Verdidebatt

EVIGHETEN

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Venter på oss.

Den er likevel fjern, vi kan ikke ta på den, føle på den, snakke til den. Hvordan kan vi da bli kjent med den. Og vil vi kjenne på den, føle på den, ta på den.

Hvor viktig er EVIGHETEN, er det noe vi tør kjenne på.

Evigheten la Gud ned i våre hjerter, for at vi skulle kunne arve EVIG LIV. Hvor godt er det ikke å komme -hjem- etter en lang reise, eller lang dag. Der finner vi trygghet og ro.

Vi har hørt om Himmelen grønne enger, fuglesang, vakkert landskap, den vakreste blomsterprakt.

Når jeg legger meg for kvelden søker min ånd mot Evigheten, alle spørsmålene, undringen, noen ganger er alt stille, kjærligheten krever ikke, kjærligheten er en gave som gis. Alt dette er flott og vakkert.

Jeg tenker også på hvor viktig det er å se de små ting i livet, være noe for noen, uten krav, kun i kraft av kjærligheten. Kjærlighetens drivkraft til det gode. Takke, se mennesker, gi tilbake det Gud gir oss.

Søskenkjærlighet handler ikke om blodsbånd, men enhet i gjensidig respkt, ønske og vilje til å se, lytte og la Herren føre det tapte -i verden- til seg.

Uten å kjenne på, se på, ta på kan vi ikke vokse.

Perspektivet på EVIGHETEN er ulikt, men den er der og venter på oss. Ønsker vi la oss berøre av den, føle den, våge se på den, anerkjenne den.

Mitt hjerte gråter, når jeg føler godheten, gavmildheten, et møte med et annet berørt hjerte, berørt i nestekjærlighet for sin neste.

Tiden er kort, evigheten Evig, tør vi kjenne på, anerkjenne, hilse på.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt