Bær da omvendelse som svarer til frukten:

"Bær da frukt som svarer til omvendelsen"... Dette er rettet til den og de som allerede mener seg å ha en positiv Gudsrelasjon. Og man kan med rette istemme at det er en relevant oppfordring, uansett tid og sted. Flere tekster i NT og GT påpeker da også det samme.

Men man bør være forsiktig med å blande kortene her: Å konsentrere seg for meget på frukten - sier intet om noen reell omvendelse - det kan nemlig være uegentlige handlinger motivert ut fra annet enn reell og genuin tro: Hvilket også advares sterkt mot av Kristus. Om man er i et miljø, gjerne kirkelig, og der daglig presenterer- og konsentrerer seg om det som for mange oppleves som søt frukt... Nemlig kos, gode gjerninger, tilhørighet, aksept og gode ord: Betyr da dette alene nødvendigvis at en genuin omvendelse har skjedd?

Fra gamle dagers "forberedende" vet vi at selv om trappen er våt når det har regnet, så innebærer ikke det at det nødvendigvis har regnet om man finner en våt trapp. Det kan m.a.o. naturlig nok være en rekke andre årsaker til at trappen er våt. Og på samme måte: Om en omvendelse viser seg i frukter, så betyr ikke det at frukter alene er en illustrasjon på at omvendelse har funnet sted.

Både den som kaller seg troende, uansett ståsted, og naturlig nok ateisten vil selvsagt med rette hevde at gode frukter er en selvfølgelighet som ledd av det paradigme vedkommende befinner seg hjemme i. Sistnevnte vil da også helt legitimt påpeke at de frukter som han bidrar til har samme verdi som de troendes; han trenger da heller ingen Gud for å yte , vil vedkommende mene.

Ropet fra de kristne profeter i dag bør altså i dag også, paradoksalt nok også lyde slik tittelen lyder i ny og ne, ikke minst i forhold til en utflytende og så og si substansløs liberalteologi, men også i forhold til alle andre teologiske retninger:

"Bær da omvendelse som svarer til frukten"! Her har forkynneren en formidabel pedagogisk utfordring til den som er tilfreds med status quo, både i forhold til den som mener seg troende - og ikke minst i forhold til ateisten.

Poenget er altså for den troende at omvendelsen er dog det primære, selv om frukten alltid avslører om denne omvendelsen er genuin. Men kan man godt avleses i å ha gode frukter uten å ha en positiv gudsrelasjon.