Om nåde og rettferdighet

Dette innlegget er egentlig mine svar til en kommentar av Magnus Husøy med bakgrunn i noen utvalgte bibelvers og under et emne for en annen tråd. Siden vår samtale egentlig ikke passet under tema for tråden den utviklet seg fra har jeg nå flyttet mine svar (som ikke har vært publisert tidligere) til dette innlegget. Dermed er det også fritt for andre til å komme med bidrag til det Magnus og jeg har vært opptatt av å belyse uten å bryte med trådens tema.

Abram trodde Herren, og derfor regnet Herren ham som rettferdig. 1Mos 15:6.

Det første verset forteller at Abraham trodde på Gud og derfor ble regnet som rettferdig. Abraham var som andre mennesker urettferdig i seg selv, men ved troen ble han regnet som rettferdig. Grunnen til at Abraham kunne bli regnet som rettferdig ved troen er at Jesus døde for alle mennesker, også for Abraham. Og Jesu offer for alle mennesker ble muliggjort gjennom Guds nåde. Altså ble Abraham regnet som rettferdig på grunn av nåden. (Hebreerne kapittel 11 taler ellers om disse tingene. Troen på Guds løfter ble grunnen til frelse for de som levde på jorden før Jesus.)

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Her legger du inn en forutsetning om Abraham som rettferdig for Herren nærmest i påventa av Jesu komme. Men det er troen på Herren som medfører at Abraham (mens han levde) ble regnet som rettferdig. Du kommer med andre ord med en tilføyelse som ikke ligger i teksten som en forutsetning for å forstå at Abraham ble regnet som rettferdig. Tilføyelsen mener jeg derfor er en opplagt teologisk konstruksjon siden Abraham for lengst hadde forlatt denne verden på det menneskelige plan når Jesu offer var et faktum. Av den grunn mener jeg det blir fullstendig meningsløst å hevde at Abraham ble regnet som rettferdig post mortem om det virkelig er dette du mener. Kan du vise til skriftsteder som underbygger din forståelse av Abraham som rettferdig ved tro under forutsetning av Jesu offer muliggjort ved Guds nåde.

 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Matteus 6:33.

Formuleringen "søk først Guds rike og hans rettferdighet" avslører at et menneske mangler dette. Dette tilbys gjennom troen på Jesus. Bibelen vitner klart at ingen klarer å få denne rettferdigheten gjennom å forsøke å holde Loven. På grunn av menneskets ufullkommenhet og onde natur klarer vi ikke å holde Loven. Den eneste som har klart dette er Jesus, og på grunn av dette kunne han gi sitt liv for oss. Altså er det Guds nåde det handler om.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Et hvert rike er styrt ved lov. Det er også tilfelle med Guds rike. Teksten som utgangspunkt er: ”Søk først Guds rike og hans rettferdighet, ...”  Guds rettferdighet er i denne teksten knyttet til å søke hans rike. Altså oppfylles rettferdigheten først når Guds rike er søkt; slik må vi forstå denne teksten. Når du trekker inn Loven i denne sammenheng så henleder du oppmerksomheten til et helt annet forhold, nemlig Jesu oppfyllelse av loven og profetene som forøvrig er en oppfyllelse gitt som eksempel til etterfølgelse. Med andre ord angår forholdet til Loven ikke det å være slave under loven, men å følge eksemplet ved å oppfylle lovens hensikt i ånden.

Men altså rettferdighet som utgangspunkt for det vi her omtaler oppfylles rett og slett ved å søke Faderen i Guds rike, hvilket er forventet at vi skal gjøre om vi har greid å komme til tro på Sønnen.

 Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke sammen og ta bort fra hans rike alt som fører til fall, og alle som gjør urett. Så skal de kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner. Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, hør! Matteus 13:41-43.

Jesu ord i Johannes skal jeg kommentere litt lenger ned. Jesu ord om de rettferdige som skal skinne som solen peker igjen på de som har blitt frelst ved Jesu offer, altså av Guds nåde. Grunnen til at jeg kan fastslå dette er at Bibelen ikke taler om noen annen måte å bli frelst på. Alternativet til frelse gjennom Guds nåde er frelse gjennom overholdelse av Loven, men Bibelen vitner utvetydig at dette er umulig for et menneske. Av de to teoretiske alternativer er det kun ett som er brukelig for oss.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Legg merke til teksten, Magnus, fra Matteus 13:41-43. I ei tid lenge etter Menneskesønnens fysiske død (kan vi vel slå fast i dag) på korset kommer Menneskesønnen til å sende ut sine engler. Det er disse englene som synes å påskynde en prosess som fører til at de rettferdige kommer til å skinne som solen i sin Fars rike. Dette skjer selvfølgelig over et tidsrom og forutsetter at ildovnen og Fars rike allerede er etablert. Disse englene synes å være sendt med nødvendighet med tanke på at det ikke fremkommer at troende som i nevnte tid allerede befinner seg på jorden og mener seg frelst ved Jesu offer er tilstrekkelig for rettferdighetens skinnende tilsynekomst som nevnt. (Under en annen tråd her på verdidebatt.no har jeg skrevet hva ildovnen er).

Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. Johannes 16:10

 2) Disse ordene virker svært forvirrende. Jeg lurer på hvorfor du prøver å sette opp et skille mellom Guds rettferdighet og Guds nåde. Guds nåde er jo nettopp at et menneske kan bli regnet som rettferdig (som Abraham). Altså får man Guds rettferdighet ved nåden. Du har forsåvidt rett i at nåden ikke gis "ved fortjeneste", og det er jo også betydelsen av begrepet "nåde". For å peke tilbake på det jeg skrev i forrige avsnitt så vil frelse etter egen "fortjeneste" være overholdelse av Loven, men siden dette er umulig for oss så faller dette alternativ ut av bildet. Slik jeg forstår deg så virker det som om du ikke har forstått dette grunnleggende elementet i evangeliet.

3) Du siterer først et vers fra Johannes. Men den nederste teksten i dette avsnittet er noe mystisk. Hvem er det som uttaler disse ordene, er det du selv Svein-Ole? Eller noen andre? Jesu ord gjengir du som sagt i selve verset. Betydelsen av verset er forøvrig at Jesus ofret seg for oss, og at dette demonstrerer Guds nåde. For det var jo vi som var syndere som skulle ha stått under Guds dom, ikke Jesus. Likevel gikk han til Far og ofret seg. Dette skal overbevise oss om rettferdighet, nemlig at vi ble kjøpt fri fra vår egen urettferdighet. Ordene peker altså på Guds nåde.

4) Jeg er igjen usikker på hva du vil fram til, i dette tilfellet med dine betraktninger rundt Guds rikes komme. At Guds rike kommer handler om at det vokser fram gjennom at flere og flere mennesker får del i troen på og fellesskapet med Jesus, noe som altså er muliggjort gjennom Guds nåde. Dessuten peker verset på fullendelsen av denne tidsalder og de frelstes inngang i Guds evige rike.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

På sett og vis har du rett i at vi får Guds rettferdighet ved hans nåde, men dette er et forhold jeg ønsker å redegjøre litt for slik at forståelsen kan tre tydeligere frem.

Vi (mennesker)kan ikke hevde vår rett til eksistens uavhengig av Han som ga oss eksistens. I så måte eksisterer vi ved Guds nåde. Skulle vi kunne hevde vår rett til eksistens uavhengig av Gud måtte vi i så fall kunne rettferdiggjøre at vi eksisterer i kraft av oss selv. Det vil si at alle årsaker til vår eksistens måtte da kunne tilskrives mennesket selv. At dette ikke er tilfelle er jo ganske tydelig og anskueliggjort ved måten vi faktisk lever på – om ikke annet så i alle fall tydeliggjort i forhold til rettferdighet. Hvordan kan mennesket være den eneste årsak til både rettferdighet og urettferdighet om begge kun tilskrives mennesket selv? Sagt på en annen måte så blir spørsmålet; hvordan kan både fullkommenhet og ufullkommen ha den samme årsak – mennesket?

Når vi nå har kommet til at vi eksisterer ved Guds nåde som ikke er etter vår fortjeneste og at rettferdighet ikke har opphav i mennesket selv blir oppgaven nå å rette oppmerksomheten til rettferdighetens opphav. Vi vet at rettferdighet eksisterer for uten denne kunne vi heller ikke være i stand til å fatte urettferdighet for ikke å si urettferdighet som de aller fleste er i stand til å forholde seg bevist til. Å hevde at noe er urettferdig ville være meningsløst var det ikke for rettferdighet.

Gud er vår kilde både med hensyn til nåden og rettferdigheten. Nå har jeg gjort et hopp, men om ikke dette skal dra for langt ut kan du sikkert selv fylle logisk ut det jeg hoppet over. Tar vi imot rettferdigheten Gud sender oss mennesker som avtalt på dommens dag da rettferdiggjøres vi i det vi tar i mot Den han sender oss i sitt navn. Rettferdigheten er at det som gis oss fra rettferdighetens Kilde tas i mot i rettferdighet.

Du skrev:" For å peke tilbake på det jeg skrev i forrige avsnitt så vil frelse etter egen "fortjeneste" være overholdelse av Loven, men siden dette er umulig for oss så faller dette alternativ ut av bildet."

Glem ikke hva Jesus selv sa:Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Matteus 5:17.

Følger du Jesus (hvilket jeg selvfølgelig ikke betviler) skal du ikke ved hans eksempel være slave under loven etter mønster fra tiden før Jesu komme, men oppfylle den slik Jesus gjorde. Følgelig gjelder også dette den lov Gud gir til kjenne på dommens dag. Da oppfyller du ikke bare Loven, men du oppfyller også den største rettferdighet som er å ta i mot han Gud sendte med loven til denne dag. Jeg skrev sendte for etter min forståelse og tro har Guds Herlighet alt kommet ned fra himmelen med ’Det nye Jerusalem’.

Jeg har fulgt Jesu eksempel ved disse ordene som var vanskelig for deg å forstå, Magnus:"Hvorfor er det så ikke rettferdig at jeg gikk til Far? Er det fordi også jeg ikke er synlig for dere". Da jeg gikk til Far (Guds Herlighet) eller sagt på en annen måte da jeg erklærte min tro på Bahá'u'lláh fulgte jeg Jesu eksempel. På samme måte som Jesus den gang kunne si: "Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger", så kan jeg si det samme for de som ikke har fulgt meg ser ikke hvor jeg har gått. Når også du følger meg, Magnus, vil dine øyne bli åpnet og du vil se meg klart og tydelig for alle er under dommen på denne dag.

 Den herlighet du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg. Johannes 17:22,23.

Jeg er enig med deg at Guds rike vokser frem gjennom at flere og flere mennesker får del i troen på og fellesskapet med Jesus, men da må du huske på hvor du finner Sønnen nå. Nå er han herliggjort hos sin Far.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

(Uthevet av meg)

(mine ord i kursiv)