Tor-Olav Foss Baldersheim

78

Langsiktige prosesser i Midt Østen?

Urbanisering, utdannelse og fallende fødselstall kan komme til å endre landene betydelig.

Publisert: 10. jul 2012

Et av de mest interessante spørsmålene man kan stille seg i dag handler om hva som kommer til å være fremtiden for Europas naboland i sør og sørøst. Hvordan vil Algerie, Egypt, Iran og Tyrkia utvikle seg på litt lengre sikt?

Kan man se på endringene i disse samfunnene på samme måte som man kan se på hva som skjer eller har skjedd i resten av verden? Vil det være så at kraften i det som skjer, helt ned på familienivå, vil være så stor at landene vil være vesensforandret i løpet av få tiår? Min antagelse er ja, og her vil jeg skrive kort litt om hvorfor.

Fremdeles leves livet mange steder slik det tradisjonelt har vært, på landsbygden, i store familier og med relativt stabile omgivelser, men de siste generasjonene har opplevd en kraftig urbanisering, endrede familieforhold og i økende grad blitt eksponert mot nye ideer og tenkemåter.

Hvor langt denne endringen har kommet varierer fra land til land, men trenden er den samme. I Egypt bor ennå flertallet på landsbygden, mot 1 av 3 i Algerie, Iran og Tyrkia. Ser en på fødselstallene per kvinne så er de store barnekullenes tid på mange måter forbi. I Egypt skal tallet ligge et sted mellom 2,5 og 3,0, litt avhengig av hvilken kilde man henter fra, noe som er kraftig ned fra over 7 som det lå på for noen tiår siden. I de andre tre landene rapporteres det at tallene skal ha falt til rundt eller under 2,1 som er det som må til for å opprettholde befolkningsstørrelsen på lengre sikt. Ser man på utdannelsesnivået i de ulike landene vil man se et lignende bilde, med Egypt som landet som henger etter med mye analfabetisme.

Tallene er interessante i seg selv og det er verdt å reflektere på hva endringene de vitner om vil kunne innebære.

Urbanisering og utdannelse er kanskje de enkleste å se effekter av. Begge deler løser opp tilknytningsbånd til tradisjonelle leve- og tenkemåter. Gjennom utdannelse og de jobbene som gjerne følger med, blir en eksponert for flere ideer og man trenes opp i å evaluere dem opp mot hverandre.

Kulturelt tror jeg likevel det som skjer i familiene er vel så viktig, ettersom familien på mange måter er samfunnets byggestein nummer én, uansett hvor man er i verden. Følgelig vil endringer her fort kunne føre til store endringer i samfunnet ellers.

Som nevnt er perioden med store barnekull per kvinne nå over. Selv om befolkningsveksten ennå er stor, så handler det nå mest om at det er få som er veldig gamle og at de mange unge menneskene stifter egne små kjernefamilier.

Ikke bare er barnekullene på vei nedover, det skjer endringer i ekteskapene også. I Egypt, som i resten av verden, ser en også at stadig flere gifter seg senere. Mange gifter seg heller ikke i det hele tatt, noe stor arbeidsledighet delvis kan forklare, men mer oppsiktsvekkende er det at hvert tredje muslimske ekteskap ender med oppløsning i løpet av det første året. Det er et oppsiktsvekkende høyt tall og det alarmerer mange egyptere.

Hva innebærer så disse tingene? Ganske mye, tror jeg. De lavere barnetallene vil indirekte løse opp mange av båndene som per i dag eksisterer. Med færre fødsler blir det færre søsken, noe som i neste trinn også vil gi færre søskenbarn, onkler og tanter for den enkelte. Det betyr at det blir færre nære som man har rundt seg, enn hva som har vært vanlig. På godt og vondt blir det ikke lenger like mange som bryr seg om hvordan man har det, hva man gjør eller hvordan det måtte reflektere på familien.

Legger en alle disse tingene sammen, høyere utdannelse, bor i by og få slektninger, så er det i sum en oppskrift på at individene blir mer løsrevet fra det som har vært av bånd, tilhørighet og tilknytning.

Dette vil både kunne ha positive og negative effekter. Den enkelte blir mer overlatt til seg selv, mer alene og mindre bundet av normer og regler. Det kan fort gi flere individuelle problemer og større sosial oppløsning, men også føre til større endringer i tankemønster, som på sikt vil kunne gjøre landene likere vår del av verden.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Urbanization_by_country

http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_sovereign_states_and_dependent_territories_by_fertility_rate

http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_literacy_rate

Kommentar #1

Per Traasdahl

67 innlegg  1534 kommentarer

Nå har de vel også andre

Publisert rundt 9 år siden

særegne måter å redusere folketallet der nede.

Syria foreksempel reduserte med ca 20.000 siste året.

Kommentar #2

Tor-Olav Foss Baldersheim

78 innlegg  1162 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden

Det er forferdelig det som skjer i Syria og jeg mener ikke å være ukritisk optimist. Det kan fort bli mer uro i området, men det er likevel verd å følge med på underliggende trender.

Kommentar #3

Th0rm0d N0rd&hl

17 innlegg  776 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden

Jeg har en annen oppfatning.

Israel vant krigen.

Lev med det.

Det har verdensbefolkningen gjort i ti-talls tusen år.

Helt til vi fikk utenriks nyheter.

Kommentar #4

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden

Utfordringene i Egypt er bare enorme. Med en million nye munner å mette hvert år samtidig som de ikke har noen spesielt sterk politikk til å møte vanskene med fortoner det seg uvirkelig at de skal klare det uten reformer.

Forhåpentligvis er det dette som er så smått i gang, men det er veldig mange usikkerhetsfaktorer som bare så vidt er begynt å røre på seg. I andre afrikanske land er også problemene likedan. Sør-Afrika er ikke lenger den drivkraften det var, Kenya er på fremmarsj men med en sterk religiøs konflikt. Skjærene i sjøen er mange. De kinesiske investeringer kan bli krevende over tid mht tapping av ressurser. Afrika er i støpeskjeen igjen.

Kommentar #5

Tor-Olav Foss Baldersheim

78 innlegg  1162 kommentarer

Publisert rundt 9 år siden

Jeg er helt enig med deg Njål. Egypt er ikke selvforsynt med mat og handelen med utlandet går i minus. Prisene på mat har steget globalt og landet har mistet mye av inntektene fra turisme. 

Kommentar #6

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Rart at de fremdeles har en turistindustri

Publisert rundt 9 år siden
Tor-Olav Foss Baldersheim. Gå til den siterte teksten.

Jeg er helt enig med deg Njål. Egypt er ikke selvforsynt med mat og handelen med utlandet går i minus. Prisene på mat har steget globalt og landet har mistet mye av inntektene fra turisme.

At folk ikke vil feriere i det landet er faktisk forstaaelig. Utlendinger og serlig folk fra vesten behandles som dritt, det vet en hver som har besokt Sharm El Sheik, man behover ikke vere rasist for aa ikke ville betale for aa la seg behandler som mindreverdig, la seg svindle paa beste kjeltringmaner, eller utsette for fornermelser som man vet man knapt kan reagere paa tatt i betraktning landet man befinner seg i. Naa har jeg vert i en del land i Midtosten, men den adferden man moter i Egypt maa man lete lenge efter. Jeg kan kant skjonne at den egyptiske turistindustrien har klart aa holde det gaaende frem til i dag, det maa skyldest ene og alene serdeles tolerante turister.

Kommentar #7

Tor-Olav Foss Baldersheim

78 innlegg  1162 kommentarer

Sosial oppløsning

Publisert rundt 9 år siden

Da jeg skrev kommentaren om sosial oppløsning i de ulike landene, så hadde jeg i tankene en del statistikker fra Egypt og Iran. For Egypts del handlet det om seksuell trakassering og de økende skilsmissene, mens det for Irans del handlet om narkotika og prostitusjon. 

http://news.bbc.co.uk/2/hi/7514567.stm

http://www.thenational.ae/news/world/africa/divorce-rate-surges-in-egypt  

http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/this_world/3791889.stm

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere