Verdidebatt

Ro og impulser

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Musikk på øret. Nettavisen i hånda. Avisen ved siden av. 
Ro. 
CSI på TV. Radioresepsjonen på radio.
Alenetid.
Twitter. Facebook. Informasjonsstrømmer uten ende.
Stillhet.
Det er å bestemme over egne impulser. 

Online. Pålogget. Tilkoblet. Tilgjengelig.
De kuleste er de som alltid har en viktig melding å komme med. De som blir lyttet til. 
En kjapp tweet mellom brødbitene. En facebook-oppdatering på bussen.
En kjapp bloggpost til morgenkaffen.
Tusenvis av etterfølgere før buksa er på. Sterke meninger uten å se noen i øynene.
Informasjonsflyten går i 120. 
Gir opplevelse av å være informert. I sentrum.
Muligheten til å påvirke. Være viktig. Bli lyttet til. 
Også på de dagene som er så mørke at det er utenkelig å se noen i øynene.

Virkeligheten designes.
Verden får bare se den siden som er verd å vise frem. 
Ingen ville snu ryggen til om sårbarheten ble avslørt. 
Likevel er det kun glansbildet som vises. 
Samtidig som informasjonsstrømmen slår som små hissige bølger.

Er det virkelig mulig å tenke mens verden raser forbi?
Hvem våger å stoppe helt opp?
Hvem våger å bare tenke? Uten å sjekke facebook først?
Hvem våger å trekke ut pluggen?
Hvem våger å kjenne på egne følelser?
Hvem tåler rastløsheten som kommer når informasjonsstrømmen stopper?

Kanskje det kommer en ny tanke.
Kanskje et problem eller to løser seg. 
Den som våger er kanskje den som også har de beste tweetsa.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt