Verdidebatt

Kvinner, værsågod, stig på!

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Menn (gutter) skal gå foran og åpne døra for damer (jenter). Dette var en av flere manérer vi lærte hjemme og på skolen. Så kom 70-tallet. Da lærte vi at det skulle vi slett ikke! Kvinner skulle åpne døra si sjøl, og så skulle alle jenter bli snekkere eller noe slikt. Den viktigste prosessen, som ble staret den gangen, var rettet til lik lønn for likt arbeid. Den kampen er vunnet. Nå er dette en selvfølge i Norge. Det er bra, det skulle også bare mangle. Flott.

Nå på nittitallet har vi fortsatt lik lønn for lik lønn, men vi har ikke likelønn - sier de. Det er mange refleksjoner en kan gjøre seg etter 30 år med kamp for likestilling mellom kjønnene. En av dem kan være at det som startet med berettigede krav om basis menneskeretter som retten til å stemme, lik muligheten til utdanning, lik lønn osv. har endt opp i en pussighet av politisk korrekthet.

I en periode var den rådende holdningen at det overhode ikke var forskjell på kjønnene. Vi var egentlig prikk like og skulle behandles helt likt. Ok, hvis det var noen forskjeller, så måttte det være at kvinnene var flinkere enn mennene på en del områder. Etter hvert har det uviklet seg liten hær av forfattere som produserer små artikler som vi daglig kan lese i avisene, såkalt forskning, som friskt slår fast at menn ikke kan kommunisere, at de ikke føler nok empati, at de er voldelige, egoistiske, dårlige ledere og at de har en lang rekke andre lite flatterende egenskaper. Om kvinner derimot kan en lese at de på alle måter er det stikk motsatte. Det er ikke måte på hvor nedlesset kvinner er av gode egenskaper. Disse pussigheten er blitt en del av mediehverdagen. Det går helt greit så lenge ingen sier i fra. Det blir mest med lette skuldertrekk.

Når det derimot en sjelden gang kommer en melding om kvinnene ikke passer helt inn i bildet av den uskyldsrene og perfekte madonnaen, blir det rabalder. For et par uker siden ble det offentliggjort en stor europeisk rapport om at kvinner mobber mer enn menn. Vi menn gjorde som vi pleier, vi trakk på skuldrene (og kanskje litt på smilebåndet), men kvinnene derimot reagert spontant. Dette stemmer ikke, det kan forklarers med at kvinner har mer med personell å gjøre enn menn. Ja, vel, vi menn hører hva de sier og holder munn.

Så har vi områder der menn og kvinner konkurrerer om posisjonene - på likefot. I arbeidslivet er det greit, der skal kvinner gå foran ved ellers like kvalifikasjoner. Men ikke alle områder er kvotert, og det skal visstnok være en stor urettferdighet og en skamplett for samfunnet. Innenfor film, litteratur, annen kunst, idrett og andre områder der kriteriene for stipend, priser, eller hva det måtte være, kun basert på prestasjon og ikke på kjønn. Likevel er det alltid noen som stiller spørsmål ved kjønnsfordelingen - hvis da ikke prisvinneren er en kvinne. Og når styrer, juryer, utvalg, komiteer eller hva det måtte være fungerer helt bra, kan det synes som at det er en "naturlov" at noen må komme på banen og si at, ja, men det er med for få kvinner. At utvalget eller komiteen gjør en bra jobb, er uvesentlig. Det vesentlige er at den skal bestå av like mange kvinner som menn.

Foreldene har stort sett lik rett til barselspemisjon, men hvor blir det av far? Det ligger en delvis valgfrihet i foreldrepermisjonen. Noen par velger ofte en annen løsning enn det som tilsynelatende er akseptert. De unge velger det som er best for seg. Da blir det sutring og jamring. Slikt skal vi ikke ha noe av! Dere må se å likestille dere! Hold dere til den politisk korrekte normen - jo før jo heller, ellers bestemmer vi at pappa SKAL ta ut like mye eller helst mer permisjon enn mamma.

Darfur, Swat, Kongo, Gaza, Sri Lanka og andre katastrofer får i varierende grad oppmerksomhet i media, men ingenting får bredere dekning enn hvis noen har oppdaget at et viktig styre eller utvlag ikke overholder den lovpålagte kjønnsbalansen, eller at det er gitt en pris til en mann - når noen mener det skulle vært en kvinne.

Alt dette nærmer seg det absurde. Det var en gang en berettiget kamp for like rettigheter. Den kampen er vunnet. Det er bra! Likevel fortsetter store grupper politikere og kulturpersoner og leter med lys og lykte etter noe som kan ligne på en kjønslig "skjevhet". Og så er rabalderet løs. Da blekner alt annet.

De plukket av oss høflige manerer, slik som å åpne døra for damene, men har til gjengjeld krevd og fått gjennomslag for at samfunnet på alle områder skal smile, sette alle dører på vidt gap og si: "Kvinner, vær så god, stig på!" Tidligere var kvinnene diskriminert. Det ble til slutt uakspetbalet. Det var bra. I dag er det derimot helt greit å diskriminere menn. Er det iorden?

En kan anta at et samfunn utvikler seg best når vi aksepterer forskjellene og utnytter det beste i oss alle på en god og naturlig måte - uavhengig av kjønn, alder, rase, tro og kultur. I dette ligger det mye uforløste ressurser i Norge. I mellomtiden bruker vi usannsynelig mye tid og oppmerksomhet på liksomdiskriminering av kvinner. La oss heller bruke tid og krefter på andre og viktigere ting.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt