- om livet ditt bare er en illusjon............

Hvis du visste at alt ville være over om 12 timer, og du ikke eide noe, utenom akkurat denne sannheten, hva så?

Om dagen akkurat NÅ er bare din. Tiden bare for deg .Om du akkurat NÅ kan du ta innover deg at hjertet ditt er varmt for det menneske som er nærmest deg.Hvis du akkurat NÅ kan lister deg ut i en dag som er i ferd med å våkne, blande deg inn i et fuglekor som er fylt av visshhet om at LYSET er der, FØR hele fjærhurven kan se nebba framfor seg! Om du akkurat nå forstå hva tillit er, og hva mat i magen egentlig betyr!

Det er fort gjort å føle tidsklemma, bekymringene for alt som burde gjøres før siste tog ruller ut fra din stasjon, med akkurat deg ombord, og du har i underkant av elleve timer igjen.........

Du kan jo forbli i senga, lese et eventyrblad og høre på ekkoet fra tv eller radio. Du kan bake det deiligste brødet du vet om å kose deg med smaken av fersk gjærbakst med smør som smelter før du får det i munnen din.......

Eller du kunne sortere regningene og gjøre opp status for hvordan det hele egentlig ble.............

Men du kunne også komme en tur hjem til meg for å slå av en prat, helt innved min innerste grind, vi har jo ingen tid å miste når ingenting likevel ikke ER i morgen......, og jeg kjenner at det er viktig at vi møtes ordentlig nå......

Jeg vil gjerne at du gjør det, for det er noe jeg aldri fikk sagt til deg,noe som er viktig!

Ble du forvirra nå. Jeg mente ikke ta fra deg virkeligheten og erstatte den med triste tanker om hvordan alt tar slutt! Tror jeg.........

Jeg lurete bare på om du ville tatt deg tid til å komme på besøk hvis tiden virkelig var SÅ knapp, og alt det andre bare var uviktige og innbilte greier. Om jeg er så viktig for deg at du ville avse en liten time til oss, da?

Jeg er vel ikke den eneste som venter på noen?

Jeg er vel ikke den eneste som håper at vi, en uventet stund, skal se inn i hverandres gjemmested å forstå at " ja, det er sånn det henger sammen!! Få et bitte lite glimt inn i den himmelen jeg aldri har sett........

Men mens drømmen min sakte svinner, og cellene blir fylt med de samme hensynsløse kravene som i går, i dagen før i går og ukene og månedene før det igjen, kan vi finne igjen speilbildet vårt, tro på ordene i aviser og bøker, vite at det er viktig å rekke å bestille nytt medlemskort på treningssenteret, reservere den billige sydenturen jeg så i et blad i går, kjøre barna til skolen, bake karbobrødet før dagsrevyen og sjekke face-book før tøyet skal tas ut av tørketrommelen og legges på plass i hyllene.

Jeg skjønner jo at du iallefall ikke får tid til det møte jeg snakket om........ i dag.

Jeg kan vente, jeg.

På den andre siden, jeg er ikke helt sikker på når det er stengetid.........,men enn så lenge vil jeg leve som om døra skal være åpen enda en stund, at muligheten for en bamseklem og en etterlengtet gjenforening er innen rekkevidde.

Det er bare så mye som må gjøres først.

Jeg håper bare jeg ikke slutter å lengte etter deg..........For da er det jo ingen grind å åpne.........

Hva ville du gjøre siste dagen i ditt liv?

Skal vi dele noen sånne filosofiske tanker med hverandre?

Jeg har veldig lyst til å høre hva du tenker om det!

Skriv en kommentar da! Jeg lover å være lutter øre!!!!!

Jeg har TID, jeg, skjønner du.

Ha en strålende fredag!

Vennlig hilsen Ragnhild Elise.