Kjære venner!

I går kom jeg hjem etter to uker på den greske øya, Karpathos.

Jeg reiste nå, som nesten alltid, alene.

Kommer best i kontakt med det lokale på den måten.

Intet unntak denne gangen.

Har absolutt stiftet bekjentskap med greske øyer fra tidligere år, men dett stedet var nytt for meg.

Det blåser nesten alltid på Karpathos. Derfor all surfingen, som er så populær der.

Og det gjør det behagelig når temp. stiger mot 38-40 grader Celsius.

Egerhavet er turkist og vidunderlig,

menneskene, varme, late og snille.

Det er tid å bruke  sammen på stamtavernaen, drikke kaffe (ev, litt ouzo oppi), spille kort, eller bare sitte sammen å se på havna, livet, de merkelige turistene og holde kontroll på de ca 5500 lokale folka som lever sine liv der, etter det som er sosialt akseptabelt akkurat der,uten å føle seg ubrukelig og verdiløse, og derfor blir sittende foran skjermen som her hjemme i Norge.

Jeg ble veldig fasinert av dette, for meg, gode sakte-livet og disse enkle blide sjelene, og selvfølgelig av det FANTASTISKE KLIMAET ( og sjølivet!)

Jeg var også på en heldags båt-tur til byen Olympos i nord. Det var utrolig sjarmerende, med storslagen utsikt, i " trapper ", små kirker, masse folkedraktkledte kvinner som lagde alt mulig morsomt og fargerikt for salg, og mange kunstnere (spes keramikk) som solgte mye av sine flotte arbeider, som bare hadde den slagsiden at det kunne være vanskelig å frakte hjem til Norge! Vanvittig koselig å sitte høyt oppe på en liten restaurant å spise gresk salat med masse oliven og fetaost, og selvfølgelig tzatsiki!, og bare SE!!!!!!

Men MÅ man dra hjem????

Jeg tok en vel overveid, og svært lykkelig, beslutning etter å ha fått et fantastisk tilbud av en lokal familie jeg ble litt kjent med, Å LEIE ET LITE HUS, litt utenfor byen, i paradisiske, fredelige omgivelser med fantastisk utsikt utover havet for ETT ÅR!! Huset ligger på en høyde for seg selv. Et helt nytt, vakkert, lite steinhus med vakre innmurte steiner i veggene, ett soverom, bad, kjøkken og oppholdsrom i ett.

Og masse jord rund. Der jeg kan dyrke det jeg ønsker, olivenlund og furutrær så langt øye kan se.

Og, siden jeg ikke er begeistret for motoriserte kjøretøyer, har jeg også leid ett vakkert 4 år gammelt ESEL for dette året!!! Og en hund! Det må jeg ha som kompaniskap i stillheten i dette Soria Moria.

Om fire uker er jeg altså tilbake, har en nøye utarbeidet kontrakt blant papirene mine, som er underskrevet i to eksemplarer, har betalt et lite depositum, OG

JEG SKAL BETALE 200€ pr mnd!!!! Innkludert strøm, vann, esel og hund!!! Samt godt møblerte rom, med bl.a 3 sengeplasser. ( en dobbeltseng )

Eieren vil kjøre drikkevann og ellers varer jeg trenger, fra byen og opp,

MEN ellers blir jeg nok å se ukentlig på bytur med eselet og bikkja mi, sikkert til forlystelse for fler enn deg og det bilde du får på netthinna nå!

Jeg la igjen sommertøy der, og er allerede i gang med å planlegge varmere bagasje og "bondetøy".

Det er en tid for alt, dere.

En tid for å samle, en tid for å slippe. Det materielle, mener jeg,

Mine 4 barn er voksne, jeg er singel, eier ikke hus el så mye annet for den del, føler meg hjemme der hjertet mitt er, samler på opplevelser fra hvor ulikt det kan være verdifullt å leve våre liv på, blir lykkelig av å MØTE sjeler som har tid til å SE og BLI SETT,og er fortrolige med hvor nakent vi skal DØ.

Kanskje noen er interessert i mitt åndelige verdisyn......Jeg har skrevet om dette i tidligere innlegg, men er altså glad fordi jeg gjennom meditasjon kan "koble meg på" et varmt lys som er energisenteret utenfor "alt", og i "alt", som åpner seg for det. Slik får i allefall jeg oppleve det.

Du kaller det kanskje bønn, og Gud,(?) hva gjør vel det?

Vi TROR på krefter, som litt for hver sjel som tror, kan hindre destruktive krefter å skygge for lyset, eller helt å fjerne lyset fra andre( slik en totalt formørket sjel kunne få rom til å gjøre 22.juli)

Vi har så sinnsykt(dårlig uttrykk), stort ansvar til å delta i denne snuoperasjonen vi må hjelpe jorda med NÅ!

Jeg håper noen vil ha mine reisebrev fra Karpathos i året som kommer! Og kanskje en søkende, kreativ sjel vil besøke meg???

I all min respekt for din måte å være deg på, ønsker jeg deg en strålende mandag, og til hvert nytt sekund av begynnelsen av slutten på ditt videre, verdifulle liv!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

M.v.h. Ragnhild ELISE.