Jesu påske. Fortsettelsen!

Vi har nå fulgt Jesus gjennom påskefortellingen fra palmesøndag til påskedag. I fortsettelsen står det om hvordan Jesus viser seg flere ganger for disiplene i ukene etter.

Jesus tegner i denne tiden opp for disiplene den store sammenhengen om sin død og oppstandelse. Han åpner deres forstand så de kan forstå skriftene: ”Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. Dere er vitner om dette.” Han sender dem altså ut til en oppgave som enda ikke er fullført på jorden. Nå er det misjonens tid. Han lover dem at de skal bli utrustet med kraft fra det høye for sitt store oppdrag.

Men hvorfor viser ikke Jesus seg for alle mennesker? Hvorfor bare for denne lille krets av tilhengere, og senere for Paulus? Riktignok står det også at han en gang viste seg for over fem hundre mennesker på en gang, og at de fleste av dem fortsatt var i live da det ble skrevet ned. Underforstått: ”Dere kan bare gå og spørre dem!” Men kunne han ikke bare ha vist seg for alle mennesker og overbevist dem om sitt nærvær og sin seier? En av hans disipler hadde tidligere spurte om dette: ”Herre, hvorfor skal du åpenbare deg for oss og ikke for verden?” Jesus svarte da: ”Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham.” I dette svaret ligger nøkkelen.

Det er et paradoks at den allmektige Gud ikke kommer med makt. Han har valgt en annen måte. Han ble født i enkle kår som et forsvarsløst menneskebarn. Se for deg de små barnefingrene! Han gjorde seg til tjener fremfor å herske. Han lot seg utlevere til fornedrelse og lidelse og til døden på et kors. Han forteller oss om sin oppstandelse gjennom alminnelige mennesker, de øyenvitnene han valgte å vise seg for.

Guds mål med oss er ikke å vinne diskusjoner om sin eksistens. Hans mål er å vinne våre hjerter.

Jesus kunne saktens ha bevist for oss at han er til, og at han lever. Men hva så? Ethvert trosbevis, hvor overveldende det enn måtte være, er unyttig og forfeilet hvis det ikke fører til hjertets hengivenhet. Derfor valgte ikke Jesus maktens og demonstrasjonenes vei. I stedet kommer han med sin selvhengivende kjærlighet - for å vinne vår.

Selve påsken er snart over. Til gjengjeld har vi gått inn i ”påsketiden”, som varer helt til pinse. I denne tiden nøyer vi oss ikke med å huske fortellingen om det som skjedde – om Jesu påske dengang. Vi vil fortelle hverandre om Jesu nærvær nå.

Dette er Jesu løfte, og samtidig vår kristne bekjennelse: at han er nær ”hos alle som kaller på ham, alle som kaller på ham i sannhet”.

Han sier: ”Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.”