Odvar Omland

369

Er det grunn til unnskyldning?

Jeg var ungdom under siste verdenskrig. Rett som det er svirrer fortsatt grusomhetene i hodet mitt.

Publisert: 28. jul 2012

Men samtidig dukker det opp en skamplett.   Jeg aldri kommet til rette med den hatreaksjon som man opplevde midt i gledesruset i maidagene 1945

Det var ordene FRED OG FORSONING jeg haddde håpet vi skulle møte dem som trådte feil. Med fred, rettferdighet og kjærlighet i fokus.  At de som hadde forbrudt seg mot den midlertidige landssviklov skulle få sin velfortjente straff det regnet jeg med. Men at en midt i stemningsbølgen etter 1945 henrettet "sjefen" Vidkun Quisling og andre har jeg aldri blitt fortrolig med.
Det var også et annet forhold som fremdeles sitter fast i min bevssthet. Det var når de jentene som hadde holdt seg med tyskerne  ble kjørt rundt i åpne lastebiler i Skien  med håret klippet av. En etter min mening uverdig  handling mot disse stort sett "uskyldige" ungpiker.

Vel opprenskninger etter krigens gru kom igjen sterkt inn i tankegangen min da jeg leste redaktør Erling Rimehaugs artikkel i Vårt Land 28. juli  om "Kirken og svikerne".  At kirken også  var med og skjøv taperne  ut i kulden, som Rimehaug nevnte, gir  grunn til nærmere ettertanke. Det gjør et dypt inntrykk når Rimehaug siterer henvendelse fra sin svigerfar (tysklandsfange) til biskop Berggrav: "Du stengte døra for syndere, du biskop. da freden kom stengte du kirkedøra,..."
 Bør det skje en eller annen form for "forsoningsoppgjør"  fra kirkens side? Jeg har ikke noe svar, men ønsker debatt om saken.  Jeg håper i tilfelle  at det ikke fører til et omstendelig  granskingsarbeide.


Kommentar #1

Sten André Fagermo

59 innlegg  1334 kommentarer

Vel

Publisert over 9 år siden

man vet jo hvordan Knut Hamsun ENDA  blir hedret her til lands med nye jubileumer....i tillegg til hans "intellektuelle" tysk-svermende forfatter- medsammensvorne, som Kjær, Bull, Elvestad osv...

Jeg tipper at disse "geniene" nok hadde stemt rødt idag....

Ellers vil jeg nevne den svake statsminister Jens Hundseid som slapp fri etter rettsoppgjøret, og levde fritt (dog ganske isolert), til han ble 81 år, hvis jeg husker rett...

 

 

 

Kommentar #2

Siw Agersten

6 innlegg  16 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Odvar Omland. Gå til den siterte teksten.

Det gjør et dypt inntrykk når Rimehaug siterer henvendelse fra sin svigerfar (tysklandsfange) til biskop Berggrav: "Du stengte døra for syndere, du biskop. da freden kom stengte du kirkedøra,..."

Ja, det gjorde inntrykk å lese, og absolutt noe å tenke over!

At følelsene var sterke den gangen er jo lett å forstå, og det var nok lett å la seg rive med... Tragisk at kirken stengte dørene for de som ikke hadde noen å gå til.

Stengte de i avsky, etter ordre eller i frykt for massens reaksjoner?

 

 

Kommentar #3

Odvar Omland

369 innlegg  550 kommentarer

"Politisk korrekt"?

Publisert rundt 9 år siden
Siw Agersten. Gå til den siterte teksten.

Stengte de i avsky, etter ordre eller i frykt for massens reaksjoner?

Det var vel  "politisk korrekt" på det tidspunkt.

Kommentar #4

Odvar Omland

369 innlegg  550 kommentarer

Underlig

Publisert rundt 9 år siden

Dt er litt underlig at Erling Rimehaugs artikkel i Vårt land,som var opphavet til min tråd, ikke avstedkommer mer interesse.

Kommentar #5

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Tausheten

Publisert rundt 9 år siden

Hei. Jeg har selv en tråd med tilsvarende tema; se "Kirkens skam". Også den blir tiet ihjel. Temmelig illustrerende for denne verkende saken. Mange steder i verden blir folk eller grupper utsatt for trakassering, hån og fortielser. DER ser nordmenn hva som foregår, pga avstanden, og engasjerer seg temmelig sterkt til tider.

I denne saken er man mer eller mindre direkte eller indirekte innblandet selv i egenskap av å være del av en historie få vil snakke høyt om. Da blir det langt vanskeligere. Selv om det destruktive som har foregått og foregår har alvorlige konsekvenser for enkeltmennesker. Det kan virke som hykleri når de beste og kvalitetesfulle verdier man står for kun viser seg å ha situasjonsbetinget gyldighet. Å se ripene i lakken til vår neste er en langt mer engasjerende og styrkende sport enn å se på de grøfter som finnes hos oss selv. Mine innlegg kan dere altså lese på tråden "Kirkens skam".

Kommentar #6

Odvar Omland

369 innlegg  550 kommentarer

"Andre øyne"

Publisert rundt 9 år siden

Jeg synes det er grunn til å nevne følgende:

For noen få år siden  var det intervju med jopurnalist Asbjørn Jaklin i Dagbladet om landssvikoppgjøret. På basis av hans bok: "De dødsdømte."  Forfatteren fremholdt at gjengivelsen av de rystende detaljene var  nødvendig for å skjønne grunnlaget for dommene. Samtidig mener han at henrettelsene fortsatt kan utfordre oss til å reflektere over moralske spørsmål om forbrytelse og straff.

- "Dette er jo en dramatisk del av norsk historie, og her forteller jeg historien om en ekstrem straff som er benyttet i Norge for relativt kort tid siden. Med den distansen vi nå har til dette, er det kanskje mulig å se på dette med nye øyne. Når vi i tillegg ser det som skjer med den «arabiske våren», kan det være interessant å se hvordan vi selv klarte overgangen fra diktatur til demokrati, sier Jaklin.

«Det ville bli en storm i landet. Slik begrunnet statsminister Einar Gerhardsen hvorfor han ikke kunne benåde Reidar Haaland, den første frontkjemperen og torturisten, som fikk den første dødstraffen i august 1945.»

I de tre åra som gikk mellom 26-åringens dødskramper på Akershus festning og statsråd Ragnar S. Skanckes dødsdom, hadde påtalemyndigheten lagt ned påstand om 139 dødsstraffer. Høyesterett stadfestet 45 av dem. Sett bort fra benådninger, selvmord og sykdom ble 37 personer henrettet i Norge etter krigen. 25 av disse var nordmenn."

Kommentar #7

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

Man bør kunne sortere adekvat etter snart 70 år

Publisert rundt 9 år siden

En ting er forståelsen for manges behov for å staffe i tiden kort etter krigen. Poenget er at dette behovet ikke alltid nødvendigvis svarer til hva som er sanne og rette verdier. Rent personlig som kollektivt er det ikke tilrådelig å lempe på grunnleggende verdier og oppheve sunne og sanne beslutninger når man ser rødt og emosjonene presser på. Man bør ha oversikt og tilstrekkelig avstand når man skal gripe inn i andres liv med grove virkemidler, fysisk, som psykisk.Vi skal altså aldri la verdier som vi skal bygge samfunnet på være situajonsbetingede. Dette åpner for en type diktatur, om enn forkledt i demokratiske forkledniner. Dette er det andre og mest vesentlige. Å skylde på folket når de roper om korsfestelse er vel for øvrig en heller dårlig unnskyldning for en ansvarlig politiker?

Og nå? At det har gått mange, mange tiår, ja 67 år, med sosiale som personlige straffemetoder er dog noe i lengste laget? Jeg går ut fra at barna og familiene som ble (og blir) rammet i alle disse nevnte årene mener at nå får nok være nok. Ødelagte liv ligger i kjølevannet av denne volden og likegyldigheten. Mange tragedier. Som absurd nok implisitt og eksplisitt er bevisste handlinger og villet av "de gode". Behandlingene av disse barna og familiene er en skamplett på norsk historie. Og skandaløst og opprørende nok: Den norske kirke har i beste fall vært blant de likegyldige og feige.

Denne saken har blitt lagt død. Og så får man spørre om HVEM som tjener på nettopp dette? Og nåde den som våger å peke på alle likene i skapene; i beste fall blir man møtt med total taushet. Ellers blir man demonisert og satt i bås med de verste krefter som norsk tabloiddebatt kan peke på. Man skal ikke forstyrre idyllen og glansbildene av det norske. Ikke rart at man blit tiet ihjel; spesielt i et etablert Norge som ynder å dyrke sine idealer, snille og gode fasader til enhver tid. Som nevnt i forrige innlegg, så skjer det, og det har skjedd, ting i landet vårt angående disse barna og familiene som burde få ethvert følende og rett-tenkende menneske til å fortvile og gråte. Nordmenn er nok best på omtanke og engasjement i konflikter og problemer som ligger langt borte.

Denne likegyldigheten og interesseløsheten angående menneskeforakt her i landet burde jo være et apropos angående hvordan man vurderer andre konfliktområders deltagere? Å ikle sine destruktive metoder og holdninger i de vakreste gevanter hentet fra det kloke, gode og snilles kostymelager hjelper intet. Virkeligheten er den øverste dommer. Så får som i eventyret keiseren fortsette ufortrødent videre i sin likegyldighet. Det hvor likegyldigheten har etablert seg så sterkt som her ang. NS-familiene har det onde vunnet. Uansett hvor gode vi mener å være på alle andre felt. For den som vil kommentere dette: Utfyllende kommentarer står som nevnt i mine tre innlegg i tråden "Kirkens skam".

Kommentar #8

Odvar Omland

369 innlegg  550 kommentarer

På tide å våkne

Publisert rundt 9 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.

. Man skal ikke forstyrre idyllen og glansbildene av det norske. Ikke rart at man blit tiet ihjel; spesielt i et etablert Norge som ynder å dyrke sine idealer, snille og gode fasader til enhver tid. Som nevnt i forrige innlegg, så skjer det, og det har skjedd, ting i landet vårt angående disse barna og familiene som burde få ethvert følende og rett-tenkende menneske til å fortvile og gråte. Nordmenn er nok best på omtanke og engasjement i konflikter og problemer som ligger langt borte

Det er gått 67 år uten at kiken og samfunnet ellers har tatt noen skritt til å ordne opp i urettferdigheten mot uskildige tapere. PÅ tide å våkne opp og ordne opp i uretten. Med en unnskyldning.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere