Verdidebatt

Kjære prester og teologistudenter

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Dere som preker og tar sikte på å arbeide i kirken. Dere skal vite at dere legger igjen et visittkort etter hver gudstjeneste dere har deltatt i.

Dere møter mange ulike mennesker i deres virke.

En bekjent fortalte meg for litt siden om hvordan presten hadde preket ved fetterens begravelse, han hadde på en forsiktig måte forkynt viktigheten av å ha sitt forhold til Gud i orden. Dette hadde gjort henne urolig, og hun sa hun hadde begynt å tenke på om hun kanskje skulle ta et trosvalg, for man vet jo aldri.

En annen bekjent hadde deltatt i en barnedåp og opplevd at faren til det andre dåpsbarnet hadde fått lov av presten til å spille gitar og synge en "muligens egenprodusert" sang i forbindelse med dåpshandlingen.

I etterkant av disse hendelsene som var litt "uvanlige" , fordi de besto av tydelige gudsord, og menneskelig romslighet, ble det samtaler med rom for refleksjon og undrende tro.

Jeg ønsker dere lykke til. Dere er mye viktigere for folk enn dere kanskje av og til tror.

La gleden og alvoret gå hånd i hånd på en troverdig måte, og folk vil lytte. Ikke prøv å gå den liberale syndstillatelsesveien, om den skulle være fristende. Folk er ikke dumme, de skjønner "frieriet" og synes det er patetisk.

Folk vil ha ekte tro, sant engasjement i tillegg til folkelighet som de kan kjenne seg hjemme i.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt