Verdidebatt

Personlig nytteverdi i troen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vi som tror Jesus Kristus, Veien, Sannheten og Livet blir frelst fra synd og for oss jordboere i dette enorme univers er vi på mange måter helt alene, og vår tro er alt vi har.

På denne jord myldrer det av tilbud, kulturer i fleng som kan fenge mange hjerter, sport, musikk, kunst, lotto, skrekkfilmer, pornofilmer, spenningsfilmer som underholder mennesker med drap og svik, løgn og bedrag, storslått natur, enorme byer og bygninger, mat, butikker, materielle utfordringer, sminke, gull, diamanter, smykker, biler, ære, stolthet, berømmelse og alskens religioner og rusmidler for å ha ett håp og litt fred. Et mylder iblant myldrende mennesker som fylles over randen av informasjon. Når vi kommer til stykket er vi, verdens befolkning ett folk som er totalt forvirret som kjemper mot hverandre i ett rotterace, dø/ tie eller forsvinn, Jeg først. For alt det er verd kjemper vi for vårt liv i og med det vi har, og er med det hoderystende vettskremt hverandres tro og mangel på tro.

Tenk over det men mist ikke troen, mist ikke håpet og fremfor alt mist ikke troen på kjærligheten.

Kjærlighet. Hva er det med troen på Kristus som frelser fra synd, altså lovbrudd og lovbrudd er jo noe som tråkker på vår nestes tanker og følelser. Hvor er denne grense for hva vi kan og ikke kan? Ja, grensen er definert ved de Ti Ord som alene står skrevet i 2. Mosebok og 5. Mosebok men i vår tilværelse er det vanskelig å se denne grense for vi forstår livet slik vi ter oss i livet som her er. Verdens ånd lar seg ikke påvirke av moralen i de Ti Ord, for det første lar ikke verden seg påvirke av de fire første bud som har med folkets individuelle forhold til Gud å gjøre. Verden har sine egne formulerte "ti bud". Med andre ord er ikke Gud folkets lærer, en annen ånd er det. For det andre bedrar verdens befolkning hverandre med de seks siste bud daglig, konstant. Kjærlighet er å ta hensyn i det daglige liv at det Er en Skaper med oss til enhver tid, for vår skyld. Det er å være ydmyk og å lytte til hva som er rett å gjøre i forhold til vår nestes ve og vel.

Veien Han har gitt oss er å vandre hellig som Han vandret hellig. Han sier vi er Tempelet Han skal bo i og Tempelet inneholder Lys og det inneholder Brød fra Ham. Jesus sier Han er Livets Brød og Han sier at i GT står det skrevet om Ham, det samtidig som Han skal lyse opp ordet i oss. Å leve ydmykt daglig i henhold til Tempelet i GT er livsviktig, bare i ett slikt hellig liv kan vi høre og lære av Ham, bare slik kan Han stadig helliggjøre oss og rense oss fra våre verdslige forhold. Det er Han som lærer oss Kjærligheten og det kun på Hans vei. Prester og guruers veier fører bare til håpløshetens veier, for Gud selv inviterer deg personlig in til Ham. Med andre ord skal det ikke være noen imellom deg og Gud, om noen er der så snylter de på deg og tar troen i fra deg, ja de tar livet i fra deg.

Om vi i vår tro ikke finner behag i å vandre i henhold til Hans smale sti tenderer vi alltid til å skape oss en egen vei som bringer verden med oss inn til himmelen. Vis Gudfryktig karakter og beskytt deg med den metodikk Gud har gitt oss via Kristus, forkast ikke Frelsen/ Veien og Sannheten fordi nytteverdien ikke er i ett med hva Du og verden vil.

Må Herren velsigne deg, og ha en velsignet Sabbat!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt