer de forskjellige folk med en eller annen form for religiøsitet, i vid forstand. Også den som tar avstand fra religion og Gud har et liv bestående av en type religiøst forhold, i vid betydning. Vi bærer altså alle en eller annen form for lengsel i oss. Fordi vi er skapt i Guds bilde, så søker vi svaret nettopp i Gudsmysteriet.

Heller ikke jeg, som er katolikk, er fremmed for å både observere og poengtere de sannheter og tilløp til sannheter vi finner i andre religioner. Jeg forkaster intet som er sant; fordi Kristus er sannheten. Der det er sannhet, der er det følgelig også alltid et element av Kristus. Men jeg tror også at kirken alltid skal forkynne Kristus, som er "veien, sannheten og livet" i hvem menneskene finner det religiøse livs totalitet. "

At flere ikke kan, eller evner å, sette seg inn i saksforhold - alt det som faktisk er skrevet allerede - før de forfatter og skriver motinnlegg er temmelig svakt og meningsløst.

Kommentar #21

Pål Eggen

2 innlegg  2627 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

guddommen kan gjerne hete krokoglad eller ole i dole for meg

Navnet skjemmer ingen.. :-)

Kommentar #22

Pål Eggen

2 innlegg  2627 kommentarer

Apropos bomskudd

Publisert nesten 9 år siden

Når ble målet med religion det å tro på noe? Når Paulus hevder at kjærlighet er større enn både håpet og troen på den, så har han et poeng bokstavtro religiøse totalt har misset. Kjærlighet handler ikke om å tro, men om å føle. Altså å kjenne. Man lærer ikke å kjenne sannheten ved å tolke seg frem til et svar man er tilbøyelig til å tro på. Tvert i mot fjerner man seg fra sannheten slik den er hva den er, ved å lage seg mentale bilder. Dette kommer også til uttrykk i de 10 bud, ved ordene om å ikke lage seg gudebilder. Et bud de troende har tolket til det å lage konkrete gudebilder i tre, stein, gull og lignende, men det er da vitterlig bildene mellom ørene som mest effektivt lager en mur mellom en selv og Sannheten. Derfor vil jeg spørre deg om hva ved din overbevisning som er noe annet enn mentale konsepter du har laget selv eller blitt belært av andre. Hvilket grunnlag utover eget tankespinn har du for å hevde at Veien til Gud går gjennom Jesus Kristus, og Ham alene? Ja, hva i all verden får deg til å tro at Krisus viser til et spesifikt menneske, og ikke ved det vesen grekerne kalte Logos. Det Marcus Aurelius omtalte som sitt "dypeste jeg". For min opplevelse av Gud er i alle fall at Han er mitt høyeste vesen. Dette som står igjen som det eneste når alt det verdslige har blitt plukket vekk.

Kommentar #23

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Eggen igjen...

Publisert nesten 9 år siden

Egentlig taler ditt innlegg tilstrekkelig for seg selv. Men dog kommenterer jeg følgende:

Du skriver: "Kjærlighet handler ikke om å tro, men om å føle. Altså å kjenne."

Ach du liebe Zeit... Du verden, du uutgrunnelige verden: Hvilken definsjon av kjærlighet! Videre får man altså ikke sannhetserkjennelse gjennom å tolke virkeligheten. Nei vel, nei.

Hva som er mentale bilder eller ikke er et viktig spørsmål. Men først bør man vel gjøre rede for hva mentale bilder egentlig er, og hva de er, og/eller gis, et uttrykk for? Men enkelte ganger kan et mentalt bilde være som et ikon, grensesnitt/vindu som impulserer til en åpning mellom Gud og min ånd, mitt hjerte. Videre viser jeg som nevnt før til mitt førsteinnlegg og de påfølgende. At du mener at min bekjennelse og tro kun er mentale konsepter og tankespinn, får jeg vel ta til etterretning - samtidig som jeg undrer meg over din oppmerksomme måte å beskrive min kristne tro og mitt forhold til den troen på.

Kommentar #24

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Jeg har sympati for din tro, Eriksen

Publisert nesten 9 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.

Avnskog: Istedet for å si at "Gud er kjærlighet" ser det ut til at du har gjort kjærligheten om til Gud. Kjærligheten setter også grenser, og MÅ gjøre det. Kjærligheten fordrer så vel som den gir. Guds vrede er også et begrep jeg tror er gyldig. Guds vrede innebærer at Han til slutt vender sitt ansikt bort. Du deler ikke min tro. Og det er i høyeste grad din fulle frihet og rett å tro det du tror.

Du er blant de absolutt mest åpne og vidsynte kristne som debatterer her på VD. Du virker udogmatisk og dypttenkende, og fortjener respekt for din åpenhet for at evighetslivet ikke bare hører de "rett-troende" til.

Jeg står selvsagt gjerne sammen med alle medmennesker som taler freden og kjærlighetens sak, og ikke ønsker å tirre til ufred og vondt blod mellom menneskene.

Men jeg synes kanskje du vektlegger troens betydning en smule for mye, og for meg betyr det mye mer hvilke verdier et menneske forfekter og bygger sitt liv på, enn hva et menneske tror på eller om vedkommende tror overhode.

Jeg har truffet mange samvittighetsfulle og fredselskende mennesker i mitt liv, og det fantastiske er at de fleste av dem bygger sine liv på nærmest identiske verdier som meg selv, men mange av dem er ikke religiøse overhode. Likevel har de akkurat de samme idealene som meg selv. Da er det likegyldig for meg om de tror eller ikke.

Jeg må for øvrig få si meg uenig i ditt syn på den himmelske kjærligheten. Min klare oppfatning er at den guddommelige kjærligheten er absolutt fordringsløs og den krever intet tilbake. Guds kjærlighet til oss kan aldri svekkes, uansett hvor dypt ned i synd og elendighet vi synker.

Gud er heller aldri vred, i mine øyne. Vrede er en følelse som hører de jordiske vesener til, men er helt ukjent i lyset. Vrede er en affektfølelse, og den sinte handler i en affekttilstand. Gud, som innebærer den reneste og mest opphøyede kjærlighet, handler selvsagt aldri i affekt. Når vi mennesker gjør det onde og fører krig mot hverandre, blir Gud sorgfull, men at han skulle vende seg vekk fra oss mennesker er utenkelig.

Tenk på hvor mange som ikke tror fordi de føler seg verdiløse og ikke verdt å elske. Tenk på hvor mange som ikke kan tro at noen overhode kan elske dem. Ingen av disse blir noensinne oppgitt av Gud. Det blir heller ikke de som ikke tror fordi de finner de eksisterende religionene fylt av selvmotsigelser og intoleranse.

Jeg har sett på nært hold hvor dypt enkelte jordiske mødre og fedre elsker sine barn. Selv om barnet har skuffet dem dypt, ødelagt sine liv, utøvd vold mot seg selv og andre, ødelagt seg selv med narkotikamisbruk, stjålet fra og terrorisert foreldrene, slutterlikevel ikke en kjærlig mor eller far å elske dem, men er alltid parat til å gi sin støtte for at sønnen eller datteren skal reise seg igjen og finne veiene videre.

Denne kjærligheten er bare en svak avglans av Guds kjærlighet. Gud er alltid parat til å gi den nødvendige hjelp. Og dersom man ikke selv har tro, tillit eller krefter til å be om hjelp, så ber Kristus og andre himmelske vesener for den falne, den motløse og den oppgitte. Ja, selv den lidendes følelse av sorg er tilstrekkelig for at Gud oppfatter det som en bønn om hjelp.

Kan da menneskene gjøre akkurat hva de vil uten at det får følger for dem selv? Nei, ikke slik jeg ser det. Gud blir ikke vred, han vil ikke slå hånden av noen og søker ikke gjengjeldelse for sin egen del, men han har skapt universelle lover som gjelder for hele menneskeheten. En av disse lovene går ut på at alle dine tanker og gjerninger før eller siden vil vende tilbake til deg selv. DET er virkelig noe å lære av.

Alt godt til deg også Eriksen, og Guds velsignelse til alle debattantene.

Mvh Sverre

 

 

Kommentar #25

Pål Eggen

2 innlegg  2627 kommentarer

Til Ole

Publisert nesten 9 år siden

Hvorfor ikke forklare ignorante meg hvorfor det jeg skriver taler for seg selv? Jeg kunne jo sagt det samme om det du skriver, der du har nedgradert Gud til å bare være noe du kan tro om. For det sier virkelig mye...om ikke alt. Er ikke Gudsmysteriet noe man skal få åpenbart? Guds rike er fred og rettferdighet, skrev Paulus.. For meg er dette alt for vesentlig til at jeg kan overlate det til tro. For er det noe jeg trenger i mitt liv her på jorden, så er det jaggu den fred som ikke bare er en virkning av denne verdens skiftende fenomener.

Det handler ikke om tro, men om virkelig kunnskap. Om det å kjenne Guds vesen virke i en den tiden hver enkelt er gitt livets gave. Guds Rike er ment å komme til jorden..så hvorfor ikke la den?

Kommentar #26

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Støtte til Meland

Publisert nesten 9 år siden
Frode Meland. Gå til den siterte teksten.

At jeg sier JA til meg selv.

I dette henseende må jeg få uttrykke min støtte til deg, Meland.

Man kan fint si ja til livet og ja til seg selv uten å være religiøs. Faktisk kan man finne mange av de absolutt mest reflekterte, dyptloddende og idealistiske menneskene blant ikke-troende.

Man kan tro på så mye forskjellig. Man kan tro på det gode i mennesket, man kan tro på at det har en verdi i seg selv å være kompromissløst ærlig mot seg selv, man kan tro på at det gode alltid vil vinne i siste ende, man kan tro at så lenge man gjør det aller beste man kan, så er det tilstrekkelig.

Jeg er overbevist om at Gud ikke spør oss om hvilken religion vi har sluttet oss til, men om vi har søkt etter de varige og eviggyldige verdiene i vår tro, det som fremmer det aller beste i oss selv som mennesker.

Man kan gjerne "fødes på ny" i sin tillit til at det har en verdi i seg selv å være tro mot sine egne idealer, troende eller ikke-troende.

Mvh Sverre

 

 

Kommentar #27

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.

I dette henseende må jeg få uttrykke min støtte til deg, Meland.

Takk, Sverre.  Jeg skal ikke glemme din støtte.

Kommentar #28

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Bra du kaller det din tro.

Publisert nesten 9 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.

Jeg tror at man realiserer seg først helt som menneske når man tar i mot Kristus.

Bibelen kaller oss mennesker først når vi har utviklet oss til likhet i form med Gud, og det gjør vi ved å bevisst samhandle med Lyset som korrigerer vår egoisme til altruisme, vi blir da lik Giveren og hel. Dette skjer ikke ved tro men ved evolusjon vi ved fri vilje må velge å delta i.

Skapningen har utviklet seg fram til i dag uten selv å bevisst delta i denne, ønsker vi å bli bevisst hvem vi virkelig er skjer ikke det ved tro men ved å si ja til vår indre veiledning (si ja til oss selv som Frode sier) og ta det derfra.

Jada, jeg har vært kristen i over 50 år, veldig kristen også til tider, søndagsskole, konfirmantundervisning, påskeleir, sommerleir, oase, flere bibelskoler, alfakurs, bedehus, kirke, teltmøter, seminar, konferanse, småmøte, sangkor og bønnesamlinger osv osv :-), har sånn noenlunde peiling på den tro du tror vil utvikle deg.

Kommentar #29

Pål Eggen

2 innlegg  2627 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Bibelen kaller oss mennesker først når vi har utviklet oss til likhet i form med Gud, og det gjør vi ved å bevisst samhandle med Lyset som korrigerer vår egoisme til altruisme, vi blir da lik Giveren og hel.

Selv ville jeg sagt at Gud kaller det menneske som har gitt avkall på seg selv. Ikke at jeg hevder at dette er en universiell og bestandig sannhet, men det var først da jeg virkelig var på bunnen og bare ville dø, at jeg var uten alt det som hindret Gud å komme i kontakt med meg. Først da jeg lå på sofaen og gråtkvalt fremmet et rop om hjelp, var jeg desillusjonert nok til at sannheten kunne nå meg.

Kommentar #30

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Uff da.

Publisert nesten 9 år siden
Pål Eggen. Gå til den siterte teksten.

Først da jeg lå på sofaen og gråtkvalt fremmet et rop om hjelp, var jeg desillusjonert nok til at sannheten kunne nå meg.

Hva var sannheten da?

Kommentar #31

Pål Eggen

2 innlegg  2627 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Hva var sannheten da?

At kilden til fred kommer fra det indre, og ikke ved denne verdens stadig skiftende fenomener.

Kommentar #32

Pål Eggen

2 innlegg  2627 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.

"Jeg har naturligvis respekt for andre religioner: Alle folkeslag er faktisk skapt av Gud og alle utgjør ett fellesskap. Jeg tror videre at alle på en viss måte har samme mål, nemlig Gud. Vi bærer alle de samme eksistensielle spørsmål hvor man hver på sin måte velger å forholde seg til dem. Jeg tror Gud er universelt tilgjengelig, men kun adekvat gjennom Jesus Kristus. Og dette er min tro som katolikk.

Blant de kristne trosretningene er det katolismen som står meg nærmest. Da på tross av alle dogmene. Så om jeg skulle valgt kristendom, ville jeg nok valgt katolismen. Vel og merke den mer mystiske siden. og ikke den verdslige kirken.

Derfor vil jeg spørre deg hvordan du tør anta om sannheten på bakgrunn av tro. Du sier "kun adekvat gjennom Jesus Kristus", men er dette noe mer enn et dogme du kan tro blindt på? For min erfaring er at det du tror er feil. Veien til Gud er ikke betinget av troen på Jesus Kristus, men knyttet til det å fjerne alt som hindrer Gud å ta bolig på sin trone i hvert enkelt menneskes hjerte. Dette Jesus viser til ved å peke på barnet.. Dette som er uten alle idèene som fjerner en fra Sannheten slik den er hva den er. For gjenforeningen handler jo nettopp om det å bli gjenforent.. og min erfaring er at det er sant som Jesus sa. Kun ved å bli som et barn kan man gå inn i Guds Rike.

Kommentar #33

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Urokkelig

Publisert nesten 9 år siden
Pål Eggen. Gå til den siterte teksten.

At kilden til fred kommer fra det indre, og ikke ved denne verdens stadig skiftende fenomener.

Det var hva sannheten var da, jeg lurte på, ikke hvor den kom fra :-)

Min erfaring tilsier at både du og jeg lever så lenge våre sanser mottar inntrykk, slukkes syn, hørsel, smak, lukt og følelse hjelper ikke hva vi trodde, da får ikke hjernen noe å forholde seg til og den stenges ned.

Den sannheten som kom til deg der på sofaen bør være over dine sansers virkeområde, upåvirkelig av din fysiske tilstand, urokkelig som "grunnfjellet" når kropp, tro, ditt indre (som du sier) og andre verdslige tilstander skifter. Og, du bør kjenne den minst like virkelig i dag som i går dersom den er til å stole på, du bør kunne stå på den og nyte dèt Livet uansett hva som treffer deg i dette.

Og selvsagt må den (Sannheten) øke, ellers forblir det bare et glimt i hjernen din :-), den du var når du la deg på sofaen bør tusle ned til døren, mens den du blir av å kjenne sannheten vokse setter seg ved Faderens høyre.

Hva gjør du for å få sannheten din til å vokse, hvordan dyrker du den?

Kommentar #34

Pål Eggen

2 innlegg  2627 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Hva gjør du for å få sannheten din til å vokse, hvordan dyrker du den?

Jeg går i lære og praktiserer i henhold til lærerens instruksjoner.. For i ta kortvesjonen..

Ellers er det ikke helt rett i at jeg ikke skre noe om hva sannhetetn er.. Jeg beskrev den som en fred upåvirket av de skriftende omstendigheter. Ja, med unntak av mitt eget fokus.. som av ymse grunner kan være litt flagrende..

Ellers er jeg enig i det du skriver.. Det er akkurat slik det må være.

Kommentar #35

Sturla Hansen

0 innlegg  5 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden

Ole T. Eriksen: "Men da har du valgt å ikke tro. Og det valget er selvsagt suverent ditt."
Så tro er som en hatt du kan velge å ta av deg eller ha på deg?
Det er jo helt absurd!
Jeg kan VELGE å SI at jeg tror, jeg kan ikke velge å tro.
Jeg skulle gjerne hatt en tro å støtte meg på, det må jo være helt fantastisk å ha et slik fundament av trygghet, men det fungere altså ikk for meg.
Logikken kommer i veien, men den kan jeg altså velge å skru av? 
 

Kommentar #36

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Tenkningen og troen. Til Sturla Hansen.

Publisert nesten 9 år siden

Takk for konstruktiv tilbakemelding. Jeg uttrykte meg ganske riktig helt utilstrekkelig. Så din  kritikk er berettiget. Jeg skrev ut fra forutsetning av tro. Videre: Troen er en gave. Og det er den man kan velge å si nei til. Og hvordan man nå får den gaven er sikkert like indivuelt som det meste annet. En vei er å våge å forlate det man vanligvis anser som en fastslått sannhet; om enn bare for en kort tid: Slike sannheter kan vise seg å være uttrykk for subjektive variabler, dvs høyst provisoriske. Å våge å miste fotfestet en kort stund, som Kierkegaard skrev, er et viktig hint. Det finnes ingen vei til tro gjennom argumentasjon og logikk alene. Det er ikke slik at Gud står ventende sist i en lengre argumentasjonsrekke som eneste tvingende nødvendige slutning. Det har med menneskers liv og praksis å gjøre. For å se om troen er sann må man handle i tråd med den. Tro er veien, sannheten og livet.

Troen kan komme som solen i morgengryet under klarvær. Først, så ser man i mørket såvidt det er anelsen av lyset. Deretter blir det mer og mer lyst inntil solen selv synes og deretter kommer helt til syne på himmelen. For andre har det skjedd spontane gjennombrudd.

Om du kan velge å skru av logikken? Tja... Det kommer vel an på hvor sterkt den er innbakt i dine strategier som nødvendig gjennomgangsledd for hva du kan anse som sant og riktig - og hvor sterk vekt den alene skal tillegges? Er den sterkt innvevet med dine strategier, så har den vel ikke usannsynlig også en viss sammenbinding med din identitet og den måte du anser som sikker i din orientering? Troens verden består av en rekke ulogiske elementer. Også buddhismens tro er f.eks. ekstrem antipositivistisk og ulogisk, hvor en øvelse er å applaudere med én hånd. Og Jesus? Guds sønn går på vannet, mennesker står opp fra de døde, jomfrufødsel, etc. etc. Her presenteres fortellinger som er hinsides logikken.

For å nærme oss sannheten og Gud er faktisk metaforene, bildene, poesien og musikken mer presise og favnende språk enn logikken og tenkningen alene. Musikken f.eks. oppstår mellom tonene...Hvis man bare rimelig kortvarig tar for seg bibelen og rastløst forventer en Guds åpenbaring e.l. er risikoen stor for at man impregnerer teksten med sitt eget tanke- og sjeleinnhold. En dristig åpenhet, uten forutinntatthet, er altså nødvendig. Fra barnsben av husker vi som gikk på søndagsskolen bildet hvor døren Jesus banker på (dvs vårt hjerte) kun har dørhåndtak på innsiden. Å ville ha en eller annen form for "bevis" FØR man gir seg i kast med veien kan faktisk vise seg å være nettopp hinderet som gjør at man ikke erfarer og erkjenner noe som helst. Nettopp fordi fenomenet "bevisføring" forutsetter betingelser som må innfris. man har altså satt betingelser for Gud. Noe jeg tror Gud anser som et feilspor. Han skal og må ikke opptre på våre betingelser. Heldigvis.

Veien inn i ditt indre går ikke nødvendigvis utelukkende gjennom din tenkning. Mennesket er da langt rikere en som så? Og hva da om Gud og virkeligheten gir seg til kjenne på helt andre måter enn det vårt alltid begrensede intellekt vil tvinge det hele gjennom? Hjertet og din sjel skaper ikke motivene for dine valg og handlinger, men de forutsetter dem og tar dem opp i seg. Forutsetter man at det ikke finnes en Gud, så er jo svaret allerede avgitt og etablert forut for persepsjon, iakttagelse (i bred forstand), tenkning og analyse.

Mitt råd er at du oppsøker en person som kan samtale med deg om denne veien; og at du faktisk våger å være til stede i en messe/Gudstjeneste uten at det som skjer skal filtreres gjennom din tenkning etc. Å be er også viktig. Kan man ikke, så kan man sakte lære seg dette. En åpen og direkte samtale med en troende og erfaren prest er for øvrig et langt mer dristig foretak enn et møte med noen setninger på en skjerm, i en trygg kontekst. I menneskemøtet skjer et møte på mange plan. Om man våger.

Mine evner er dermed muligens ikke tilstrekkelige til å lede deg videre her via en nettside. Kanskje har jeg maktet å så et frø. Kanskje ikke.


 

Kommentar #37

Sturla Hansen

0 innlegg  5 kommentarer

Om å klappe med en hånd.

Publisert nesten 9 år siden

Du sår nok ikke noe frø, for meg er dette helt fjerne konsepter og ettersom jeg ikke tror det finnes noen gud har jeg heller ikke noe ønske om å innarbeide vrangforestillingen det vil være å tro.
(Sett fra mitt perspektiv, fra ditt er jo min forestilling om at det ikke finnes en gud en vrangforestilling.)
Jeg er ikke redd for å gå i dialog med religiøse mennesker, men for meg er det helt uaktuelt å aktivt gå inn for å ikke filtrere ting logisk, jeg synes konseptet blind tro er skremmende og man er da avhengig av at personen på andre siden av bordet har rett.
Hvorfor skulle jeg skru av logikken for deg og ikke for en islamist?
Er det da avhengig av hvilken person man lar forbigå egen logikk først hvilken religion man ender opp med å "tro" på?
Nei, det er nok ikke for meg.
Jeg har tro på at man skal gjøre det som er rett, ut fra hvilke verdier man står for, ikke ut fra hva en person man ikke veit noe som helst om skrev i en bok for et par tusen år siden.
Det er flere elementer som gjør det helt umulig for meg å vurdere å tro på din gud (eller noen annens, for den sakens skyld).
Det at gud, som er allmektig, stoler på jungeltelegrafen for å spre budskapet om egen eksistens, at han har latt store deler av menneskeheten leve i årtusener uten at de har fått høre om ham og at han har latt mennesker utføre så mye ondskap og overgrep i hans navn er eksempler på ting som gjør konseptet tro helt surrealistisk for meg, men jeg KAN klappe med en hånd, så kanskje Buddhismen hadde vært noe å titte på. ;) 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere