Har Sphinxen et budskap for vår tid?

Det var en forståelse jeg våknet med i dag, som formidlet til meg, at det er akkurat det den har. Den har veldig mye å fortelle oss om til akkurat vår tid. Et dukk i

[  Sphinxens bilder ]

på et googlesøk, stimulerer gjerne fantasien. Men hvor er forståelsen av det vi ser?

Kjell Kristensens bibelforståelse, utlagt på dette forumet, har gitt meg en dyp forståelse av at alle de store profetenes åpenbaringer strekker seg mot det endelige "Målet". - Målet for det enkelte menneske og målet for oss som menneskehet. Dette målet forandrer seg aldri, men mennesket gis ulik veiledning i forhold  til den tid, den tidsalder de lever under. Enhver tidsalder har sin egen nye utfordring, selv om alle utfordringer har vært tilkjennegitt hele tiden.

Den utfordringen som dagens mennesker står overfor, kan være en annen enn den som gjaldt for mennesker i fordums tid. Slik fører disse "menneskehetens lys" / profeter selve sivilisasjonsprosessen fremover. Profetenes lære vil selvfølgelig avvike fra hverandre i forhold til tid og sted, - selv om vi alltid vil kunne kjenne at i sin  essens så er de like -  i alle de store verdensreligionene. Deres hellige skrifter følger etter hverandre, og nye åpenbarere vil alltid anerkjenne de som har kommet forut. Åpenbaringene følger hverandre som en stadig fremadskridende prosess, som aldri lar mennesket være alene, overlatt bare til seg selv.

Evangeliene om Jesus innledet «Fiskenes tidsalder» Dette ser vi tydelig på pavens hodeplagg, Mitraen som er formet som et fiskehode. Jesus ville gjøre oss til «menneskefiskere», få oss opp fra den ubevisste tilstanden vi har i våre følelser, og opp til det bevisste. Dette for at vi skulle evne å kunne «gå på vannet», og beherske våre dyriske følelser. Vann er et bilde på følelser i astrologien.

Men antagonisten / motsetningen til Fisken i Zodiaken er Jomfruen. Hva har dette betydd for troens forståelse hos oss? Det typiske for «Jomfruens tegn» er tjeneste for andre på denne jord.  Jomfruen er et jord - tegn som markerer den horisontale kjærligheten, - den vi skal ha for hverandre i tjeneste.

Men hva da med Sphinxen? Den ligger der med en løvekropp og har hodet til en hersker; - en Farao. Ofte mange trinn opp fra bakken, fra grunnplanet. - Når jeg tenker på at antagonisten til «Vannmannen» i astrologien nettopp er «Løvens tegn», begynner bildet å ta form hos meg.  - Løven er «Skogens Konge», varm og rettferdig med stor omsorg for sine egne barn. Menneskets natur for den nye tiden, et ego som erkjenner og lever med sin «dyriske natur». Men hodet er «en Farao» - en hersker over kroppen.

I "Vannmannens tegn" gjenkjenner jeg bildet på "Livets vann", der dette "vannet", "den nye vinen", ånden, tilflyter oss «ovenifra», fra vår Gud.  Mens vi selv lar det flyte gjennom oss og gi oss liv, samtidig som vi kontinuerlig lar det renne ut over markene, for å gi liv til alt som lever på jorden. Er dette et bilde på den tiden vi nå nærmer oss?

Trinnene opp til Sphinxens hode må være selve «Veien»! Den veien  vi er bedt om å ta fatt på - vår personlige utviklingsvei! Utviklingsveien for den enkelte, som de hellige skrifter alltid har gitt veiledning om. Men vel også for samfunnet, slik vi nå har tenkt «endetid»?  Ikke jordas ende, men slutten for «Fiskenes tidsalder». Vi holder på å gjøre oss klare for en ny tidsalder – Vannmannens tidsalder. Men enda har vi ikke forståelse for dette «nye livet» som berører alle mennesker på jord, med sine voldsomme rystelser.

Hva er utfordringen for den tid vi lever? Jeg mener dette handler om å erkjenne denne vår menneskehetens enhet, alle profeters enhet og til syvende og sist Guds store enhet.

De som virkelig vil være med inn i denne tidsalder, bør ikke støtte seg til falske herlighetsforkynnere fra USA, men iherdig selv prøve å finne svaret om hvem Gud har sendt som profet for den tid akkurat nå vi lever i? Bare Han kan gi den helt rette veiledningen for den tiden vi lever i med sine skrifter. For det handler fortsatt om det evig aktuelle for mennesket – å selv gå hele «Veien» – eller bli tvunget til det gjennom lidelser.

Vi er kjent med at antikrist, antagonistens, løvens, ja «Dyrets» egne krefter vil herje i tiden før «Vannmannen» /Faraoen bestiger  tronen. De som vil måtte herske i verden, når nå pavens tid som som Kristi hode tar slutt, blir å betrakte som et nytt hode av Kristi egen ånd. De må velges av dem vi kan gjenkjenne at har gått ydmykt opp alle trinnene opp til hodets egen herlighet.

Handler det om å gjenkjenne profeten for den tid i lever? Handler det om eventyret:

"Vil du verra med så heng på"?

Med vennlig hilsen mette