Hvordan kan Helga Pedersen mene....

at sykehus som feilbehandler mennesker skal straffes økonomisk. Det vil jo bare gjøre vondt værre. Det er mye som tyder på at politikerne våre mangler forståelse for hvordan sykehusvirksomhetene fungerer i praksis.

Straff og belønning er litt forenklede tiltak som fordrer at noen som ikke forstår, skal måtte lære seg å forstå ved å piskes til det. Og de som har skjønt poenget skal lønnes ekstra. De har liten forståelse for at det ofte er helt andre årsaker enn penger som motiverer de fleste til samvittighetsfull innsats i helsevesenet.

Det sykehusene trenger er å diagnostiseres grundig, for de er syke. Og da må diagnoen stilles på grunnlag av at sykehusene er organiske og levende virksomheter, og ikke er fabrikker med ulike delelagere som er til for å skru sammen mennesker.

Den rådende modellen som sykehusene drives etter idag har noen klare svakheter nettopp fordi det mangler rom for å tenke at det er mennesker som gjør de livsviktige jobbene, og ikke roboter. Og at det er levende mennesker som ligger i sengene og trenger hjelp.

De fleste klagesakene sykehusene får handler mest av alt om hendelser som virker respektløse og krenkende, fordi det til tider er knapphet på tid og personale til den omsorgen som vi så gjerne ønsker å gi dem. Nettopp det å bli behandlet som en ting, kan gjøre at de fleste av oss blir sinte og opprørte.

De aller fleste som arbeider på sykehusene våre er ærlige flotte mennesker med de beste intensjoner. Vi er oss bevisst vårt kristne humanitære livssyn som setter mennesket i en særstilling og livet som hellig og ukrenkelig. Ikke skade- prinsippet er svært viktig. Når noen skades, så blir også de menneskene skadet som har gjort de feilene som aldri skulle ha vært gjort.

Mennesker er feilbarlige midt oppe i alt det flotte som vi opplever at også blir gjort. Dialog mellom myndighetene og de som utøver behandling og omsorg er grunnleggende. Slik det synes i vår tid er myndighetene primært i dialog med økonomer og konsulenter.