Når våpen smies om til ploger er fattigdomsproblemet nær en løsning

Jeg har en drøm om at verdens ledere endelig en dag skal komme til fornuft og revurdere forsvarsbudsjettene sine.

At de skal begynne å tenke alvorlig på hvilken galskap de prioriterer så høyt, som gjør det forsvarlig å destruere hus og hjem og drepe uskyldige barnefamilier, samtidig som dette frarøver menneskeheten enorme økonomiske ressurser som kunne hindret sult og lidelser i stor skala.

Når skal nasjonale og private økonomiske interesser vike for en verdensvid helhetlig filantropisk tenkning som ivaretar menneskenes grunnleggende behov?

Vi trenger tro på at det nytter, og at denne tanken er like gjennomførbar som den negative som har ført oss dit vi nå befinner oss.

Vi trenger naive ledere som klokelig vet å spille på medmenneskelig godhet og rettferdighetssans. Nelson Mandela, Vaclav Havel, Aung San Suu Kyi og muligens Barak Obama er her noen eksempler som skaper håp om en bedre verden.

Hva om vi fremelsket slike personligheter og etterspurte dem hos våre politikere? Hva om de mest uselviske av oss fikk størst makt, de som ser helheten og verdsetter den høyere enn sitt eget liv?

Jeg drømmer om at alle verdens ledere skal sette seg rundt samme bord og forsøke å finne løsninger som de kan enes om? Da vil det eksempelvis være mye tryggere for handelsskip å legge ruta om Somalia. Da vil såkalte religionskriger miste mesteparten av sin sprengkraft og terrorhandlinger visne til et minimum.

Vi har ufattelig mye å vinne på å prøve ut et slikt prosjekt, i god tro.