I stedet for Kristus

Hebr 3,19 Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.

Hebr 4,2 For det glade budskap er og forkynt oss, likesom for hine; men ordet som de hørte, blev dem til ingen nytte, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det.

Her snakker Paulus om Israel ved Sinai, han sier at Israel ikke kom inn til Ham på grunn av mangel på tro. Paulus sier at de fikk det samme evangeliet, de gode nyheter som vi har fått men at de ikke lot sine følelser falle for disse gode nyheter. De valgte å ikke tro det, på tross av.

Ser vi på hva som skjedde på Sinai så kan vi se at de selv ikke ville møte Herren men de sendte Moses, de sendte sine mellommenn i stedet for at de selv skulle stå redelig til ansvar for seg selv. Mens Moses og andre var der oppe lagde de sin egen avgud for liksom å være nær allikevel. Avguden var gullkalven som en erstatning på Guds nærhet.

Ett direkte brudd på det 2. bud, her gjengitt.

2 Mos 20,4-6 Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede eller nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. 5 Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater mig, 6 og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud.

I dag har Kirken i sin vantro og egenrettferdighet fjernet dette bud så man allikevel kan tilbe avguder lovlig. Det er ikke noe annet enn mangel på tro man kan være vitne til om man ser på Kirkens veier. Det Herren løste den manglende tro hos sine på var å ikke vandre med de men lot de få spille ut sin vantro så du kunne la seg vende om til Ham til slutt. 40 år etter Sinai kom de inn i Israel men også der valgte de bort Herren ti fordel for sin egen Mellommann og Konge. Kongedømmet Israel ble en realitet og dette Israel er ikke Guds vilje men menneskets krav om egenkontroll.

1 Sam 8,7 Da sa Herren til Samuel: Lyd folket i alt hvad de sier til dig! For det er ikke dig de har forkastet, men det er mig de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem.

1 Sam 8,10 Så sa Samuel alle Herrens ord til folket som krevde en konge av ham.

Kirken har i dag sin konge igjennom Pontifeks Maximus som Israel sverget sin trofasthet imot langfredag for 1982 år siden. På samme måte har Pontifeks Maximus kuppet Kristennavnet ved hjelp av å gi sine hedenske avguder kristne navn. Man har også endret Guds ti moralske bud og tider Gud har satt. (Luther med alle de andre protestantiske forfedre avslørte Antikrist her, se Dan. 7:25, i dag er det atter igjen glemt.) Det har man gjort i myndighet ved å si at Jesus ga dem denne rett igjennom Simon Peter og Simon Peter sier de er den første Pave. Vanvidd, ja det er bra sikkert.

Joh 19,15 De ropte da: Bort, bort med ham! Korsfest ham!

Pilatus sier til dem: Skal jeg korsfeste eders konge?

Yppersteprestene svarte: Vi har ingen annen konge enn keiseren.   

Matt 16,15-20 Han sa til dem: Men I, hvem sier I at jeg er?

Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn.

Og Jesus svarte og sa til ham: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! for kjød og blod har ikke åpenbaret dig det, men min Fader i himmelen. Og jeg sier dig at du er Peter; og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Og jeg vil gi dig nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen. 

Da bød han sine disipler at de ikke skulde si til nogen at han var Messias.

Poenget her er altså at Peter har forstått at hans bror Jesus er Messias, med andre ord er mennesket Jesus kjød men også Gud. Så Pontifeks Maximus sier at han er Peters etterfølger, istedet for Jesus Kristus , har med det rett til å endre Guds bud og tider og at han er her Israels konge og kristenhetens konge. Gud må i realiteten bøye seg for Pontifeks ord.

Litt av en Mellommann for de kristne". La oss håpe at mennesket snart klarer å løsrive seg fra denne humanistiske hedeneske forkastelige tradisjon. For den forsøker å kuppe frelsens vei.