Verdidebatt

Ondskap søker ideologi?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Nå er rettsaken for alvor kommet i gang, med monsteret i tale. Gruen rykker i mot på nytt. Bare det å se fremtoningen og lese en del av forklaringene. Det nærmest setter seg i kroppen og pulsen banker stresset.

Ennå er det tre måneder igjen, men alt nå begynner det å dannes et inntrykk hos meg at det så kalte "politiske budskapet" kun er staffasje og pynt.

Der han sitter og blir spurt ut om ulike tema fra sitt eget liv svarer han med løgn, overdrivelser og unnvikelser. Gjelder samme fenomen for det høyreekstreme hos ham også?

Jeg vil ikke se bort fra muligheten for at så er tilfelle. I sin "forretning" drev han med falskneri. Tilsvarende er hans kompendium er klipp og lim fra andre. Ser en på det han selv har skrevet, så synes det å være en mangel på koherens, noe som i mye mindre grad er tilfelle hos noen av hans ekstreme ideologiske idoler, med Fjordman som det viktigste eksempelet.

Kanskje spørsmålet mer om hva det var som gjorde at han ble tiltrukket av dem, snarere enn om det var ideologien som drev ham videre?

Jeg tror i hvert fall selv, at dette først og fremst handler ondskap som middel til selvhevdelse. I den sammenheng er enkelte ideologier langt mer egnet enn andre, så han fant nok det han lette etter, men var politikken den underliggende årsaken? Eller var den mer et påskudd som muliggjorde det som lå der latent?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt